I neste uke behandler Sametinget avtalen som ble konsultert fram mellom president Egil Olli og fiskerminister Lisbeth Berg-Hansen. Konsultasjonene bygget opprinnelig på Kystfiskeutvalgets innstilling fra 2008, som Sametinget i sin tid sluttet seg enstemmig til. Dessverre er mange av de gode forslagene fra utvalget blitt bordet under prosessen.

Som leder for den største opposisjonsgruppen på Sametinget har jeg deltatt i deler av konsultasjonene. Jeg skal være den første til å si at Sametinget har gjort en stor jobb for å følge opp forslagene fra Kystfiskeutvalget. I løpet av arbeidet har Sametinget måttet ta noen valg om hva som er viktigst å prioritere i erkjennelsen om at Regjeringen ikke hadde noen vilje til å fremme en egen Finnmarksfiskelov, slik Kystfiskeutvalget foreslo.

Fram til det siste konsultasjonsmøtet i Nesseby var flere elementer i oppfølgingen fortsatt uavklarte. De viktigste av disse var knyttet til rettsgrunnlaget for endringene i Deltakerlovens § 21og spørsmålet om en eventuell beslutningsmyndighet for den foreslåtte Fjordfiskenemnda, i saker knyttet til fjordlinjer, kvotefordeling og redskapsbruk. Sametinget var villig til å strekke seg langt ved å skyve andre spørsmål over i framtidige prosesser hvis man kunne få gjennomslag for dette, på grunn av den sikkerheten for framtida historisk rett og deltakelse i forvaltninga gir. Dette ble avvist av Fiskeriministeren, og konsekvensen er at avtalen ligger under folkerettens minimumskrav.

Etter som jeg oppfatter det er det enighet mellom NSR og Sametingsrådet om at resultatene av konsultasjonene ikke tilfredsstiller disse minimumskravene. Slik sett er det en dårlig avtale. Uenigheten mellom posisjon og opposisjon ligger i hvordan vi forholder oss til de foreslåtte tiltakene. Sametingsrådet betrakter dem som "strakstiltak", og vil banke dem gjennom i forventning om at resten løser seg senere. NSR mener at en slik godkjenning av de foreslåtte lovparagrafene vil kunne ødelegge for framtidige prosesser i internasjonale organer for å sikre de historiske rettighetene og lokal og samisk innflytelse i forvaltningen. Det er naivt å tro at et samtykke fra Sametinget ikke vil bli brukt av Regjeringen til å avvise framtidige krav fra Sametingets side.

En annen meningsforskjell mellom Ap og NSR er forståelsen av Regjeringen holdning til rettspørsmålet og framtidig forvaltning. Jeg oppfatter det slik at dette er blankt avvist av Regjeringen, mens Olli synes å mene at dette vil ordne seg. Fasiten her ligger hos Arbeiderpartiet sentralt, og uttalelser fra Aps nestleder Helga Pedersen på folkemøtet i Nesseby onsdag 26.mai viser at Olli er i overkant optimistisk. Her inviteres det ikke til nye runder. Fiskarlagets leder Reidar Nilsen kan puste lettet ut, og gir til og med avtalen sin tilslutning.

Jeg har ingen tro på at Regjeringen vil snu i disse spørsmålene uten betydelig press fra internasjonale organer. Sametinget vil trenge denne drahjelpen for å få på plass løsningene som et samlet Sameting i sin tid krevde, og som vi mener er riktige og rettferdige. Vi risikerer å spenne ben under oss selv hvis vi godtar halvgode løsninger nå og etterpå ber om hjelp utenfra. Risikoen er stor for at Sametingets godkjenning vil gjøre det vanskelig å få internasjonal støtte. De såkalte "strakstiltakene" kan derfor bli en dyr pant for arvesølvet vårt. Vi får en lovfestet rett til 3000 tonn torsk. Det er det eneste som skjer "straks", faktisk er de 3000 tonnene allerede fordelt for 2011. Alt annet er skjøvet fram i framtidige prosesser, og vi vet ennå ikke når denne saken vil behandles i Stortinget.

Dette er min begrunnelse for at jeg ikke anbefaler Sametinget å godkjenne avtalen. Jeg håpet i det lengste at Sametinget ville oppnå et resultat å være stolte av, og som sikret fiskeressursene for framtidige generasjoner i sjøsamiske områder. Jeg registrerer noen mener at jeg på grunn av deltakelsen i konsultasjonene skal være en garantist for å sikre støtten i Sametinget, til tross for at jeg mener at resultatet ikke er godt nok. NSR har hele tiden tatt forbehold om å vurdere hele resultatet når det foreligger, slik Sametinget også har rett til å gjøre på fritt grunnlag i forbindelse med plenumsbehandlingen i neste uke. Vi som sametingsrepresentanter må ikke miste av syne at vi i denne saken tross alt er mer enige med hverandre enn vi er med Regjeringen.

------------

Sámegillii / På samisk