Nedenfor gjengir vi høringsbrevet som IBSS har sendt til Skånland kommune samt Fylkesmannen i Troms sin utdanningsdirektør 3. februar i år hvor IBSS blant annet påpeker det svært beklagelige i at høringsmuligheten ikke har vært gjort kjent for lokale samiske foreninger og interesser. IBSS levere ellers en fyldig uttalelse i sakens anledning og arbeider ufortrødent videre for samisk skoletilbud i regionen.

----------

IBSS/NSR viser til høringsdokument 300112 som er gjort kjent for noen høringsinstanser, men som ikke er gjort kjent for sameforeninger og samiske institusjoner i Skånland/Evenes-området, ei heller til Sametinget/ Sametingsrådet. Dette er meget beklagelig og høyst besynderlig da saken berører nedlegging av en skole som ligger i de markasamiske bygdene i Skånland/Evenes – m.a.o. midt i et kjernesamisk område. IBSS/NSR retter derfor en klage både til Skånland kommune og Fylkesmannen i Troms om at høringsdokumentet med de alvorlige konsekvenser som innholdet innebærer på sikt for den markasamiske kulturen, ikke kan regnes for å ha bli gjort behørig kjent for alle berørte parter.

Uttalelse: Vátnjavári skovlá / Boltås skole må bestå som et viktig samisk fyrtårn i Skånland

IBSS vil på det sterkeste fraråde nedlegging av Vátnjavári/Boltås skole. Vátnjavári/Boltås skole er svært viktig både for vedlikehold og utvikling av samisk språk. Skolen er det siste skolestedet i markebygdene i Skånland/Evenes.  Alle andre markebygdskoler er nedlagt og vi ser at nedlegging av skolene fra de samiske bygdene Sandmark og Saltvatn ikke medfører til tilflytting til bygdene. Bygda Sandmark er nestet helt avfolket, mens bygda Saltvatn er på vei til å lide samme skjebne.

60 % av elevene på Boltås skole har samisk

På Vátnjavári/Boltås skole undervises det i samisk på alle nivå. 60 % av elevene på skolen har samisk i sin fagkrets. Interessen for og motet til å bruke samisk er økende. På skolen merker man det ved at antall elever som velger samisk, øker og at samisk høres og ses i skolens hverdag. For elevene med samisk er det trivelig og godt å være en gruppe. Det er tungt å være alene om samiskopplæring.

Den kulturelle delen av skolen i nærmiljøet er også verd å nevne. Skolen er et samlingssted for bygda, og virker således positivt på og har vært en støttepilar i barnas identitetsforvaltning i et flerkulturelt miljø. Vårt lokale samiske miljø har opplevd skolen som en positiv del i arbeidet for å synliggjøre og alminneliggjøre det samiske. Mange opplever at skolen har gitt dem god bør i deres eget arbeid med å bli samiskspråklig.

Vátnjavári skovla/Boltås skole er den eneste skolen med samisk skiltning

Omtrent for ti år siden, i tiden omkring Samefolkets dag, diskuterte den ene og den andre lokale kommunestyre samiske veiskilt og institusjonsskilt på oppfordring fra vår sameforening. Kommunepolitikere fant det ene kreative argumentet etter det andre for å forklare sin motstand mot samiske skilt. På Vátnjavári/Boltås skole er det samiske navnet på skolen synliggjort på skilt. Det er bare Vátnjavári/Boltås skole som har samisk navn synliggjort på skilt til tross for at Skånland kommune har et positivt vedtak om samisk skiltning på alle skolesteder. Dette har medført til at det samiske navnet er alminneliggjort i offentligheten. Vi trenger Vátnjavári/Boltås skole som skolested i Skånland både som hjelp i statusheving av språket og i alminneliggjøring av samisk språk i vår flerkulturelle nærmiljø.

Behovet for samisk språkkompetanse

IBSS viser til Skånland kommunes brev til Kunnskapsdepartementet av 13.05.11 der Skånland kommune har vektlagt behovet for samisk språk og behovet for samiskopplæring utenfor samisk språkforvaltningsområdet:

Kommunene i regionen har en rekke institusjoner og aktiviteter som forutsetter personell med ferdigheter i samisk språk på ulike nivå. Lavangen og Tysfjord er allerede innenfor forvaltningsområdet for samiske språk. Evenes og Skånland er i ferd med å beslutte innlemmelse i forvaltningsområdet for samiske språk. Dette stiller også krav til kommunene om å utvikle ferdigheter i samisk språk på ulike nivå i egen organisasjon. I et langsiktig perspektiv vil behovet for personell med ferdigheter i samisk språk være av et betydelig omfang.

Skånland ligger foreløpig enda utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Samisk språk er i en meget sårbar situasjon. Skånland kommune må ta ansvar for å imøtekomme opplæringsbehovene i samisk miljø som samiske elever utenfor forvaltningsområdet for samisk språklov har, slik at også vi som bebor de tradisjonelle samiske områdene med få og helhetlig samiskopplæring der skolemiljøet som helhet inkluderer den samiske dimensjonen.

Skånland har ansvar for et sammenhengende samiskopplæring i et 10–årig utdanningsløp

Man må også huske Grunnlovsparagrafen som forplikter norske myndigheter, i dette tilfellet kommunen, å se til at samene får utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv. Vi mener at dette er særlig viktig i et område hvor man knapt finner statlige samiske institusjoner.

I høringsdokumentet nevnes samfunnsperspektivet – MEN høringdokumentet sier ingenting om konsekvensene med nedlegging av Vátnjavári skovlá/Boltås skole. I høringsdokumentet er det det økonomiske perpektivet som får mest plass, mens samfunnsperspektivet blir belyst i svært liten grad

IBSS ber Skånland kommune redegjøre for kommunestyret samfunnsperpektivet ved nedlegging av Boltås skole.Vi kan ikke se at hensynet til samiske kulturbærere er nevnt i det hele tatt. Vil hensynet til samiske kulturbærere bli ivaretatt ved å flytte elvene fra markebygdskolen til sentralskolen. Kan Skånland kommune sannsynliggjøre dette i så fall? Hvordan ivaretas dette perspektivet i dag på sentralskolen, og hva med planer videre framover?