Nedenfor følger NSRs høringssvar i sin helhet. Høringsbrevet var sendt fra Sametinget 29. juni og hadde svarfrist 1. september 2011. Helt nederst finnes lenke til høringssvarene fra Nissolbmojoavku, Arbeiderpartiet, Samenes folkeforbund, Sámi fitnodatsearvi og Sámi NissonForum.

Innledning

Norske Samers Riksforbund (NSR) hilser en gjennomgang av beregningsregler og tildelingskriterier for tilskudd til samiske organisasjoner velkommen. NSR er tilfreds med at berørte parter er invitert til å gi innspill til Sametingets høring vedrørende endring av tilskudd til samiske organisasjoner, en sak som er grunnleggende viktig for NSR som samisk hovedorganisasjon da organisasjonen får sin faste driftsstøtte utelukkende fra Sametinget.

Denne høringsuttalelsen vil i all hovedsak dreie seg om høringsnotatets kapittel om samiske hovedorganisasjoner. NSR er i dag en av to organisasjoner som mottar støtte over denne posten.

Eksisterende regelverk i frivillig-Norge

På generelt grunnlag vil man først informere om at Norske Samers Riksforbund som organisasjon i tillegg til å motta organisasjonsstøtte fra Sametinget også fra år til annet mottar støtte til NSRs barne- og ungdomsarbeid fra Fordelingsutvalget[i] og fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner[ii] (LNU). Utløsning av støtte herfra har vært avhengig av antallet barne- og ungdomsmedlemmer i NSR. Disse to organene håndterer tilskudssforvaltning av organisasjonsstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner og barne- og ungdomsavdelinger av hovedorganisasjoner i Norge og har over årtier utviklet systemer og regelsett spesielt for slike tilskudd. Disse systemene har mange ganger gjennomgått revideringer der forvaltningen har vist seg å ikke møte frivillighetens behov for forutsigbarhet og klarhet i kravene til utløsning av støtte og rapportering, på samme vis som forvaltningen har måttet tilpasse regelverket til det faktum at man forvalter store summer offentlige midler og at disse midlene krever redelighet og oversiktlighet i mottaker- og brukerleddet. NSR har over mange år rapportert til disse organene.

Harmonering av ulike regelverk

Norske Samers Riksforbund mener Sametinget bør søke å samordne sine regler for utløsning av støtte til å harmonere med grunnreglene til Fordelingsutvalget og LNU. Fordelingsutvalget er underlagt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) og forvalter midler over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) budsjett. LNU er både en interesseorganisasjon og et forvaltningsorgan og forvalter midler fra blant andre Kultur- og kirkedepartementet, Utenriksdepartementet, Norad, Norsk Tipping og BLD.

LNU og Fordelingsutvalget har ikke samme inngangsnøkler til støttemottak, men opererer begge med samme krav til størrelse på medlemskontingent (minimum kroner 50) og samme krav til revisjon av medlemstall og håndtering av medlemstregister og medlemsinformasjon. De har begge utfyllende regler for dokumentasjon av aktivitet og krav til demokratisk oppbygging (organisering) hos støttemottaker.

En harmonering av reglene ville, slik NSR ser det, være til organisasjonenes fordel, da man ville fått tilnærmet ett sett av regler å forholde seg til. Til Sametingets fordel ville det være å få opprettet et sett med kriterier og regelverk som er vel etablerte for dette formål. NSR har verken hos LNU eller Fordelingsutvalget støtt på regelsett som ikke har harmonert med slik en samisk hovedorganisasjon opererer i organisasjonslivet.

