I dag står de samiske institusjonene overfor en rekke forskjellige utfordringer. Det handler blant annet om institusjonenes selvstendighet, deres styrke og mangfold, samhandling og samarbeid, og finansiering av nye bygg. Derfor ble det tatt initiativ til en egen institusjonsmelding for å konkretisere problemstillingene og danne et godt grunnlag for Sametingets politikkutforming på området. Meldingen er berammet til høsten 2008.
Vilje og kompetanse er alfa omega
- Jeg mener at utgangspunktet for oppbygging av vellykkede institusjoner først og fremst handler om vilje og kompetanse. I neste omgang handler det om finansiering. I tillegg er lokalt initiativ og forankring spesielt viktig, sier sametingsrepresentant Kjersti Myrnes Balto (NSR), som selv i en årrekke har arbeidet ved Várdobáiki – den desidert viktigste samiske institusjonen i det markesamiske området.
- Vi har kommet alt for kort!
- Historisk har både myndigheter og offentlige institusjoner vært norske, mens det samiske har vært å finne i det sivile samfunn. Dette er et faktum som ikke bør overses når vi i dag er godt i gang med den samiske institusjonsoppbyggingen. Dessverre er vi fortsatt kommet kort her. Det er derfor meget viktig med tiltak for å motivere til sterke samiske institusjoner, understreker Myrnes Balto.
Samarbeid viktig
For å oppnå best mulig resultat, er samhandling mellom ulike aktører viktig. Den kommende institusjonsmeldingen bør derfor inneholde en nærmere drøftelse av utviklingen av samiske institusjoner, sett i lys av de samarbeidsavtaler Sametinget har inngått med fylkeskommunene. - Også finansieringsdelen må tildeles stor oppmerksomhet i meldingen. Fylkeskommuner, kommuner, og andre myndigheter må beskrives som samarbeidspartnere, som også skal bidra i finansieringen av de samiske institusjonene, mener Myrnes Balto.
Samiske institusjoner kan for eksempel være kultur- og språksentre, samiske forlag, museer, utdanningsinstitusjoner, forskning, osv.
Kommenter denne artikkelen
Tips en venn Gå tilbake