Biret Inger Hætta er leder i Álttá Sámiid Searvi og har et sterkt ønske om at alle samiske barn som vil det skal få plass i en samisk barnehage.

Álttá Siida A/S er ikke en partibarnehage. Verken ansatte eller barn kreves for medlemskap. Av de 36 barn som er i barnehagen i dag, er 16 foresatte medlemmer i Alta sameforening. Medlemskap i sameforeningen er altså ikke et krav for å få barnehageplass. Alta kommune sier at de har 100 % barnehagedekning og når samtlige søkere får plass, skulle man tro at ingen trengte å melde seg inn i Alta sameforening mot sin overbevisning bare for å få barnehageplass.

Som språk - og kulturrøkter er Alta sameforening først og fremst en kulturorganisasjon. Men som det er påpekt, så er vi også tilmeldt NSR som en samepolitisk organisasjon. Vi har forståelse for søkere som i sin jakt på barnehageplass føler seg presset og mot sin vilje melde seg inn i sameforeningen og dermed bli NSR medlem. Dette dilemmaet må vi finne en løsning på samtidig som vi må opprettholde motivasjonen for at folk påtar seg verv i foreningen og slik sett sikrer fortsatt drift av siidaen.

Dette krever vedtektsendringer av generalforsamlingen og vil dermed ikke få betydning for årets opptak.

Ved opptaket i mars 2007 var det flere søkere enn ledige plasser. I vårt årlige styringsmøte med Alta kommune tilbød vi oss å utvide antall plasser for å ta unna ventelista. Kommunen begrunnet sin manglende interesse med at de hadde full barnehagedekning. Også årets søkning viser flere søkere enn ledige plasser. Kan det være slik at kommunen ikke har 100 % dekning på samiskspråklige plasser?

I så tilfelle vil vi gjerne drøfte saken med Alta kommune med tanke på å foreslå en utvidelse av antall plasser innenfor eksisterende lokaliteter allerede fra i høst slik at flere på ventelista kan få plass.

Alta sameforening har siden 1990 tatt et samfunnsansvar ved å drive et privat samiskspråklig barnehagetilbud i Alta, et ansvar som tilhører det offentlige. Vi stiller oss derfor undrende til at den politiske sektorlederen for barn og unge sier til Altaposten at det ikke er Alta kommune sitt ansvar å ha et eget opplegg for samiske barn. Aas sitt eget parti SV har jo nettopp i Stortinget foreslått at barnehage skal være obligatorisk for alle barn.

Skal ikke dette også gjelde for barn som ønsker å lære seg samisk språk?

Arbeidet med samiskspråklig barnehage begynte på 1980 tallet. Sameforeningen har brukt utrolig mange dugnadstimer og 15 millioner kroner for å realisere prosjektet. Tomta i Nøkkelstien ”dukket” som et ”gratistilbud” etter at kommunen fikk tomta overdratt fra Statskog i en periode der kommunen fikk mye kritikk for manglende barnehageutbygging. Flere private utbyggere fikk tildelt barnehagetomt og har slik sett bidratt til at kommunen har nådd målet om full barnehagedekning.

Motstanden mot samisk hus i sentrum var tydelig og flere ganger er planene blitt endret. Men ønskene om at også våre barn skal få lov til å lære seg sitt samiske morsmål har vært sterke og i 2006 kunne vi endelig flytte inn i eget lokale. Prosjektet var et stort løft for en liten forening og tiltross for god søkning til våre en-avdelings barnehage, var vi svært usikre på om vi fikk søkere nok til å fylle alle tre avdelinger og dermed ikke klare de økonomiske forpliktelsene.

Som alle andre private barnehager har også vi tenkt at eierskapets innsats skal gi en viss fordel. Hvordan skal vi ellers klare å drive siidaen hvis dugnadsinnsatsen ikke har noe betydning? At en ny tilflytter kan gå foran en søker med mangeårig gratisarbeid i verv? Også de private barnehager følger loven og forskriftene og får sine vedtekter godkjent av kommunen. Kriteriene angir prioritering for opptak, slik at dette blir mer forutsigbart for søkere og for å unngå tilfeldig skjønn og ”trynefaktor” ved opptak. Vi har en driftsavtale med kommunen hvor det i punkt 6 om at alle barnehager i kommunen foretar et samordnet opptak der det skal tillegges hensyn til barnehagens mangfold og egenart. Kommunen fører og så tilsyn med vår barnehage og vi tilstreber oss å følge en avtalepraksis som i de offentlige barnehagene. Vi har altså full åpenhet om vår barnehagedrift.

I prosessen med bygging av Álttá Siida inviterte vi flere andre organisasjoner om å bli medeiere i siidaen slik at arbeidsbyrdene og risikoen kunne fordeles på flere. Vi fikk ingen respons og for å slippe unna det personlige ansvaret som ligger i en ordinær foreningsbarnehage, etablerte vi det kombinerte barnehage og kulturbygget som et ikke - utbyttetagende aksjeselskap. Siidaens vedtekter åpner for medeiere som ønsker å ta ansvar for arbeidet med å fremme samisk språk og kultur i Alta.

Olav G Ballo etterlyste saker han som sentral politiker kunne ta fatt i. Vi har store problemer med å få tak i samiskspråklige vikarer. Fraværsituasjonen p.t. er såpass alvorlig at styret vurderte midlertidig stenging av en avdeling, men landet på tiltaket om eventuelt å ta inn ikke-samiskspråklige vikarer for en kortere periode. Også samiskundervisningen på grunnskolene lider av samme problematikken. Når Ballo har funnet løsningen, kan han ta kontakt - et samfunnsansvar innebærer mange gode saker å ta fatt i.

                                                       Alta, 2008-05-27

Biret Inger Hætta                                                                                Jan Erik Henriksen

styreleder Álttá Sámiid Searvi                                                             styreleder Álttá Siida