Fakta om Alta-Kautokeino-saken:

Striden om Alta-Kautokeino vassdraget begynte allerede på 1970-tallet, da utbyggingsplanene ble lagt frem for første gang. Planene berørte sentrale samiske områder, og det var blant annet planlagt å demme ned bygda Masi som hadde over 200 innbyggere. I 1973 ble det vedtatt et varig vern av Masi etter massive protester under stortingskomiteens besøk i bygda. I november 1978 vedtok Stortinget regulering av vassdraget. Det førte til omfattende protester fra samene og fra miljøpolitisk hold. En folkeaksjon ble dannet og over 15 000 underskrifter ble overlevert Stortinget i protest mot vedtaket. I juni 1979 tok folkeaksjonen i bruk sivil ulydighet og hindret anleggsarbeidet.

I oktober samme år startet en gruppe samer en sultestreik på Eidsvolls plass utenfor Stortinget. Demonstrasjonene førte til at utbyggingsarbeidet stanset. Anleggsarbeidet startet på nytt i januar 1981 etter en dom i Alta herredsrett, og dette førte til nye ulydighetsaksjoner som ble stoppet av politiet. En gruppe samer sultestreiket fra 24. januar til 25. februar. Anleggsarbeidet ble stanset mens domstolen vurderte om utbyggingen var i strid med kulturminneloven. Arbeidet forsatte imidlertid i september 1981 uten større hindringer. I 1982 slo Høyesterett fast at utbyggingen var lovlig. Folkeaksjonen ble oppløst samme år. Under deler av konflikten var store polititropper stasjonert i Alta.