NSR vil at samiske elever skal ha mange og gode læremidler tilgjengelige i skolehverdagen.

Sak 21/08: Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009-2012 – forslag fra Norske Samers Riksforbund (NSR):

1. Visjon

For å sikre god utvikling av samiske samfunn, må samene være i besittelse av kunnskap og kompetanse. Opplæring, utdanning og forskning er viktige momenter for å nå denne målsettingen.  Retten til selv å bestemme innhold og form i opplæringen på alle utdanningsnivåer, er grunnleggende for utformingen av samiske samfunn.

Det er et mål at det finnes læremidler på alle fagområder og i alle fag, på sør-, lule- og nordsamisk, som redskap for å nå målene i rammeplan for barnehagen og i læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk. 

2. Grunnlag for planen

Etter forslag fra Keskitalo-rådet vedtok Sametinget i 2006 at det skulle foretas en evaluering av tilskuddsordning for samiske læremidler.

Finnut Consult AS ble engasjert av Sametinget for å gjennomføre en evaluering av tilskudd til utvikling av samiske læremidler.

Formålet med evalueringen var tredelt:

• en helhetlig gjennomgang av tilskuddsordningen for utvikling av samiske læremidler, herunder en kartlegging av effektene av samisk læremiddelutvikling, og om målene i strategisk plan er oppfylt
• komme med forslag til videre læremiddelarbeid.
• gi svar på om forvalting av midler til utvikling av samiske læremidler fortsatt bør være     Sametingets ansvarsområde.

Evalueringen har tatt utgangspunkt i planen Samisk læremiddelutvikling – Strategisk plan 2001-2005. Planen har dannet grunnlag for utlysninger av midler til læremiddelutvikling og for budsjettene i planperioden. Visjonen i denne planen var ”styrking og utvikling av samisk språk, kultur og identitet”. Hovedvekten skal være samiskspråklige egenproduksjoner.

I planperioden har det vært satset på følgende tiltak når det gjelder kvalitet og kompetanse:

• rekrutterings-, stimulerings- og kompetansehevingstiltak overfor forfattere
• overordnet prosjektstyring og oppfølging overfor forlagene
• organisasjons- og kompetanseutvikling innad i Sametinget
• brukerundersøkelser og evalueringer

Når det gjelder de ulike samiske språkgruppene, har den største satsingen vært knyttet til utvikling og produksjon av læremidler i og på nordsamisk, mens på lule- og sørsamisk har prioriteringene vært knyttet til vitalisering og videreutvikling av språket. I tillegg har det vært en strategi å rekruttere forfattere i lule- og sørsamisk område. Det er videre sagt at generelt språkutviklingsarbeid skal prioriteres.  

3. Presiseringer og avgrensninger

Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009 – 2012 omfatter utvikling av læremidler som redskap for å nå målene i rammeplan for barnehagen og i læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk. Læremidlene utvikles på sør-, lule- og/eller nordsamisk. 

Planen omfatter utvikling av læremidler for barnehage, ordinære læremidler for grunnopplæringen og særskilt tilrettelagte læremidler. Den er en oppfølging av følgende planer: ”Strategisk plan for samiske barnehager 2002 – 2005”, ”Strategisk plan for Samisk læremiddelutvikling 2001 – 2005” og ”Handlingsplan for særskilt tilrettelagte læremidler for barn, unge og voksne 2001 -2004”.

Planen er en strategisk plan for bruk av Sametingets økonomiske virkemidler for utvikling av læremidler. Planen fastsetter mål, prioriteringer og strategier for perioden 2009 – 2012 og omtaler ikke tiltak. Nærmere prioriteringer og fastsettelse av krav og kriterier, foretas av Sametinget gjennom budsjettet for det enkelte budsjettår i perioden.

Omfanget av utviklingen av læremidler etter denne planen er begrenset av de økonomiske ressurser som staten til en hver tid stiller til Sametingets disposisjon for dette formålet.

Læremidler for opplæring etter rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet om den samiske folkegruppa og dens språk, kultur og samfunnsliv, er et nasjonalt ansvar og omfattes ikke av denne planen.

3.1 Definisjoner på samiske læremidler

• Læremidler utviklet og utgitt til bruk i opplæringa i og på samisk i barnehager, grunnskole og videregående opplæring, herunder spesialundervisning og voksenopplæring
• Læremidler utviklet på andre språk som oversettes og/eller tilpasses til samisk
• Som læremidler anses trykte og digitale lærebøker, arbeidsbøker, lærerveiledninger, temabøker eller hefter, fjernundervisningsprogram, pedagogiske programvarer, audiovisuelle læremidler transparenter, plansjer, modeller, mønstre, spill, leker og andre uttrykk for bruk i all grunnopplæring.

