Jeg har tatt til ordet for at NSR foreslår at sametingsrådet utreder hvilke muligheter som finnes i forhold til politiske føringer når det gjelder samisk reiseliv. Jeg har forhåpninger til at saken da bli drøftet på en grundigere måte slik at vi kan føre debatt om veivalg og muligheter for samisk reiseliv. Slik jeg ser det finnes det flere alternativer som kan og bør utredes, presiserer Muotka.
Sametinget som eier?
Man kan se for seg at Sametinget vurderer å kjøpe seg inn i flere aktuelle destinasjonsselskaper. Det finnes flere mulige begrunnelser for et slikt veivalg. En grunn er at vi bør ta en rolle med sterkere mulighet for reell påvirkning og dermed også større ansvar for utviklingen av det samiske reiselivet. En annen grunn er at den samiske delen av reiselivssatsningen spesielt er i fokus i noen regioner foreløpig. Både Finnmark og Troms står ovenfor satsninger hvor den samiske bjelken inngår i strategier som vil påvirke både samiske samfunn og samiske reiselivsaktører fremover. Mer konkret gjelder dette både arbeidet i regi av Finnmark Reiseliv og arbeidet for å få OL til Tromsø, skriver Muotka videre.
I denne sammenhengen vil et evt. deleierskap gi muligheten til å delta på generalforsamling og ved oppnevning av politiske eller faglige styrerepresentanter. Videre vil man kunne se for seg at selskapets årsmelding og virksomhetsplan ble gjenstand for politisk behandling. Sametingsrepresentanten Tretnes (SaB) konkluderer med at eierskap for Sametinget er uaktuelt. La meg minne om at det ikke er uvanlig at man har kommunalt eide foretak, at man øver fylkeskommunalt eierskap og det finnes mange tilfeller av statlig eierskap i Norge. At Sametinget evt. ikke kan vurdere slikt eierskap er i beste fall en noe svakt begrunnet posisjon, mener NSRs leder.
Samisk destinasjonsselskap?
Dette er selvsagt ikke den eneste løsningen og muligheten man kan og bør vurdere fra Sametingets side. Dannelsen av et eget samisk destinasjonsselskap er en mulighet slik representanten Tretnes også tar opp i Altaposten 1.februar 2008. Man må etter mitt syn vurdere en slik strategi i lys av behovet for å være lenket sammen med øvrige aktører, som kanskje er særlig viktig i reiselivet. Altaposten skriver i en leder at det finnes "masser" av kompetanse på samisk reiseliv. Det betviler jeg ikke, men jeg tror vi på dette feltet trenger å bygge reiselivsvirksomheter og kompetanse sammen med flere innenfor reiselivssektoren, skriver Silje Muotka.
Hva med Innovasjon Norge?
En utredning fra sametingsrådet bør etter min mening også inneholde vurderinger av forholdet til det hundre prosent statseide Innovasjon Norge. Dette særlovsselskapet har i 2008 budsjettert med rundt 250 millioner til markedsføringsdelen av Norge alene. I tillegg kommer midler til produktutvikling og kompetanseheving mv. Dette er mye penger og vi bør spørre oss om hvor mye som settes av til samisk reiselivsutvikling. Skal vi ta til takke med smuler vi eventuelt blir tilgodesett med, eller kan vi insistere på at man bytter ut den avdankede strategien med "Norwegian Lapland" med å innarbeide Sápmi som reiselivsdestinasjon?
Sitter det forresten sametingsoppnevnte representanter i styret for Innovasjon Norge? Har sametingsrådet drøftet regjeringens reiselivsstrategi med Sametinget? Denne strategien ble nylig vedtatt. Har sametingsrådet ellers drøftet samme strategi med regjeringen? Slik form for påvirkning må øves på det høyeste politiske planet, og det betinger at Sametingets reiselivspolitikk er definert og behandlet slik at man får et godt grunnlag for slike prosesser. Dette er i aller høyeste grad også en farbar vei for Sametinget etter mitt syn, understeker Muotka.
Nødvendig å definere samisk reiseliv
Jeg mener at det er nødvendig at vi fra samisk side definerer samisk reiseliv og deltar som premissleverandør i arbeidet med å utvikle det samiske reiselivet videre. En god debatt i Sametinget vil gi noen avklaringer og jeg ser frem til dette. Mens vi diskuterer her på "vidda" som Tretnes så billedlig refererer, så drøfter de tre nordligste fylkeskommunene hvordan de best skal evne å samarbeide i reiselivssammenheng, påpeker Muotka.
De er foreløpig heller ikke helt enige, for tradisjonen tro vil fylkene gjerne beholde sitt eget. De fristes dog mye av de 50 – 100 millionene i gulrot som er lovt av statsråd Åslaug Haga hvis de bare overkommer "nessekongesyndromet". Fylkesråd Odd Eriksen (AP) sitter i førersetet på utvalget som skal finne ut av hvilken "hensiktsmessig overbygning" man kan etablere for reiselivssatsningen i nord. Burde ikke vi sikre at Sametinget deltar i denne sammenhengen?
Jeg ser frem til en fruktbar debatt om Sametingets rolle i utviklingen av samisk reiseliv, avslutter NSRs leder Silje Muotka.
Kommenter denne artikkelen