Ardis Ronte Eriksen er nestleder i Hinnøy og Omegn sameforening. Foto: Karin Swart-Donders, Bardu

Tilskuddsordninga dekker ikke behovet

Utdanningsdirektoratets nettsider viser i §3.2 følgende beregningsregler:

For elever/lærlinger som har rett til opplæring i samisk etter § 6-3 i opplæringsloven, gis årlig tilskudd til 50 klokketimer per elev/lærling for de 20 første elevene/lærlingene. For elevtall over 20 gis det tilskudd til 25 klokketimer per elev/lærling. Tilskuddet beregnes per fylke og per frittstående skole med telledato 2. mai. Tilskuddet blir utbetalt i to like deler 30. juni og 30.oktober samme år.

Der fornorskningen var hardest, rammes også dagens skoler og elever hardest

Skoleeier er i hovedsak fylkeskommunene. I fylker der man har inntil 20 elever med samisk i fagkretsen, vil tilskuddsordningen fungere rimelig greit. De statlige samiske videregående skolene i Kautokeino og Karasjok vil heller ikke berøres av dette i særlig grad. Disse nåværende utilstrekkelige tildelingsretningslinjene vil ramme de geografiske områdene som fra før av er hardest rammet av fornorskningspolitikken, og som er desidert minst prioritert i forhold til nyere tids samisk oppbygging.

Noen fylker, for eksempel Troms, har over 100 elever på samiskfaget, og disse er spredt på mange skoler og ulike årstrinn og fagkoder. Ut fra tabellen nedenfor ser vi at refusjonsordningen ikke dekker timebehovene for disse elevene. Etter å ha fått 50 timer for de 20 første elevene, vil man deretter for resterende elever få en tildeling på 25/103, 25/112, 25/140, noe som skulle kunne fungert dersom alle disse elevene gikk på samme skole, noe de ikke gjør i vårt fylke. Resultatet blir at skoleeier eller enkeltskoler må dekke store deler av kostnadene med å gi en fullverdig samiskundervisning, noe som selvsagt kan føre til at man vegrer seg for å tilby faget ettersom det blir for kostbart.

Lovhjemlet rett bør forplikte staten

Samiskundervisning er en lovhjemlet rettighet, og det er rimelig at staten bærer utgiftene til denne undervisningen, mener sameforeningen.

- Vi er også svært bekymret for en innskrenkning som kommer til syne i søknadsskjemaet som enkeltskolene og fylkeskommunene fyller ut. Her finnes ingen rubrikk for samisk som fremmedspråk og programfag, de fagvalgene som av opplagte historiske grunner er mest utbredt i vårt fylke, sier Ronte Eriksen.

Vår bekymring er at det gode tilbudet som Troms fylkeskommune har bygd opp omkring samiskopplæring, blir skadelidende når staten ikke tar det økonomiske ansvaret for opplæringslovens §6.3.