Likevel ble søknader om alternativ organisering av lulesamisk læremiddelutvikling fra Ájluokta skåvla/Drag skole i Tysfjord , og forlaget Báhko avslått av Sametingsrådet. Norske Samers Riksforbund (NSR) er skuffet over dette.

– NSR foreslo, og fikk gjennomslag for ressursskoler som virkemiddel i Sametingets nye læremiddelplan, men planen gjelder først fra nyttår, sier parlamentarisk leder i NSR, Aili Keskitalo.

 – Jeg oppfordrer sametingsrådet til å gå i dialog med Tysfjord kommune snarest, slik at disse planene skal kunne realiseres i 2009, fortsetter Keskitalo

Det er bare en håndfull fagfolk som er kompetente til å utvikle lulesamiske læremidler, og mange av dem arbeider på Ájluokta skåvla/Drag skole. 

-  En av årsakene til at det er vanskelig å rekruttere læremiddelutviklere, er at lønnsforhold og sosiale rettigheter blir et problem for den enkelte forfatter, sier sametingsrepresentant Tone Finnesen (NSR).

NSR mener at man i en ressursskole for læremiddelutvikling kunne tilby læremiddelutviklerne de samme arbeidsforhold og sosiale rettigheter de har som lærere. I tillegg ville man kunne tilby støtten i et fagmiljø, som ville kunne stimulere til rekruttering av flere læremiddelutviklere.

Rådsmedlem Jørn-Are Gaski (AP) uttaler til Sameradioen 24.06.08 at han ikke vil ha ”læremiddelrepublikker” utenfor Sametinget. Hva Gaski velger å karakterisere som læremiddelrepublikker får stå for hans egen regning, men han glemmer at den nye strategiske læremiddelplanen nettopp åpner opp for alternativ organisering av læremiddelproduksjon - gjennom ordningen med ressursskoler.

-  Sametinget må se på Tysfjord kommune og andre aktører som partnere i læremiddelproduksjonen, og ikke som konkurrenter, sier Aili Keskitalo.