| Presidentkandidat Aili Keskitalo (NSR)er klar for å diskutere nordområdepolitikk. Her sammen med Geir Tommy Pedersen, 1. kandidat for NSR i Gáisi valgkrets og styrelder for Riddu Riđđu. |
Selv om de store folkemassene ikke er kommet enda, er Riddu Riđđu allerede i gang. I dag arrangeres Nordlysseminaret der flere topp-politikere møtes til debatt om Nordområdepolitikken. Der deltar også NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo.
Publisert: 16.07.2009
Norsk nordområdepolitikk settes under lupen på årets Nordlysseminar på Riddu Riđđu. Hva er status etter snart fire år med rødgrønn regjering og to måneder før valget? Lykkes Norge eller ender prosjektet som "Ordområdene"?
Seminaret er torsdag 16. juli kl. 16 – 18.00 på Riddusletta.
Panelet vil bestå av:
- Helga Pedersen (Nestleder i Ap og Fiskeri- og kystminister)
- Tora Aasland (Forskningsminister - SV)
- Åslaug Haga (Stortingsrepresentant - Sp)
- Per Sandberg (Nestleder i Frp)
- Ola Elvestuen (Nestleder Venstre)
- Frank Bakke Jensen (Høyre)
- Egil Olli (Sametingspresident)
- Aili Keskitalo (presidentkandidat NSR)
Tidligere i år skrev Aili Keskitalo en kronikk i Nordlys nettopp om Status og utfordringer for urfolksdimensjonen i norsk nordområdepolitikk. Da skrev hun blant annet:
Det samiske engasjementet omkring nordområdepolitikken er uttrykk for en vilje til å flytte perspektivet hjem. Nordområdene er her hvor vi lever og bor, ikke en utpost vi skimter i det fjerne. Dette har vært nødvendig som en motvekt til bildet av nordområdene som et uttømmelig skattkammer av ressurser, som kan utnyttes uten hensyn til miljø eller samfunn.
Et tveegget sverd
For urfolkene i nord er fokuset på nordområdene et tveegget sverd – det utgjør både muligheter og trusler. Vår framtid er avhengig av at vi har verktøyene vi trenger for å møte utfordringene og mulighetene. Det krever menneskelige og faglige ressurser og sterke institusjoner.
Norge ikke foregangsland
Energi- og ressurspolitikk er også nordområdepolitikk, men her har det ikke skjedd nevneverdig utvikling av urfolksdimensjonen. Norge er ikke noe foregangsland for inkludering av urfolk i beslutningsprosesser, eller for å sikre urfolk deler av utbyttet av ressursene i områdene der de bor. Man kan håpe at Kystfiskeutvalgets forslag vil innebære en anerkjenning av samiske fiskerirettigheter, men lite tyder på at Regjeringen har det travelt med å behandle saken.
Partiet er viktigst - desverre
Prosessen rundt Mineralloven tyder dessverre på at Regjeringen lar partistrategiske hensyn stå i veien for næringsutvikling og urfolkspolitikk i nord. Ressurslover har en utenrikspolitisk side som synes å være glemt. Anerkjennelse av urfolks rettigheter kunne styrke Norges argumentasjon for suverenitet i Arktis. Dette gjelder både marine ressurser og ikke-fornybare ressurser. Det er også viktig at Norge, med høy fane i menneskerettighetsutviklingen, kan være foregangsland når det gjelder urfolks rettigheter.
Vi må skape gode samfunn
Den store utfordringen for oss samer er fortsatt å bli godtatt som et folk, ikke en interessegruppe eller en organisasjon. Statusen som folk – og urfolk - innebærer rettigheter og plikter, men først og fremst muligheten til selv å ta ansvar for vårt hjem og framtid.
I nord står vi overfor mange felles utfordringer, en av dem er å skape levedyktige og attraktive samfunn som våre etterkommere vil bo i. En aktiv og inkluderende nordområdepolitikk kan gi oss den drahjelpen vi trenger. Urfolksdimensjonen i Regjeringens nordområdesatsning framstår fortsatt som fragmentarisk, og er på rettighetssiden heller uferdig, men det finnes lyspunkt det er verdt å bygge videre på.
Kommenter denne artikkelen
|