NSR oppfatter forslaget om urfolksvederlaget som et uttrykk for at samiske lokalsamfunn bærer både risiko og omstillingsutfordringer i kjølvannet av mineralvirksomhet. Det er rimelig og riktig at også samene får del i verdiskapningen som slike ikke-fornybare aktiviteter skaper. På denne bakgrunn kan man se forslaget om urfolksvederlag som en helt nødvendig del av det flerparts-felleskapet som slike aktiviteter betinger. NSR mener at samene gjennom Sametinget, på et fritt og informert grunnlag må kunne ta stilling til større inngrep i forkant med mål om å sikre samiske næringers fremtid og bærekraftighet.
Sametinget bidrar til samfunnsutvikling
Urfolksvederlaget kan styrke samenes situasjon gjennom muligheter til å sikre at det nyttes lokale underleverandører og at det foregår lokal kvalifisering. Videre må verdier som skriver seg fra slik virksomhet gå tilbake til lokalsamfunnene, noe Sametinget har vist at man makter gjennom utstrakt virkemiddelbruk i lokalsamfunn i form av SUF-støtte og midler til tospråklighetsarbeid.
Samarbeidsavtalene med fylkeskommunene er et annet eksempel hvor Sametinget og fylkene enes om prioriteringer i forhold til samisk samfunnsutvikling og hvor Sametinget har rolle som både partner og delfinansiør. De økonomiske ressursene vil også kunne brukes til å sette kraft bak næringsutviklingsstrategier som har en joint-venture tilnærming, som vi har sett at andre stater og urfolk har utviklet i andre deler av verden. Slik utvikling vil være effektive bidrag til samenes omstillingsutfordringer, og kan utgjøre et fundament for levekraftige samiske samfunn i fremtiden.
Ikke bare Finnmark
Det skal være konsultasjoner om ny minerallov mellom Sametinget og Næringsdepartementet den 11.april. Da AP har konkludert i forkant i saken på Finnmark arbeiderpartis årsmøte, fremstår denne konsultasjonen som en skinnmanøver uten reelt innhold. Det er snakk om en politisk sak av store dimensjoner for samene på grunn av at mineralloven skal virke over hele landet, ikke bare i Finnmark. Samiske områder er ikke avgrenset til Finnmark, og det perspektivet har helt og holdent forsvunnet i AP systemet.
Falitterklæring med rammeverk som ikke holder mål
Vi skal være klar over at mineralvirksomhet innebærer et betydelig handlingsrom og potensiale for arbeidsplasser og lokalsamfunnsutvikling. Derfor vil det være meget beklagelig dersom rammeverket som etableres i form av ny minerallov ikke holder folkerettslig mål. Det er verdt å merke seg at næringene selv ser ut til å ta ansvar i større grad enn AP-toppene i slike saker. Etter vår mening anskueliggjør det noen perspektiver når det nystiftede Norsk Bergindustri tar inn over seg problematikken hva angår urfolk mens ansvarlige toppolitikere fra AP har gjort det til sport i å finne kreative forslag og løsninger for å unnlate å sørge for en folkerettslig standard i arbeidet med ny minerallov.
APs sametingspresident Egil Ollis fallitterklæring i saken om ny minerallov viser oss at samenes avmakt er satt i et partipolitisk system med et AP-styrt Sameting.
Kontakt:
Silje Muotka, mobil 98487576
Denne artikkelen på samisk
Kommenter denne artikkelen
Tips en venn Gå tilbake