Program - innledere:
NSRs identitet:   

NSR-leder Silje Muotka

Politisk arbeid blant unge:

NSR-U-nestleder

Káre Elle Partapuoli

Hele Øst-Finnmark som én

valgkrets ved neste sametingsvalg.

Nye utfordringer: Tana SfP-leder

John T. Solbakk

Her kan dere lese NSR-lederens innlegg på seminaret:

NSRs IDENTITET

Godt folk! God jul til alle sammen. Jeg vil takke lokallagene ved leder, NSRs politiske nestleder Trond-Are Anti, SáB Deanu leder John Trygve Solbakk og styrene som har bedt meg å komme hit.

Jeg vil starte med å minnes Pakistans opposisjonsleder Benazir Buhtto. Det har vært rystende å oppleve attentatet som tok livet av Buhtto i går. Benazir Buhtto var en modig politiker som vendte tilbake til hjemlandet i oktober etter 8 år i eksil – vel vitende om at det var ekstreme krefter som ville forfølge henne. Hun hadde så vidt satt foten på hjemlandets jord da 150 mennesker ble drept i et attentat hvor hun var målet, men da slapp hun unna. Buhtto var en omdiskutert og dyktig politiker som blant annet uttrykte at hun ville modernisere Pakistan. Jeg vil lyse fred over hennes minne og fordømme de krefter som står bak dette drapet. Måtte Buhttos innsats bidra til videre demokratisering av Pakistan og også gi oss inspirasjon og mot til politisk arbeid, selv om det ofte kan oppleves både tungt og utfordrende å jobbe politisk.

Tid for ideologi-debatt
Det er et spesielt godt tema dere har valgt å ta opp til debatt. For meg er det selvsagt en flott anledning til å få drøfte dette spørsmålet sammen med dere. Spørsmålet om NSRs identitet er et viktig spørsmål for oss. I året som kommer skal vi sammen markere 40 års jubileet til NSR i oktober i Kautokeino. Jeg har som mål at vi der skal finne plass til en god debatt om ideologi. Vårt arbeid fremover er avhengig av at vi vender tilbake til det som vi har vært, det som vi nå er og det som vi ønsker at vi skal være i fremtiden. En organisasjons identitet utvikles over lang tid. Det er snakk om de verdiene vi har i felleskap, de formål vi oppgir for vårt arbeid og den kultur som fellesskapet har utviklet for arbeidet vårt. Det handler også om lokallagenes og medlemmenes oppfatninger av tilhørighet og identifikasjon med organisasjonen.

NSR er blant annet bygget av mennesker som har blitt fostret opp her i disse samiske samfunnene. Per Fokstad som blant annet deltok i samisk selskaps stiftelse – en forløper til sameforeningene som i dag er grunnfjellet i NSR – var jo fra Tana. Jeg må også nevne Solbakk-familien som har levert flere av NSRs ledere, både Odd-Ivar og Regnor, som har vært svært viktige i oppbygningen av det NSR vi ser i dag. Det er selvsagt mange flere som har vært viktige i NSR-sammenheng, men dette miljøet har etter min oppfatning hatt stor betydning på mange områder.

NSRs arbeid er mangfoldig. Våre miljøer har gått aller fremst i den samiske samfunnsutviklingen og det skal vi fortsette med. Institusjonaliseringen av det samiske samfunnet gjør at vi ikke trenger å ta alle løftene selv. NSR som kulturorganisasjon står likevel fortsatt sterkt. Lokallagene driver barnehager, språkkurs, duodjikurs og holder 6.februar arrangement. Jeg er stolt over at det er våre lokallag som har tatt initiativ til flere større samiske festivaler, tiltak som etter hvert organiseres i egne stiftelser slik at flere grupper kan delta i utviklingen av disse. Vi har også foreninger som driver dokumentasjonsprosjekter slik dere har gjort, og det er etter mitt syn svært viktig for det samiske samfunnet. Jeg skulle gjerne sett enda flere lokallag engasjere seg i slike dokumentasjonsprosjekter. Det vil være flere lokallag som trenger hensiktsmessige måter å arbeide med slike prosjekter og jeg tror det vil være behov for å sette i gang flere slike tiltak når man i lokallagene reflekterer aktivt over det som kommer i kjølvannet av finnmarkskommisjonen når denne trer i kraft. Det er mange aktiviteter som burde vært tatt med her, men jeg skal nøye meg med dette i denne omgangen.

