Sametingsrepresentant Kjersti Myrnes Balto (NSR) hadde større forventninger til Sametingsrådets institusjonsmelding.

- Jeg mener at det er svært er viktig å institusjonalisere det samiske samfunnet i sterkere grad enn i dag. Samtidig er det like viktig å beholde det frie organisasjons- og kulturlivet. Det samiske samfunnet er rikt og mangfoldig, og Sametinget må ha respekt for at både institusjoner og organisasjoner funger forskjellig i de forskjellige områder. Rett til selvbestemmelse må også gjelde organisering av de ulike virksomheter, selv om de får nødvendig økonomisk støtte fra Sametinget, understreker Myrnes Balto.

Er dette en god kulturpolitikk?

Sametingsrådet velger i meldingen å definere enkelte frivillige foreninger for institusjoner dersom de har vedtekter og får driftstilskudd fra Sametinget. Man ønsker å ha styringsmyndighet der Sametinget yter tilskudd.

Er det en kulturpolitikk det samiske samfunn er tjent med?  Hvor blir det av det frie kulturlivet? Skal det være slik at straks noen starter opp et godt tiltak og får det til å fungere, med hjelp av offentlige midler, så skal den samme offentlighet inn og utøve styringsmyndighet?

Institusjonsmeldingen et feilgrep?

Sametingsrepresentant Kjersti Myrnes Balto (NSR) er redd Sametinget vil gjøre et stort feilgrep og drepe det frivillige initiativ ved en slik framgangsmåte.

Jeg tillater meg å minne Sametingsrådet om at det er enkeltpersoner rundt i de lokale miljøene som er den viktigste drivkraften i samisk kulturliv.

Jeg vil som sametingsrepresentant ikke være med på å ta livet av det private initiativ ved å forlange å være med på å styre bare fordi tiltaket er godt og Sametinget støtter det med driftstilskudd. Det er ingen god kulturpolitikk, slår hun fast.

Initiativ må komme fra de involverte

Sametinget må oppfordre til mangfold og premiere gode tiltak ved å være en samarbeidende part på finansieringssiden.

Festivalen Márkomeannu er blant de beste eksempler på god dugnadsånd, vilje og evne til å få til store arrangementer lokalt. Styret består utelukkende av unge mennesker. Disse arbeider omtrent natt og dag med styring og gjennomføring under selve festivalen. Dette fungerer i dag, og initiativtakerne/eierne av festivalen vil fortsatt ha det slik. Planlegging og gjennomføring krever mye tid, og for å utvikle festivalen ønsker foreningen i tillegg å ha en produsent som har ansvar for praktisk planlegging både før og under festivalen.

Som fagfolk og politikere kan man sikkert tenke seg andre måter å gjøre det på. Men la eventuelle endringer, for det frie kulturlivets skyld, komme etter initiativ fra de involverte og ikke som pålegg fra bevilgende myndigheter, avslutter Kjersti Myrnes Balto.