Leserinnlegget slik det er innsendt avisen Ságat idag, 17. mars 2011:

Det vises til oppslag i Sagat den 17. mars d.å. vedrørende mitt fravær fra plenum i mars på grunn av  vinterferie sammen med familien. I oppslaget heter det blant annet at da hun fikk nei på permisjonssøknad, ga hun blaffen i regler og dro på ferie som planlagt. En slik beskrivelse antyder langt på vei at mitt fravær var en bevisst handling hvor hensikten var å "sluntre unna" plenum. Slik var det ikke.

For det første innbærer det ikke riktighet at permisjonssøknad ble sendt pr. sms. Den ble sendt pr. e-post til plenumsleder i hht. regelverket. Problemet oppstod når plenumsleder valgte å avslå permisjonssøknaden da både flyreise og opphold var booket nesten et år i forveien og før plenum fastsatte sin møteplan. Avbestilling av reise på grunn av plenumsmøte gir ikke rett til refusjon av billetter, noe som medførte at vi stod ovenfor to valg – enten å dra eller ikke dra. Sistnevnte ville ha ført til et økonomisk tap på rundt kroner 35.000 for mine medreisende og meg selv. Så kan vel noen hevde at vi burde ha ventet med bookingen av reisa inntil plenum hadde fastsatt møteplanen. Ja, det kunne nok ha vært det ideelle dersom jeg hadde vært alene om å dra, og dersom reisen ikke var avhengig av å måtte legges i tilknytning til vinterferieuken i 2011. Ettersom politikken ikke lengre er en del av mitt daglige virke, kan det oppstå tilfeller der man uforvarende kan komme til å planlegge noe som kolliderer med et komitémøte eller plenum. Det var det som skjedde i dette tilfellet. Å påstå at dette var en bevisst handling fra min side, at jeg gamblet på at plenumsleder ville gi meg permisjon og at jeg rett og slett bare ga "blaffen" gjør meg bare oppgitt. Situasjonen hadde vært en helt annen om jeg 14 dager før plenum hadde bestilt heisatur med danskebåten, og gamblet på å få fri fra plenumsleder. Å dra under slike forutsetninger ville ha vært å gi blaffen med viten og vilje.

Når situasjonen engang var blitt slik at plenumsleder ikke innvilget permisjon og reisen heller ikke kunne avbestilles uten økonomisk tap for mine medreisende og meg selv, ble det til slutt og sist en avveining mellom politikk og familie. For meg er familien første prioritet uansett hvordan situasjonen er, også når det kommer til politikk. Å velge bort familien i denne sammenhengen ville ha vært en langt større byrde å bære på samvittigheten enn at min stol ble stående tom under plenumsuka. For ordens skyld kan det nevnes at ettersom permisjonssøknaden var blitt avslått, anbefalte plenumsleder meg i stedet om å melde forfall slik at plenum kunne ta stilling til om vara kunne innta min plass. Denne anbefalingen ble fulgt opp fra min side, ved at jeg meldte inn forfall både til plenumsleder og gruppeleder i forkant av plenum.

For småbarnsfamilier er høst- og vinterferier viktige pusterom i en ellers travel hverdag. Jeg håper derfor at plenumsledelsen for ettertiden holder seg oppdatert på skoleruta i forhold til høst- og vinterferier, slik man i størst mulig grad unngår at plenumsmøter legges til disse periodene. Dette antar jeg blir enklere nå når vi går fra 8 til 5 plenumsmøter i året.