Jeg mener Sametinget må bruke de mulighetene man har til å påvirke Regjeringa slik at den ikke igangsetter en biodrivstoffpolitikk som kan ramme urfolkssamfunn og forverre klimatrusselen i stedet for å minske den, skriver Miklasen videre.
Matprisene kan øke
Økt bruk av biodrivstoff er en av flere måter å redusere de norske klimagassutslippene på. Regjeringen har derfor foreslått et krav om at 5% av alt drivstoff som selges i Norge til neste år skal være biodrivstoff. Det er imidlertid flere problemer med forslaget. Blant annet kan matprisene for fattige urfolk i andre deler av verden øke fordi det blir kamp om hvorvidt jord og vann skal brukes til mat eller til drivstoff.
Mer i stedet for mindre utslipp
Flere har påpekt at bruk av nitrogengjødsel i produksjonen av biodrivstoff bidrar til betydelige klimagassutslipp. En fersk amerikansk undersøkelse viste at utslippene ved tilrettelegging for produksjon av biodrivstoff er mellom 17 og 420 ganger større enn den årlige besparelsen drivstoffet representerer.
Avskoging
Et annet problem med biodrivstoff er at avskogingen kan skyte ytterligere fart, særlig i den tropiske regnskogen. Dette rammer det biologiske mangfoldet og frigjør store mengder CO2 som er lagret i jordsmonnet. Avskoging vil også være en trussel for urfolk. I en uttalelse fra FNs permanente forum for urfolksspørsmål i mai 2007, advares det mot at overgang til biodrivstoff basert på industrielt landbruk vil forsterke båndleggingen av urfolks tradisjonelle landområder.
Mangler sertifiseringsordninger
Biodrivstoff kan produseres bærekraftig, men det finnes i dag ikke sertifiseringsordninger for dette. Jeg mener at så lenge etterspørsel etter biodrivstoff bidrar til at regnskogsarealer blir gjort om til plantasjer, kan lovpålagte biodrivstoffkrav i Norge fungere som bensin på bålet. Omsetningspåbudet må derfor utsettes til vi kan være sikre på at biodrivstoffet vi importerer er bærekraftig produsert, påpeker Mikalsen.
Vil man gjøre noe konkret nå kan en strategi være å etablere ordninger som stimulerer raskest mulig overgang til såkalt 2. generasjons biodrivstoff. Disse har høyere energieffektivitet og drivhusgassgevinst, men samme krav til bærekraftighet, avslutter Tor Mikalsen.