Solbakken-Härkönen peker på rekruttering av lærebokforfattere og produksjon innen gitte tidsfrister som de største utfordringene i samisk læremiddelproduksjon. – Vi har lett etter nye måter å møte denne utfordringen, og dette har vært sentralt for NSR. Vi har ønsket å komme fram med gode forslag til løsninger, og disse framkommer i oppvekst- og utdanningskomiteens felles forslag, forteller Solbakken-Härkönen.
Frikjøp av lærere
NSR mener det må være mulig å finne og sikre fagmiljøer/ressursmiljøer som er i stand til å la lærere kjøpes fri til læremiddelproduksjon.
– Lærere ved ressursskolene skal kunne bruke hele eller deler av arbeidstiden på læremiddelproduksjon, foreslår Solbakken-Härkönen.
På hvilken måte skal ressursskolene bidra?
- Godt samarbeid gir synergieffekter og gode resultater. Prosjekter blir i mindre grad personavhengig. Lærerne får bruke av sin arbeidstid til læremiddelproduksjon. De beholder retten til sykepenger, feriepenger og pensjon som om de var i vanlig stilling. Disse godene har lærebokforfattere tidligere mistet i de perioder de har arbeidet i lærebokprosjekter, utdyper Solbakken-Härkönen.
Sammen for bedre læreboksituasjon
Solbakken-Härkönen understreker at en ordning med ressursskoler vil krever tette samarbeid mellom skoleeier, Samisk høgskole og Sametinget.
- Også skoleeier må være sitt ansvar bevisst, og det gjelder særlig hvis de får tilgang til gratis læremidler fra Sametinget. Det er Sametinget som må stå som pådriver i et slikt arbeid, og Sametinget finansierer læremiddelproduksjon. Forlagene gjennomfører prosjektene. Kompetanseheving, eller etterutdanning er også viktig i denne sammenhengen. Dette blir skoleeiers ansvar. Når det gjelder kursing i utvikling av gode læremidler, er det Samisk høgskole som bør stå for dette, anmoder Solbakken-Härkönen.
- Det er snakk om å koordinere ressursene og samarbeide, understreker Solbakken-Härkönen.
NSR mener det bør finnes fagmiljø/ressursmiljø for hvert av skriftspråk-områdene, og at man bør kunne makte å dekke behovene som er i alle fag og på alle nivå. – Jeg vil tro at man klarer å rekruttere både skoler og kommuner til et slikt samarbeid. Det kan også tenkes at en grendeskole kan fungere som resursskole i læremiddelproduksjon, avslutter, Solbakken-Härkönen.
Kommenter denne artikkelen
Tips en venn Gå tilbake