Det dreier seg om å rekruttere mange nok kvalifiserte samiske lærere. Det dreier seg om at læreplanene det undervises i skal ta utgangspunkt i de samiske barnas behov og forutsetninger. Det dreier seg om fysiske og ressursmessige rammevilkår for opplæringen, og om samarbeid mellom skole og lokalsamfunn.
Og det dreier seg om tilgangen på samiske læremidler.
Denne uken skal Sametinget vedta Strategisk plan for læremiddelutvikling 2009-2012. Siden Sametinget overtok ansvaret i 2000, og fram til og med 2007 har det blitt produsert over 300 nye læremidler. Til tross for dette, viser evalueringen av den forrige planen (2001-2005) at Sametinget ikke nådde alle de målsetningene man satte seg da planen ble vedtatt av et enstemmig Sameting våren 2000.
Helt siden Sametingets opprettelse i 1989 har man fattet enstemmige vedtak i utdanningssaker. Dette viser at man over tid har maktet å sette partipolitiske hensyn til side - til beste for den samiske eleven.
Denne gangen er det en delt innstilling Sametingets plenum må ta stilling til. Som opposisjonsgruppe har vi i Norske Samers Riksforbund (NSR) sett det som en forpliktelse å se med kritisk blikk på Ap-rådets innstilling i denne veldig viktige saken. Planens strategidel sa ingenting om HVORDAN man skal følge opp strategiene som blir vagt skissert. Vårt bidrag har vært, med utgangspunkt i de målene Sametingsrådet selv har prioritert, å forklare, problematisere og konkretisere de strategiene Sametinget bør legge til grunn for å oppnå en bedre læremiddelsituasjon.
Oppfølgingen av den forrige strategiske planen har klare svakheter. Det dreier seg spesielt om forsinkelser i produksjonsprosessen, men også om svikt på markedsførings- og salgssiden. Dette har gjort at samiske forlag sitter på betydelige lagre av læremidler. I Sametingets reviderte budsjett går NSR inn for at økningen på 2,5 millioner til læremiddelutvikling skal kunne brukes til å flytte den delen av bokberget som fortsatt kan være til nytte i undervisningen, fra støvete lagre til elevenes pulter før skolestart høsten 2008. Dette er et strakstiltak som forhåpentligvis vil avhjelpe situasjonen noe – i alle fall i de kommunene og på de skolene der samiske læremidler dessverre har blitt en salderingspost.
For neste planperiode må vi lære av det som tidligere er gjort feil.
NSR kommer med en rekke forslag som vil bidra til å sikre en bedre skolehverdag for samiske barn og unge, og gjøre arbeidssituasjonen lettere for samiske lærere.
NSR foreslår å utvikle ressursmiljøer for læremiddelutvikling, å dra veksler på eksisterende digitale ressurser, strategier for å rekruttere flere forfattere og oversettere, og en elektronisk fagtermbase. Alt dette er forslag forankret blant lærere, lærebokforfattere og andre aktører. Vi deler også mange læreres bekymring for at forslaget om ”gratis læremidler” til kommunene kan gå ut over nyproduksjonen. Derfor ønsker vi at finansieringen av en slik nyordning må sikres før vi kan gå inn for den.
Foreløpig har Ap kontant nektet å vurdere våre forslag til å forbedre planen. I triumf over å ha ”avdekket” Sametingets mangelfulle måloppnåelse i forrige planperiode, da Ap var i opposisjon, avviser Ap at andre kan ha noe å bidra med. Ansvarlig rådsmedlem Jørn Gaski gjør sitt beste for å isolere seg ved etter tur å angripe Kunnskapsdepartementet, fylkesmannen, kommunene og opposisjonen. Sametinget kan ikke lykkes med noe solospill i denne saken. Vi trenger både sentrale myndigheter, skoleeiere og forlag som samarbeidspartnere. Denne type maktarroganse kler et mindretallsråd dårlig, og bidrar ikke til det beste for den samiske skolen.
Å tro at ”gratis læremidler” skal være en trylleformular for læremiddelsituasjonen er i beste fall naivt.
Vårt håp er at det fortsatt skal være mulig å komme hverandre i møte på tvers av partigrensene, og komme fram til et enstemmig vedtak i læremiddelsaken. Allerede neste høst er det sametingsvalg, og ingen vet hvilken konstellasjon som vil få i oppgave å fullføre planperioden. Hvis vi setter den samiske eleven i sentrum er vi sikre på at vi kan får et helhjertet felles løp mot en bedre samisk skole – i stedet for en halvhjertet løsning.
Det fortjener den samiske eleven!
Denne artikkelen på samisk
Kommenter denne artikkelen
Tips en venn Gå tilbake