Ottar skrev om sjøsamene i år 890 f. kr. Han skriver om folket ved kysten, samiske hvaljegere, seljegere og at det også ble jakta på hvalross. Den norske sagaen Heimskringla beskriver samene som gode båtbyggere. Den samiske båtbyggerkunsten var stor, og man reiste fartøy for mange formål med egne teknikker. Vikingeskip, jekter, lettbåter, snekker, elvebåter og basker var blant båtene som det er beskrevet at samene bygget. Disse var etterspurte fra fjern og nær.

Vår ubrutte tilstedeværelse i egne områder, vår kultur og vårt levegrunnlag henger tett sammen. Historien om hvordan vi sjøsamer har vært kasta på land og må be om tillatelser for å kunne leve av det naturen gir er dessverre en klassisk fortelling som vi deler med urfolk verden over. 

Kystutvalgets forslag representerer blant annet noen gode og helt grunnleggende løsninger for den nødvendige moralske og politiske oppreisningen for oss sjøsamer som gruppe, en grunnleggende anerkjennelse av våre fiskerirettigheter og ikke minst gode løsninger for å sikre reell medbestemmelse i forvaltningen av våre felles ressurser. Kystfiskeutvalgets enstemmige forslag var i fremste klasse når det gjaldt å finne frem varige og bærekraftige løsninger gjennom at alle som er bosatt i kyst- og fjordstrøkenes omfattes av ordningene som utvalget foreslår. 

Vi står i en tid hvor førti års sammenhengende sjøsamisk rettighetskamp nå kan løses ved å ta grep som sikrer folket langs kysten og i fjordene sikkerhet for tilgang til fiskeriressursene, en anerkjennelse av rettighetsgrunnlaget og en demokratisk og regional mulighet for å delta i forvaltningen av våre felles ressurser. Dette er løsninger som er for viktige til at vi kan kompromisse på selveste grunnsteinen i dette byggverket, nemlig vår historiske rett til fiske. De historiske rettighetene må derfor anerkjennes, og det fører til at man ikke kan gå for en avtale som skjemmes av en grunnleggende vesentlig mangel som dette.

Hva med fremtidige rettsprosesser? Ved å indirekte akseptere at staten kan gi oss rettighetene vi alltid har hatt, aksepterer man også at disse rettighetene kan tas fra oss når det er nødvendig.  

Denne fiskeriavtalen som er fremforhandlet innebærer etter mitt syn at vi fortsatt skal betraktes som gjester i eget hjem, vår fiskerett er en "ny rettighet" som etableres som en almisse – ikke som følge av vår lange og ubrutte historiske rett til fiske i egne områder. De som trodde værkonge-tiden var forbi tar grunnleggende feil. Statens fiskeripolitikk etablerer nye værkonger hver dag som går, mens folket fortsatt skal stå på land med lua i handa.

Sametinget må derfor avvise forslaget til avtale som nå foreligger inntil en bedre avtale kan legges frem for Sametinget. Saken behandles i Sametinget torsdag 9.juni etter kl. 13.30 og kan følges av interesserte via streaming på Sametingets nettsider.