Det er en grense for hvor mye reindrifta tåler av nye arealinngrep, og vi nærmer oss nå den grensen med stormskritt. Det skriver sametingsrepresentant Tor Mikalsen (NSR) i et leserinnlegg.
Verdier vi må ta vare på
Primærnæringer representerer store verdier. Naturområder med dyr, fugler og plantearter uten moderne inngrep har en verdi både i seg selv og i forhold til naturopplevelser for lokalbefolkningen og for reiselivet. Det dreier seg om fornybare verdier som vi forhåpentligvis skal kunne ha nytte av i utallige generasjoner framover.
Klondyke?
Opp mot dette settes såkalte økonomiske hensyn. Vi må ha kraftlinjer fordi man vil produsere mer gass på Melkøya. Alvorlig er det at gassen vil gi mer CO2 utslipp. Men sett i lys av en ny kraftlinje skal vi huske på at gassen i Barentshavet bare varer et vist antall tiår før det er slutt. Vi må derfor vurdere om et slikt klondyke er verdt de store naturinngrepene.
Mangler samlet plan for vindmølleparker
I tillegg til Snøhvitgassen, brukes fremtidig vindkraftutbygging som argument for linja. Men her er det et vesentlig problem. En samlet plan for vindmølleparker mangler. En slik plan kunne vurdert hvor mange vindmøller som bør bygges totalt i Finnmark og ikke minst hvor de eventuelt skal bygges. Jeg mener at så lenge det ikke finnes en samlet plan for vindkraftutbygging, kan ikke framtidig vindkraft brukes som et vektig argument for en kraftlinje. Vi aner jo ikke hva som vil komme. Er det ikke for slike tilfeller vi har samfunnsplanlegging?
Må vurdere jord- eller sjøkabel
Selv om det vil koste mer å legge jord- eller sjøkabel, mener jeg at dette er alternativer som må vurderes seriøst. En motorvei av kraftlinjer fra Balsfjord til Hammerfest slik det er planlagt, vil gjøre ubøtelige skader på natur og på næringer som forsøker å overleve i området. Det kan vi ikke godta!
Kommenter denne artikkelen
Tips en venn Gå tilbake