I en kronikk publisert i Finnmark Dagblad 11. april 2008, skriver Keskitalo:
Vi trenger en lov som kan hjelper oss å håndtere mulige interessekonflikter. Vi trenger en lov som gir samiske næringer trygge rammevilkår, og som sikrer lokal verdiskapning ved uttak av ikke-fornybare ressurser. Kan minerallovsprosessen gi oss den loven vi trenger? Sametinget venter på dette, og mitt inntrykk er at de store flernasjonale mineralselskapene gjør det samme.
NSRs grunnholdning
Vårt utgangspunkt er at ressursene i samiske områder også skal komme samefolket til gode. Vi mener at eventuell mineralvirksomhet skal bidra til å styrke - ikke svekke - samisk kultur, næringer og lokalsamfunn. Vi ønsker at man i samiske samfunn skal kunne planlegge langsiktig og ha samfunnsmessig kontroll over utnyttelsen av mineralske ressurser. Samiske samfunn skal ha fordeler av og bli involvert i mineralvirksomheten utover det direkte økonomiske utbyttet.
Samiske rettigheter slutter ikke ved fylkesgrensen mellom Finnmark og Troms. Det tradisjonelle samiske området omfatter de fire nordligste fylkene, samt kommuner i Sør-Trøndelag, Hedmark og Møre og Romsdal. Dette er og har vært samiske bosetningsområder, og rettighetsgrunnlaget er det samme. Derfor forutsetter vi at det samme lovregimet skal gjelde i hele det samiske området.
Urfolksvederlag skaper debatt
Den nye mineralloven har skapt til dels stor debatt med høy temperatur. Det henger sammen med forslaget om å innføre et urfolksvederlag. Dette er ikke er det samme som grunneieravgift, og heller ikke det samme som forhøyet grunneieravgift slik Finnmarksloven legger opp til. Et eventuelt urfolksvederlag vil ikke komme i stedet for den avgiften grunneierne rettmessig har krav på, men i tillegg.
Forslaget om et urfolksvederlag har sin bakgrunn i ILO konvensjon169 artikkel 15-2. Dette er som kjent en konvensjon Norge har ratifisert, og dermed er forpliktet til å følge.
Det er ikke avgjort hvordan et eventuelt urfolksvederlag skal forvaltes. En mulighet er å etablere et fond der Sametinget, som samens folkevalgte organ, står som forvalter etter nærmere vedtatte forskrifter. Målsettingen skal være å tilføre ressurser til det lokalsamfunnet som blir berørt av gruvevirksomheten. Det kan være snakk om kompensasjon i form av arbeidsplasser, kapasitetsbygging, kompetanseheving og kulturelle tiltak.
Samtykkerett vil være viktig
Urfolksvederlag betyr likevel ikke at det er fritt fram for mineralvirksomhet overalt. For NSR er det viktig at mineralloven stiller krav om samtykke fra Sametinget for mineralvirksomhet som gjør det umulig eller vesentlig vanskeligere for samer å fortsette å bruke områdene det gjelder, når denne bruken er vesentlig for samisk kultur. En slik bestemmelse er den beste måten å sikre at loven er innenfor folkerettslige rammer.
Viktige konsultasjoner venter
NSR ser fram til å delta i konsultasjoner med regjeringen for å forbedre dagens uklare minerallovgiving. Et lovforslag krever samtykke fra Sametinget. For at Sametinget skal kunne gi et slikt samtykke, må en ny minerallov sikre samiske interesser i tråd med de forpliktelser norske myndigheter har, og være innenfor udiskutable folkerettslige rammer. Med det som utgangspunkt har jeg vanskelig for å se løsninger som ikke innebærer samisk samtykkerett og urfolksvederlag ved mineralvirksomhet i hele det samiske området.
Jeg håper fortsatt vi kan få en lov som gir oss en trygg samfunns- og næringsutvikling. Utnytting av ikke-fornybare ressurser kan gi økonomisk gevinst, men den gevinsten varer ikke evig. Uten sikkerhet for samiske interesser kan prisen bli for høy.
Kommenter denne artikkelen
Tips en venn Gå tilbake