Om Sametinget og kvenene: I NRKs Brennpunkt-program "Førsteretten" ga sametingspresident Egil Olli uttrykk for at sametingsrådet mener at kvenene snakker finsk. Det kunne og framstå som at sametingsrådet har utarbeidet en offisiell politikk overfor kvenene, blant annet med tanke på hvilken status kvenene burde ha i forhold til den politikk sentrale myndigheter fører ovenfor kvenene. NSR ber derfor om en avklaring på hva sametingsrådets holdning til kvensk språk er samt hvilken holdning og politikk sametingsrådet fører overfor kvenene.

Svar fra sametingsrådet: Vi erkjenner at denne saken, på vegne av sametingspresidenten, ikke ble godt nok forklart i NRK Brennpunkt-programmet ”Førsteretten”, som ble sendt 15. november 2011. Jeg beklager dette, og erkjenner at sametingspresidentens svar ga et feil bilde i forhold til kvenene. Sametingsrådets politikk i forhold til kvener er at kvener er offisielt anerkjent som nasjonal minoritet og at det kvenske språket er anerkjent som et minoritetsspråk i Norge. Kvenene er offisielt anerkjent som nasjonal minoritet i og med Stortingets ratifikasjon i 1999 av Europarådets rammekonvensjon for vern av nasjonale minoriteter, før det, i 1993 har også Stortinget ratifisert Minoritetsspråkpakten hvor det kvenske språket er anerkjent som et minoritetsspråk i Norge. Sametingsrådet støtter dette fullt ut. Sametingsrådet har støttet kvenene i en del saker, og rådet ser at det er naturlig å gjøre dette da det er høvelig å gjøre det, og ellers også om det er behov for vår støtte.

Om Sametingets holdning til forskning på samiske levninger: I det samme Brennpunkt-programmet ga sametingspresident Egil Olli uttrykk for sitt syn på forskning på samiske levninger. NSR spør om president Ollis syn også er Sametingets offisielle syn? NSR spør og om det medfører riktighet at presidenten fikk manuskript til reportasjen til gjennomsyn på forhånd og godkjente dette, slik det påstås i avisa Ságat 19. november.

Svar fra sametingsrådet: Sametinget har ingen etablert forvaltningspraksis på søknader om DNA-testing av skjeletter fra samiske graver da vi foreløpig ikke har mottatt noen slike søknader. Sametinget er ikke imot et forskningsfelt på generelt grunnlag. Av Sametingets behandling av andre søknader har det vært uttrykt skepsis til etnisk identifisering på grunnlag av skjelettmål, inkludert hodeskaller. Sametinget forventer at søker har kjennskap til det moderne etnisitetsbegrepet, og har et reflektert forskningsetisk ståsted. På samme måte vil heller ikke etnisk identitet la seg avlese av gener (noe som for øvrig er allment erkjent i samfunnsvitenskapelig forskning). Om søknader om genetiske undersøkelser av samlingen skulle kommer, vil Sametingets svar avhenge av det eventuelle forskningsprosjektets faglige kvalitet, kunnskapsmessige nytte, teoretiske og metodiske tilnærming og forskningsetiske standard. Sametinget fatter sin beslutning etter at Skjelettkomiteen under De nasjonale forskningsetiske komiteer har vurdert prosjektet, og legger stor vekt på komiteens anbefaling. Til saken kan det også opplyses om at Sametinget ikke har tatt avstand fra DNA-forskning. Imidlertid er vi av den oppfatning at etnisk identitet ikke lar seg avlese av gener. Rådet kan også informere om at vi vil inn i prosessen ved revidering av bioteknologiloven. Loven er nå i en evalueringsprosess i Helse- og omsorgsdepartemenet (HOD).