Det er ikke NSR eller Sametingets politikk som har skapt disse fellesutfordringene, skriver Sametingets opposisjonsleder Aili Keskitalo (NSR) og NSRs leder Silje Muotka i et felles leserinnlegg.

Ulike regjeringer har avfolket distriktene

Situasjonen er et resultat av den politikk som skiftende regjeringer gjennom flere tiår har ført. Denne politikken har røtter tilbake til tiden før Rattsøutvalgets forslag om kommunesammenslåinger og da vi i Finnmark arbeidet for å ikke være "tusseladder" som flyttet avgåre fra fylket. Struktureringen av fiskeflåten og endringene i kommunenes inntektssystem (Sørheimutvalget) er også uttrykk for den faktiske avfolkingspolitikken.

Sametinget fører en viktig motkonjunkturpolitikk i forhold til stadig nedadgående trekk for distriktene. Samiske rettighetsspørsmål kan betraktes som en kamp om nødvendig regionalisering og endring av beslutningsmyndigheten. Samenes mulighet til medbestemmelse er endret til det positive og aller størst endringer har selve etableringen av Sametinget
medført.

Områdebaserte ordninger har vært hovedregel

Kystfiskeutvalgets forslag, som springer ut fra det faktum at samiske fiskerirettigheter eksisterer, gir oss en historisk mulighet til å gjeninnføre folkets fiskeriallmenning. Dette vil komme til å ha svært stor betydning for kysten og Finnmark forøvrig. Det er viktig å få frem at både Sametinget og NSR har arbeidet for områdebaserte ordninger som hovedregel. Dette er godt dokumentert gjennom Sametingets uttalte politikk og i forhold til NSRs landsmøteuttalelser. I arbeidet med å få anerkjent fiskerirettighetene har det vært klart og tydelig formulert at det er områdebaserte ordninger man ønsker seg.

Denne politikken er gjennomført blant annet gjennom at virkeområdet for Samisk utviklingsfond (SUF) omfatter over 30.000 personer som er bosatt i området, uansett etnisk tilhørighet.

Vi vil også peke på at tidligere sametingspresident Sven-Roald Nystø (NSR) gjorde en stor innsats for å beholde differensiert arbeidsgiveravgift i disse områdene ved innføring av EØS-avtalen, og det har kommet oss alle til gode.

Bedre muligheter for innflytelse

Som følge av den innsatsen som Sametinget og flere har stått for, har faktisk også alle finnmarkingers muligheter til innflytelse også endret seg. Hvem husker navnet på de som satt i Statsskogstyret før vi fikk FeFo? Var det slik at folk oppfattet Statsskog som et system hvor alle ble hørt og vi sammen tok del i å forme virksomhetens strategier? Nå er vi på fornavn
med de som sitter i styret for Finnmarkseiendommen. Styret har vist at de hører på folket, sist i saken med forslag om fire forvaltningsområder for småviltjakta i Finnmark.

Vi regner med en fortsatt utvikling i styringen av FeFo hvor det å lytte til både folk og brukerinteressert i viktige saker vektlegges i stor grad.

Folket er bedre representert nå

Hvordan har den jevne finnmarking opplevd innføringen av Finnmarkseiendommen? Er det manglende demokrati at hele befolkningen har vært invitert med på folkemøter over hele fylket for å drøfte innholdet i FeFos strategi? Er det manglende demokrati at alle kan fremme søknad om "grønne midler" til ulike formål, eller at vi alle kan sende inn høringsuttalelser om både småviltforvaltninga, storviltjakta og andre saker vi bryr oss om?

Vi vil hevde at folket i Finnmark er ikke dårligere representert, men tvert om bedre representert i styringen av ressursene i Finnmark. Det kommer til uttrykk ved at vi er sikret overrepresentasjon av representanter i forhold til stortingsvalget, og også gjennom at vi kan arbeide gjennom både kommuner, fylker og Sametinget for å sikre gjennomslag i saker av stor betydning for oss.

Sametinget en viktig alliansepartner

Sametinget har vist seg som en viktig alliansepartner og vil fortsatt være det for fremtiden, kanskje særlig for folk på kysten og i bygdene – uansett etnisk bakgrunn.