3.2 Sametingets roller i læremiddelutvikling

Samisk utdanningsråd ble nedlagt 1. januar 2000, og stillingshjemlene og oppgavene ble overført til Sametinget.

Følgende oppgaver og ansvar ble overført til Sametinget:

• informasjon, kompetanseutvikling, veiledning og utviklingstiltak i tilknytning til iverksettingen av Læreplan 97 Samisk (L97S)
• utvikling, kvalitetssikring og produksjon av samiske læremidler tilpasset nye læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring
• faglig rådgivning og støtte til lærere som underviser samiske barn i barnehage, elever i grunnskole og elever i videregående opplæring både i og utenfor det samiske kjerneområdet
• utarbeide handlingsplaner for spesialpedagogiske læremidler, samisk del, i samarbeid med nasjonale myndigheter

Arbeidsdelingen mellom Sametinget og forlagene (produsent) er videreutviklet på den måten at forlagene er gitt større ansvar for hele læremiddelutviklingsprosessen og at Sametingets rolle i større grad knyttes til planlegging, overordnet prosjektstyring, veiledning, kvalitetssikring, kompetanseutvikling og evaluering.

Forlagene er viktig samarbeidspartnere og kan for eksempel ha følgende oppgaver  

• engasjering av forfattere
• manusutvikling og kvalitetssikring
• grafisk design
• produksjon, utgivelse, distribusjon, markedsføring og salg av læremiddelet.

Roller og ansvar

• politisk: Være et organ med ansvar for å definere målsettinger, strategier og tiltak gjennom planverk og årlige budsjetter
• Forvaltningsmessige: ansvar for regler, retningslinjer, tildeling av virkemidler og oppfølging og kontroll av virkemiddelbruken
• Utvikling: knyttet til planlegging, overordnet prosjektstyring, veiledning, kvalitetssikring, kompetanseutvikling og evaluering

4. Læremiddelutvikling 2001 – 2008

I perioden 2001 -2005 ble læremidlene utviklet på grunnlag av de prioriteringene som var gjort i de ovenfornevnte strategiske planer. Ved planperiodens slutt besluttet Sametinget at det ikke skulle utarbeides nye strategiske planer for læremiddelutvikling før rammeplan for barnehager og læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk var vedtatt, og en evaluering av tilskuddsordningen for utvikling av samiske læremidler var gjennomført.

I perioden 2005 -2008 har det vært igangsatt læremiddelprosjekter hvert år både for barnehage og grunnopplæring. Påbegynte prosjekter som ennå var i startfasen ble så langt det lot seg gjøre tilpasset den nye rammeplanen for barnehager og læreplanene i Kunnskapsløftet – samisk.

4.1 Statistikk

4.1.1 Antall ferdigstilte og påbegynte læremidler

Oversikt over antall ferdigstilte læremidler:

Kilder: Utskrift fra Sametinget over ferdigstilte og påbegynte læremidler


4.1.2  Antall elever med samisk som første- og andrespråk i grunnskolen

Elevtall hentet fra GSI ’07 – Grunnskolens informasjons system:

• Det er registrert totalt 2563 elever med samiskundervisning. 
• Det er registrert 1030 elever med samisk som førstespråk, hvorav 989 på nordsamisk, 25 på lulesamisk og 16 på sørsamisk.
• Det er registrert 1563 elever med samisk som andrespråk, hvorav 1420  på nordsamisk, 54 på lulesamisk og 89 på sørsamisk.

Det er gledelig at det har vært en økning på vel 200 elever fra år 2000 og frem til i dag. Økningen har som ventet vært størst på samisk som 2. språk. 

4.2 Roller og ansvar i læremiddelutviklingen

4.2.1 Sametinget

Sametinget har ansvar for å definere målsettinger, strategier og tiltak for virkemidler til utvikling av læremidler gjennom planverk og årlige budsjetter. Sametinget har også ansvar for tildeling av midler og oppfølging og kontroll av virkemiddelbruken i henhold til lovverk, regler og retningslinjer.

Sametinget har to faste samarbeidsmøter i året med forlag som har fått tildelt midler til mer enn to læremiddelprosjekter. Med andre læremiddelprodusenter har Sametinget samarbeidsmøter ved behov.

