Anne Marie har fulgt sin 75 år gamle far i hans gjentatte møter med helsevesenet siden 1994. Faren snakker ikke norsk. Anne Marie har vært med ham hele tiden og har til tider måttet fungere som tolk.
Språkproblemer førte til feilbehandling
Hun kunne fortelle om episoder hvor språkproblemer medførte at hennes far fikk dårlig eller feil behandling. Hun fortalte også om møtet med helsepersonell og om et system som overhodet ikke har forståelse for tolkebehovet. Dermed blir mye av ansvaret lempet over på de pårørende.
- Det er veldig tungt. Det er faktisk knalltøft! Jeg er ingen utdannet helsearbeider, jeg er bare en vanlig datter til en som ikke kan norsk. Anne Marie må svelge mange ganger mens hun forteller. Det er tydelig at følelsene blir satt i sving, både hos henne og de som hører på.
Den praktiske gjennomføringen svikter
- Det er så veldig mye av det praktiske som ikke er på plass. Det er min klare oppfatning at man må jobbe både med holdninger og kulturforståelse på Hammerfest sykehus hvor vi har vært ofte, sa Anne Marie Utsi Tornensis.
Hun har hatt kontakt med Pasientombudet, Helse- og omsorgsdepartementet, fylkeslegen og Sametinget for å forklare hvordan hennes familie har blitt møtt i helsevesenet. Hun har også kommet med konkrete forslag til løsninger. – Dessverre er det ikke mye som er forandret eller blitt bedre i løpet av alle disse årene.
Ikke den eneste
NSR representanten Tone Finnesen sitter også i Helse Nord styret. Hun sier hun er imponert over stå-på-viljen til Anne Marie.
– Jeg kjenner igjen historiene hennes, og hun er dessverre ikke den eneste som opplever slike problemer. Jeg har allerede tatt opp saken i Helse Nord styret, og jeg lover at jeg skal følge opp saken videre, sier Finnesen.
Legen trenger tolk, ikke pasienten
Også NSRs gruppelder Aili Keskitalo roser Anne Marie Utsi Tornensis for å stå frem med sin historie. – Det er bra at det er noen står frem med sin historie, at det er noen som tør å si i fra selv om det kan være en belastning! For meg synes det som om det er en systemsvikt. Ting kan se fint ut på papiret, men det svikter i den praktiske gjennomføringen. Samiske pasienter og pårørende skal ikke bli møtt med arroganse og nedlatende holdninger. Fokuset må være at det ikke er pasienten som trenger tolk, men legen, sier Keskitalo.
Obligatorisk utdanning
NSR mener at etterutdanning med vekt på samisk kulturforståelse og holdninger burde være obligatorisk for alle helsearbeidere. Samtidig bør disse elementene inn i alle universiteter og høgskoler som en del av grunnutdanningen for helsearbeidere, det være seg sykepleiere, leger og andre.
Et slikt forslag er allerede foreslått på Sametinget i mai, og sametingsrepresentant Ann-Mari Thomassen (NSR) lover å følge dette opp og høre hvordan det går med saken.
Denne teksten på samisk/sámegillii
Kommenter denne artikkelen
Tips en venn Gå tilbake