I dag, på 8.mars, feirer vi den internasjonale kvinnedagen. Kvinnedagen har vært en dag for markering av kampen for likestilling og kvinnesak. Arbeidet med kvinners rettigheter og samiske rettigheter er bygget opp omkring samme grunntanke; at likebehandling ikke alltid gir likhet, og at gjensidig solidaritet er viktig. 

Likestillingsutfordringene i dagens norske og samiske samfunn er vanskeligere å få øye på enn de var da kvinnedagen ble stiftet. Det betyr ikke at de ikke finnes, og det betyr heller ikke at det ikke kreves samfunnsengasjement og politiske virkemidler for å sikre likestilling. I deler av våre samfunn, slik som i det norske næringslivet, er det for eksempel langt mellom de kvinnelige topplederne. Samfunnsdebatten er likevel endret, og handler i dag ikke bare om kvinners rettigheter og muligheter, men også om menns rettigheter og plikter for eksempel innenfor familiepolitikken. I de samiske samfunnene ser man kanskje at de største forskjellene mellom kjønnene er knyttet til utdanningsnivå og yrkestilhørighet. Har det noen konsekvenser for våre lokalsamfunn? Det vet vi for lite om i dag.

Kvinnedagen er en internasjonal solidaritetsdag, og i andre deler av verden er det betydelig lettere å få øye på urettferdig fordeling av makt og verdier mellom kjønnene. I dag utføres fortsatt den største delen av arbeidet i verden av kvinner, men kvinner eier likevel mindre enn 1 prosent av verdens verdier. Kvinners rettigheter, muligheter og frihet er sterkt begrenset i mange deler av verden. Den største enkeltutfordringen er fortsatt vold mot kvinner og barn, og spesielt vold i forbindelse med krigshandlinger som vi vet rettes mot kvinner, men også rammer deres familier og lokalsamfunn. La oss ikke glemme dette på kvinnedagen!

---------------

Sámegillii / På samisk