4.2.2 Læremiddelprodusentene

Målgruppe for tildeling av midler til utvikling av ordinære og digitale læremidler er forlag og andre læremiddelprodusenter med eget firma. Særskilt tilrettelagte læremidler utvikles av forlag og av spesialpedagogiske kompetansesentre. Læremiddelprodusenter som har fått innvilget tilskudd, har ansvar for rekruttering av forfattere, oversettere og illustratører, manuskriptutvikling, grafisk design, kvalitetssikring, produksjon, distribusjon og salg av læremidler.

4.3 Evaluering av tilskudd til utvikling av samiske læremidler

Evalueringsrapporten viser at det er store utfordringer knyttet til utvikling av samiske læremidler.

En av de største utfordringene er at forlagskapasiteten ikke er god nok til å produsere samiske læremidler i takt med behovet. Det er i stor grad samiske forlag som produserer slike læremidler. Norske forlag prioriterer i liten grad utgivelse av samiske læremidler på grunn av manglende lønnsomhet.

De samiske forlagene understreker konsekvensene av at samisk forlagsbransje er preget av knapphet på ressurser. Dette medfører at læremiddelprosjektene ofte ikke ferdigstilles til avtalt tid, og dette forklares med at de økonomiske ressursene som følger med hvert prosjekt ikke sammenfaller med det reelle ressursbehovet. 

Det er en betydelig forskjell mellom norske og samiske forlag når det gjelder administrativ kapasitet og styring av læremiddelprosjekter. De norske forlagene har i større grad forlagsredaktører med ulik faglig bakgrunn som følger opp de ulike prosjektene, i tillegg til generelt bedre økonomi. Samiske forlag skal dekke hele utdanningsnivået og alle fagspekter, noe som innebærer at de i stor grad må engasjere fagfolk til hvert prosjekt, dersom de selv ikke besitter den aktuelle kompetansen. Lønnsomheten i de samiske læremiddelproduksjonene er svært liten og de samiske forlagene har ikke mulighet til å styrke fagkompetansen eller øke den administrative kapasiteten gjennom salg av læremidler.

En av de største utfordringene til forlagene er å rekruttere forfattere til læremiddelprosjekter. Dette gjelder spesielt til prosjekter på sør- og lulesamisk. Den største årsaken er mangel på menneskelige ressurser. Vilkårene for forfattere har heller ikke vært tilfredsstillende. De samiske forlagene fremhever dårlige rammebetingelser for forfattere som en av årsakene til at produksjonstiden blir unødig lang.

I tillegg til mangel på forfattere er det store utfordringer i forhold til terminologiutvikling, spesielt på sør- og lulesamisk.                      

Godkjenningsordningen for læremidler opphørte i august 2000. I følge evalueringen har dette skapt mer ansvar og arbeid for forlagene, uten at de har fått økonomisk kompensasjon for det. Det er derfor behov for at ordningen med bruk av referansegruppe blir opprettholdt. Formålet med referansegruppene er at de skal bistå læremiddelprodusentene språklig, pedagogisk og faglig. Gruppa har en rådgivende funksjon og bidrar til å sikre prosjektets kvalitative resultat.

Når det gjelder markedsføring av læremidler, opplyser de samiske forlagene at de annonserer ferdigstilte produkter i ulike media, herunder samiske aviser og lokal/regional presse. Det sendes også ut pressepakker og av og til tas kontakt med redaksjoner for å oppnå ekstra omtale og oppmerksomhet rundt enkelte produkter. Forlagenes utgivelser publiseres på egne nettsider. Sametinget krever i tillegg at forlagene skal sende et gratis eksemplar til relevante institusjoner læremiddelet er utviklet for, men dette praktiseres i ulik grad. Ingen av de samiske forlagene har egne markedsføringskonsulenter, og kontakt med brukergrupper skjer ikke utover deltakelser på utstillinger og fagdager. Forlagene opplyser at de ikke har kapasitet til å oppsøke barnehager og skoler.

Brukerne har liten informasjon om hva som finnes av samiske læremidler. Det ble påpekt at verken forlagene eller Sametinget kunne skaffe en god nok oversikt ved konkrete henvendelser. Det er derfor behov for bedre formidling og markedsføring av nye læremidler og informasjon og synliggjøring av eksisterende læremidler.

Evalueringen viser at det er et potensial når det gjelder tilrettelegging for kompetanseutvikling, nettverksbygging, dialog og samarbeid mellom aktører i læremiddelprosessen.