Det ville være å gå for langt å peke på hvilke definerte regler en slik harmonisering burde skjele til, men som eksempel kan vises til at Fordelingsutvalget og LNU gjennom sine retningslinjer til revisjon av medlemstall ikke har noen krav til å se medlemslister, men har derimot strenge og helt entydige krav til hvordan en revisjon skal foregå og hva revisjonen skal kreve av opplysninger om medlemmene og hvordan kontingentbetalingen har funnet sted. Videre gjennomfører Fordelingsutvalget fysiske besøk til kontorene til alle nye støttemottakere, samt at et representativt utvalg av støttemottakende organisasjoner blir kontrollert gjennom besøk (som gjerne kan finne sted et gitt antall år etter støttemottak). Ordningen kan sies å være basert på tillit. NSR mener for øvrig at et medlemsskap er personlig og et forhold mellom den som tegner medlemsskapet og den aktuelle organisasjonen, og at det ikke finnes grunnlag for å på generelt grunnlag skulle kreve medlemslister framlagt.

Konkret i forhold til høringsnotatet betyr dette at Norske Samers Riksforbund støtter regelen om at en hovedorganisasjon skal ha minst 500 betalende medlemmer, men at kontingenten harmoneres med nasjonalt regelverk, og settet til minimum kroner 50 pr. år. I forlengingen av at NSR mener at samiske hovedorganisasjoner i størst mulig grad selv må få definere egnet organisasjonsform kan man ikke støtte kravet til et minimum antall medlemmer i hvert lokallag eller et maksimum antall lokallag i hver kommune. NSR ser poenget med at medlemmene bør være tilknyttet lokallag da det er lokallagene som utgjør fundamentet i en organisasjon, men NSR ser ikke at Sametinget kan diskvalifisere et medlemsskap med bakgrunn i antallet medlemmer eller lokallag.

Aktivitetstilskudd og basistilskudd

Norske Samers Riksforbund stiller seg bak at høringsnotatet ikke lenger opererer med tak for størrelsen på aktivitetstilskuddet en organisasjon kan motta, slik det fremkom i beregningsreglene for Sametingets budsjett for 2011. NSR kan støtte at det settes et tak for basistilskuddet, slik det også fremkommer i høringsnotatet, men mener at størrelsen på dette taket ikke trenger å fremkomme i tilskuddets retningslinjer. Det vil være hensiktsmessig at man i budsjettbehandlingen kan regulere dette taket i takt med tilkomst eller frafall av støtteberettigede organisasjoner.

Direkte tilskudd

Forslaget om at tilskuddet endres fra søkerbasert ordning til direkte tilskudd stiller Norske Samers Riksforbund seg bak. NSR mener at målet for ordningen bør være å la de samiske hovedorganisasjonene – som representanter for det sivile samiske samfunn og den samiske frivilligheten – få muligheter til å utvikle seg parallelt med det samiske offentlige samfunn og dets forvaltningsorganer. De samiske hovedorganisasjonene bør fristilles i forhold til å definere sine innsatsområder på det frivillige området og som non-governmental organizations (NGO) finne sin egen plass i det samiske samfunn. Til det behøves løsere definerte rammer og sterkere økonomi slik at organisasjonene i større grad kan settes i stand til å være aktive aktører i påvirkningen av det samfunnet man er ment å jobbe for og med.

Etableringstilskudd

Norske Samers Riksforbund støtter et aktivt samisk organisasjonsliv og ønsker etablering av nye samiske (hoved)organisasjoner velkommen, og at eventuelle nye organisasjoner også må kunne få støtte fra Sametinget med grunnlag i et tydelig regelverk. Organisasjonslivet er dynamisk, og muligheten for å etablere nye frivillige enheter bør også møtes dynamisk fra myndighetenes side gjennom blant annet økonomisk hjelp til etablering. NSR finner det derimot uheldig at berettigelsen for støtte skal skje i dialog mellom eventuelle nye organisasjoner og sametingsrådet. Her vil sametingsrådet bli satt til dommer over hvilke nyetablerte organisasjoner som gjør seg fortjent til tilskudd til oppstart, og hvilke ikke gjør det. Dette vil være spesielt utfordrende om det for eksempel er en sametingsgruppe utgått fra nettopp en samisk hovedorganisasjon som sitter i flertall i sametingsrådet. Også for å motta etableringstilskudd finnes det etablerte regelsett i den norske forvaltningen, som vi vil foreslå at Sametinget undersøker som grunnlag for etablering av egne slike ordninger.

