Åpningen av den sjette Arctic Frontiers-konferansen gir anledning til refleksjoner over norsk nordområdepolitikk. Konferansen ble etablert som et svar på behovet for møteplasser for politikere, akademikere og næringsliv, med det nye fokuset på nordområdene. I den norske nordområdepolitikken har man hatt en relativt høy bevissthet om urfolks tilstedeværelse i nord, men dessverre har dette sjelden noen reelle konsekvenser for realpolitikken i viktige samfunnssektorer.

 Regjeringa har nylig lagt fram en ny nordområdemelding. Norske Samers Riksforbund (NSR) er fornøyd med at det er et visst fokus på urfolksdimensjonen i nordområdemeldinga. Regjeringa har tilsynelatende tatt inn over seg det ansvaret de har for å sikre utvikling av samiske næringer og kultur. Anerkjennelsen av samisk kunnskap om natur, miljø og tradisjoner som noe verdifullt som kan tas videre i nordområdesatsingen gir grunn til optimisme. Det stiller store krav til å følge opp den utfordringen at klimaendringene vil kunne stille de samiske naturnæringene både på land og til havs overfor nye utfordringer. Det forplikter Regjeringa å følge opp ord med konkrete handlinger.

Regjeringa fremhever i meldinga at det i en helhetlig ressursforvaltning inngår beskyttelse av grunnlaget for urfolks næringer, språk, kultur. Det vektlegges også at tradisjonskunnskap og arealer til reindrift er viktig. Da blir det et stort paradoks at vi i behandlingen av saken om kystfiskeutvalget erfarte at man ikke var villige til å anerkjenne sjøsamenes historiske rett til fiske langs kysten. Da oppstår det store spørsmål om hva Regjeringa nå mener når de fremhever at de har et ansvar for å sikre den tradisjonelle utøvelsen av sjøfiske og laksefiske.

I meldinga oppgir Regjeringa at det ved økt næringsaktivitet som berører urfolks interesser, skal skje på en balansert og miljømessig bærekraftig måte, og i tett dialog mellom næringsaktører, myndigheter og representative urfolksorganer. I den sammenheng blir kontrasten stor når vi ser den overkjøringen som landbruks- og matdepartementet har drevet i forbindelse med omorganiseringa av reindriftsforvaltninga.

Vi merker oss at Regjeringa peker på at man som del av nordområdestrategien skal sikre nødvendig deltakelse fra urfolksorganer i prosesser og beslutninger som berører urfolk. Regjeringa vil presentere en egen strategi for mineralnæringen i 2012. Det fremgår av meldinga at man har et mål om økt kartlegging av mineralressursene i nordområdene. I et samisk perspektiv må det fremheves at Stortinget vedtok en minerallov som ikke holder folkerettslig standard. Det viser at det er langt fra plan til praksis.

 En foreløpig konklusjon er at Regjeringas Nordområdemelding lover mye, men det kan reises spørsmål ved den reelle viljen til å leve som man lærer. Dette gjelder også på energifeltet, som nettopp er tema for årets Arctic Frontiers. Det knyttes store forventinger til petroleumsvirksomheten i nord. Da er det bekymringsverdig at ikke en gang Sametinget gir uttrykk for at dette er virksomhet som gir utfordringer og muligheter for urfolkene i nord. Etableringer av kraftlinjer og rørledninger planlegges for at de arktiske ressursene skal tilgjengeliggjøres, vindmølleparker etableres i reinbeiteområder. Utnyttingen av den arktiske energien skal også gi rom for en planlagt industrialisering av nordområdene. Hvor ble det da av de vakre ordene om sikring av urfolks næringer og anerkjenning av urfolkskunnskap? Hvordan vil Regjeringen balansere det globale behovet for energi fra nord, der fred, stabilitet og sikkerhet råder, med de økonomiske, sosiale og kulturelle behovene urfolk og øvrige samfunn i nord har?

NSR har tidligere tatt til orde for at det må foreligge etiske urfolksstandarder i bunnen for oppstart av industriell virksomhet i nordområdene. Derfor bifaller vi at Regjeringa varsler at en av prioriteringene videre vil være å starte arbeidet med å utvikle etiske retningslinjer for økonomisk virksomhet i nord. Det er på høy tid at Norge setter av tid og ressurser til å veve båndet mellom optimismen over industri- og kunnskapsutviklingen i nord og urfolks behov for å sikre og utvikle sine næringer, kultur og kunnskap for fortsatt eksistens i fremtiden.