Rapporten påpeker at Sametingets framtidige rolle i forbindelse med samisk læremiddelutvikling må utredes. Dette må gjøres i samarbeid med departementet og andre relevante samarbeidspartnere.

4.4 Kompetanseheving innen læremiddelutvikling

Sami allaskuvla innførte i 2001 et studium i læremiddelpedagogikk på 30 studiepoeng. Formålet med studiet var å øke kompetansenivået for samiske læremiddelforfattere. Sametinget opprettet i den forbindelse en stipendordning beregnet for dem som tok studiet som videreutdanning. Ordningen varte i 3 år. De som mottok stipend forpliktet seg til å utvikle et læremiddel som kunne vurderes for utgivelse og produksjon. 

Studiet ble videreført i 2006/2007 slik at det var mulig å ta ytterligere 30 studiepoeng. Samisk høgskole har frem til 2007 uteksaminert 95 studenter i læremiddelpedagogikk. 

4. 5 Innmeldte behov for læremidler i barnehage og grunnopplæring

Rammeplan for barnehager som ble iverksatt i 2006 er delt inn i syv fagområder. Det er behov for læremidler og veiledningsmateriell innenfor alle disse fagområdene.

Det må utvikles læremidler som tar hensyn til innholdet i Prinsipper for opplæringen, kompetansemålene og de fem grunnleggende ferdighetene i læreplanene i Kunnskapsløftet – samisk. En annen utfordring er de nye fagene i videregående opplæring, der det ikke finnes læremidler fra før.

På grunnlag av samarbeid med barnehager og skoler og tilbakemelding på spørreskjemaene er det framkommet følgende læremiddelbehov:

4.5.1 Sørsamisk

4.5.1.1 Barnehage

Prioriterte fagområder:

Kommunikasjon, språk og tekst, Kunst, kultur og kreativitet, Nærmiljø og samfunn

Antall, rom og form, Grunnleggende begrep, tall og mengdeforståelse.

Fagområder som det bør utvikles originale samiske læremidler til:

Kommunikasjon, språk og tekst, Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Etikk, religion og filosofi, Nærmiljø og samfunn.

Fagområder der læremidlene kan oversettes til samisk:

Kropp, bevegelse og helse og antall, rom og form, musikk

Type læremidler:

Trykte, digitale og temahefter om reindrift, fangst og fiske

Miljø: samisk inspirerte ute lekeapparater

4.5.1.2 Grunnskole

Prioriterte fag:

Samisk som førstespråk, samisk som andrespråk, matematikk, KRL, samfunnsfag og naturfag

Fag som det bør utvikles originale samiske læremidler til:

Det må utvikles originale samiske læremidler i identitetsskapende fag som samisk som førstespråk, samisk som andrespråk, KRL, samfunnsfag og naturfag, duodji, musikk.

Fag der læremidlene kan oversettes til samisk:

Til andre fag kan læremidler oversettes, men det må da lages temahefter til de samiske emnene

Type læremidler:

Grunnbok, digital ressurs eller en kombinasjon av trykte og digitale læremidler

4.5.1.3 Videregående opplæring

Prioriterte fag:

Samisk som første- og andrespråk.

4.5.2 Lulesamisk

4.5.2.1 Barnehage

Prioriterte fagområder:

Kommunikasjon, språk og tekst, Kunst, kultur og kreativitet, Nærmiljø og samfunn

Antall, rom og form

Fagområder som det bør utvikles originale samiske læremidler til:

Kommunikasjon, språk og tekst, Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Etikk, religion og filosofi, Nærmiljø og samfunn.

Fagområder der læremidlene kan oversettes til samisk:

Fagområdene Kropp, bevegelse og helse og Antall, rom og form

Type læremidler:

Trykte og digitale som for eksempel cd-rom/pc-spill, bilde/bokstavlotto, temahefter, pekebøker, ordbøker, plansjer

4.5.2.2 Grunnskole

Prioriterte fag:

Samisk som førstespråk, samisk som andrespråk.

Fag som det bør utvikles originale samiske læremidler til:

Det må utvikles originale samiske læremidler i identitetsskapende fag som samisk som førstespråk, samisk som andrespråk, KRL, samfunnsfag og naturfag.

