Siden jeg var veldig liten har jeg feiret påsken hjemme i Kautokeino. Mitt første konsertminne var en joikekonsert i plasthallen på begynnelsen av 70-tallet.

Påskehøytiden i Kautokeino har gått fra å være en kirkehøytid til også å bli en arena for utveksling av helt andre kulturuttrykk. I dag omfatter festivalene Samisk Musikkfestival og Samisk filmfestival både konserter med tradisjonell joik og moderne musikk, teater, filmer, seminarer og andre spennende aktiviteter.

Viktig med sterk lokal forankring

Samiske festivaler har en sterk lokal forankring, fordi de har oppstått gjennom lokale initiativ og frivillig innsats. Gjennomføringen av festivalen er som regel avhengig av en stor dugnadsinnsats. Flere samiske festivaler har oppnådd offentlig finansiering, fra Sametinget, fra kommuner og fylkeskommuner.

En festival, Riddu Riđđu, har oppnådd knutepunktsstatus, og er dermed sikret egen bevilgning på statsbudsjettet. 

Festivaler er risikosport

Festivaler er risikosport, det er vanskelig å beregne publikumsbesøket, og det betyr at de er sårbare økonomisk. Det offentlige tilskuddet er derfor viktig, men uten den frivillige innsatsen overlever ingen festivaler.

Sammenslåinger ikke forankret lokalt

Sametingsrådet har omtalt flere av de samiske festivalene i sin institusjonsmelding. Med argumentasjon om å gjøre samiske institusjoner mer robuste, så foreslår de at en av de samiske festivalene, Márkomeannu, underlegges et språk- og kultursenter i nærområdet, Várdobáiki.

Dette forslaget er dessverre ikke forankret verken i festivalen eller i Várdobáiki.

Initiativtakerne for Márkomeannu ønsker å beholde den lokale styringen av festivalen, mens Várdobáiki ikke ønsker å garantere for den økonomiske usikkerheten ved festivaldrift. Várdobáikis kjernevirksomhet, som for eksempel barnehagedriften, settes i fare hvis festivalen skulle gå med underskudd.

Lite gjennomtenkt forslag

Riddu Riđđu, med sin knutepunktsstatus, er i en vesentlig annen situasjon. De har minimert den økonomiske risikoen, ved en fast statlig bevilgning, og har deltatt i et utviklingsarbeid for å vurdere samorganisering med andre institusjoner. Samorganiseringen som er omtalt i Sametingsrådets melding er derfor delvis forankret i institusjonene.

Likevel virker Sametingsrådets krav om halvparten av styremedlemmene i den nye institusjonen lite gjennomtenkt. Hvis alle offentlige bidragsytere krever styreplass som er proporsjonal med bevilgningen de gir, hva skjer da med den lokale forankringen, det lokale selvstyret – ja, den samiske selvbestemmelsen?

Konkrete prioriterte tiltak

NSR mener at institusjonsmeldinga ikke bare dreier seg om overordnet institusjonspolitikk, slik som Sametingsrådet hevder. Meldinga inneholder også en liste over konkrete prioriterte tiltak som dreier seg om sammenslåinger, krav om styreplass og vedtektsendringer.

Dette berører enkeltinstitusjoner direkte. 

NSR støtter krav om høring

Vi beklager derfor at institusjonene ikke har fått anledning til å uttale seg om forslagene på forhånd.  Flere enkeltinstitusjoner har henvendt seg til Sametinget for å be om at dokumentet sendes på høring før det sluttbehandles i Sametinget. Dette kravet støtter NSR, mens Sametingsrådet hittil har avvist det.

NSR vil ha forslagene ut på høring, fordi vi trenger å høre de samiske festivalenes mening om hva Sametinget kan gjøre for dem. Hva syns Samisk musikkfestival eller Márkomeannu at Sametinget kan gjøre for å styrke de samiske festivalene? Savner de Sametingets deltakelse i styrearbeidet – eller ønsker de at Sametinget bidrar på andre måter? Har de andre ideer om hvordan festivalene kan gjøres mindre økonomisk sårbare, enn ved å slå dem sammen med institusjoner som har et helt annet formål? Kanskje de ønsker å styrke samarbeidet mellom festivalene i stedet – gjennom sammenslåinger eller gjennom produksjonssamarbeid? Hvordan kan Sametinget bidra til dette?

Det er dette Sametinget trenger å vite! DERFOR må institusjonsmeldinga på høring!