For eksempel gir Fordelingsutvalget etableringsstøtte til nye organisasjoner. Fordelingsutvalget forholder seg til et definert regelverk som forteller om en organisasjon er på vei til å kunne etablere seg innenfor ordningen. For organisasjoner som Sametinget vil vurdere å gi tilskudd til, kan man for eksempel se for seg at organisasjonen har eksistert et gitt antall år, at medlemstallet er minimum 300 (i motsetning til 500 som må til for å kvalifisere til fast støtte). Videre kunne man sett for seg at etableringsstøtten utløste halvparten av støtten pr. medlem i forhold til hva full støtte som org. utløser, men dette er nødvendigvis noe økonomien/budsjettet til Sametinget legger føringer for gjennom midler som også gir handlingsrom for nyetableringer i organisasjonslivet. NSR ønsker å understreke at tilskudd til nye organisasjoner på ingen måte kan føre til avkorting av støtte til organisasjonene som allerede er innenfor tilskuddsordningen. Etableringstilskuddet må tas fra en annen post og ha to formål: først å gi mulighet til organisasjoner som ”er på vei”, dernest å si noe til budsjettplanleggingen om at det vil bli behov for ytterligere midler i sametingssystemet til samiske hovedorganisasjoner.

Uttrappingsstøtte

En ting som Norske Samers Riksforbund mener høringsnotatet også burde tatt for seg er en såkalt uttrappingsstøtte. NSR mener man under Sametingets ordninger må ha rom for uttrappingsstøtte, slik at en organisasjon som har vært inne på fast bevilgning ikke faller helt utenfor dersom kravene til utløsning av støtte ikke oppfylles et år. Man bør alltid ha muligheten til å arbeide seg inn igjen uten å eksempelvis måtte gå veien om en runde med etableringsstøtte, eller endog helt uten midler. En samisk hovedorganisasjon har forpliktelser på mange områder og Sametinget bør kunne bidra til at en organisasjon ikke går konkurs eller må avvikles med bakgrunn i et gitt antall manglende medlemmer. Dette bør gjelde for alle typer organisasjoner som behandles i dette høringsnotatet.

Barne- og ungdomsmidler

Norske Samers Riksforbund er tilfreds med at Sametinget har ønsket å styrke samiske barn og unges mulighet for deltakelse i det samiske organisasjonslivet gjennom budsjettbevilgninger. Det er en styrke for det samiske demokratiet at barn og unge gis mulighet til skolering gjennom organisasjonene og slik kan finne egne arenaer hvor samfunnsengasjementet kan finne utviklingsmuligheter. NSR som samisk hovedorganisasjon har over tid hatt et varierende antall barne- og ungdomsmedlemmer og ser selv betydningen av å kunne tilby disse en arena hvor de kan finne sammen i organisasjonslivet. NSR vil be om at Sametinget utreder et tilbud som alle samiske organisasjoner med barne- og ungdomsmedlemmer kan søke øremerkede midler fra til barne- og ungdomsarbeid. En slik ordning vil være med på å sikre rekrutteringen til det frivillige samiske samfunn.

Budsjettår versus kontingentår

Høringsnotatet sier at kravet til antallet medlemmer er minst 500 betalende medlemmer 31. desember året før budsjettåret og om aktivitetstilskudd at dette fordeles forholdsvis etter medlemstallet pr. 31. desember to år før budsjettåret. Man opererer her med to forskjellige perioder, praksis har vært og bør være at det er medlemstallet to år før budsjettåret som er definerende.

Avslutning

Norske Samers Riksforbund ser fram til at et nytt og uttømmende regelverk kommer på plass for organisasjonene som mottar støtte over Sametingets budsjett. NSR ønsker at forslag til endelig regelverk sendes på en kort høringsrunde før budsjettbehandlingen i Sametinget for 2012. De ulike politiske grupperingene vil ved budsjettbehandlingen få anledning til å si noe om selve avgrensningen av støtteordningene, mens regelverket vil ligge fast. NSR ønsker derimot å uttale seg også om innholdet i selve regelverket før dette iverksettes.