Fag der læremidlene kan oversettes til samisk:

Til andre fag kan læremidler oversettes, men det må da lages temahefter til de samiske emnene

Type læremidler:

Grunnbok, arbeidsbok og digital ressurs

4.5.2.3 Videregående opplæring

Prioriterte fag:

Programfag – yrkesforberedende utdanningsprogram:

Samisk media og kommunikasjon

4.5.3 Nordsamisk

4.5.3.1 Barnehage

Prioriterte fagområder:

Kommunikasjon, språk og tekst, Kunst, kultur og kreativitet og Nærmiljø og samfunn, Grunnleggende begrep, tall og mengdeforståelse.

Fagområder som det bør utvikles originale samiske læremidler til:

Kommunikasjon, språk og tekst, Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Etikk, religion og filosofi, Nærmiljø og samfunn.

Fagområder der læremidlene kan oversettes til samisk:

Kropp, bevegelse og helse og Antall, rom og form, musikk.

Type læremidler:

Trykte og digitale som for eksempel cd-rom/pc-spill, bilde/bokstavlotto, temahefter, pekebøker, ordbøker, plansjer

Miljø: samisk inspirerte ute lekeaperater.

4.5.3.2 Grunnskole

Prioriterte fag:

Samisk som førstespråk, samisk som andrespråk, matematikk, KRL, og naturfag.

Fag som det bør utvikles originale samiske læremidler til:

Det må utvikles originale samiske læremidler i identitetsskapende fag som samisk som førstespråk, samisk som andrespråk, KRL, samfunnsfag og naturfag, duodji og musikk.

Fag der læremidlene kan oversettes til samisk:

Til andre fag kan læremidler oversettes, men det må da lages temahefter til de samiske emnene

Type læremidler:

Temahefter, grunnbok, digital ressurs eller en kombinasjon av trykte og digitale læremidler er ønsket.

4.5.3.3 Videregående opplæring

Prioriterte fag:

Samisk som førstespråk, samisk som andrespråk er høyest prioritert i alle utdanningsprogram

Fellesfag – studieforberedende utdanningsprogram:

Religion og etikk - samisk, samfunnsfag - samisk og historie - samisk

Programfag – studieforberedende utdanningsprogram:

Samisk visuell kultur, Samisk musikk og scene og samisk historie og samfunn

Programfag – yrkesforberedende utdanningsprogram:

Naturbasert aktivitet, naturbasert produksjon og landbruk og gartnerinæring

Fag som det bør utvikles originale samiske læremidler til:

Det må utvikles originale samiske læremidler i identitetsskapende fag som samisk som førstespråk, samisk som andrespråk, religion og etikk - samisk, samfunnsfag – samisk, historie – samisk, duodji, og musikk.

Type læremidler:

Grunnbok, digital ressurs og temahefter er ønsket

4.5.3.4 Generelle behov
Organisert lærernettverk, kompetanseutviklingsplan, Ressursdatabase, læremidler til bruk i fjernundervisning og i fådelte skoler, grenseoverskridende samarbeid.

5 Utfordringer

Beskrivelsen av dagens situasjon for samisk læremiddelutvikling i kapittel 4, viser at utfordringene er store og mange. Evalueringen av tilskuddsordningen for utvikling av læremidler vitner om at utfordringene spesielt er knyttet til rammene og infrastrukturen for dette arbeidet, noe også innspillene fra forlagene bekrefter. I tillegg utfordrer læreplanreformene samisk læremiddelutvikling, samtidig som de gir en positiv utvikling med hensyn til innholdet i opplæringen av samiske elever.

Fremtredende utfordringer:

• Lite attraktive vilkår for læremiddelforfattere og oversettere
• Særlig mangel på lærebokforfattere og oversettere for lærebøker i sør- og lulesamisk
• Stor konkurranse om personer med kompetanse som forfattere og oversettere
• Mangel på terminologi i enkelte fag, spesielt i sør- og lulesamisk
• Lite marked
• Elever har ikke tilgang til eksisterende læremidler på samisk
• Små forlag med risiko for sårbarhet
• Stor mangel på læremidler etter gjeldende planverk
• Dårlig oversikt over eksisterende materiell

6 Mål og strategier

Sametinget har tidligere behandlet sak som omhandlet samisk læremiddelår. Prinsipper fra denne saken er integrert punktvis under mål og strategier i dette kapittel.

7 Rapportering

Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009 – 2012, følges opp gjennom Sametingets årlige budsjetter i perioden. De årlige budsjettene fastsetter prioriteringer og krav, samt kriterier for måloppnåelse for virkemiddelordningen. Den årlige rapporteringen om bruken av virkemidlene for læremiddelutvikling foregår gjennom Sametingets årsmelding som også omfatter Sametingets årsregnskap.