I formålsparagrafen vår står det:
Norske Samers Riksforbund vil fremme likeverd, solidaritet og fredelig sameksistens mellom folk og folkegrupper og respekt for menneskets avhengighet av naturen.
-         Norske Samers Riksforbund vil virkeliggjøre samisk selvråderett og sikre en samisk fremtid som ett folk i egne områder.
-         Norske Samers Riksforbund vil bidra til å opprette og fullføre samisk folkestyre ved aktivt å delta i demokratiske valg til samisk styringsorgan.
-         Norske Samers Riksforbund vil sentralt, gjennom SOL og via sine lokallag bidra og fremme til varierte og allsidige samiske kulturaktiviteter og tilbud.

NSR samler bredt når det gjelder medlemmer og oppslutning. Felles for alle er en vilje til å fremme samesaken. En organisasjon som NSR trenger å være en arena for sterkt engasjement. Det handler om at vi fremmer klare stemmer og gode lokallag som deltar i det felles prosjektet som vi danner. I denne sammenhengen er det naturlig å spørre om NSRs lokallag og medlemmer kjenner at organisasjonen tilhører dem, at verdiene og politikken som fremmes er en politikk de identifiserer seg med og tilslutt om vi gjennom vårt arbeid skaper resultater som organisasjonen kan identifisere seg med. Når det gjelder Finnmarksloven, tror jeg at dette er et mangfoldig spørsmål. Generell usikkerhet blant folk og det er store negative fokuset vil måtte skape vekslende oppfatninger – også for NSRs medlemmer. Jeg opplever det for eksempel som komplisert at tidligere leder for Finnmarkseiendommens styre Erling Fløtten holder innlegg om arbeidet i FeFo uten å nevne det samiske innholdet i formålet med loven med et eneste ord. Dette gjør at det også er vanskeligere å se at FeFo styrets arbeid og strategier ivaretar nettopp det samiske innholdet på en god nok måte. Når Berit Ranveig Nilssen nå er ny styreleder, har jeg visse forventninger til at nettopp disse aspektene tydeliggjøres i det praktiske arbeidet i FeFo. Man skal også huske på at kommisjonen og særdomstolen skal komme i funksjon. FeFo har i mellomtiden etter min mening en spesielt viktig forvalterrolle i påvente av disse prosessene. FeFo har valgt en strategi hvor aktivt eierskap står i fokus. Med slike gjennomgripende endringsprosesser og resultater som Finnmarksloven representerer er det et spørsmål om medlemmer og lokallag ”henger med” på NSRs arbeid i det videre. Føler de at deres identitet som NSR medlemmer er under press med arbeid i rettighetssaker?

NSRs identitet er ikke bare knyttet til å være i posisjon på Sametinget heller. Når vi gikk fra posisjon til opposisjon i september var det et resultat av en ryddig parlamentarisk prosess. Hovedgrunnen var at man ikke har maktet å forene krefter om felles politiske målsetninger på Sametinget. For NSR førte denne prosessen til at vi har hatt mange tøffe debatter om veivalgene også internt. En lærdom tar vi med oss for fremtiden – det at forpliktende samarbeid ikke kan bygges uten en grunnleggende gjensidig respekt i bunnen. NSR trenger etter min mening stabile partnere som har demokratiske organer i ryggen når vi danner felles koalisjon for å drive frem de vanskelige politiske sakene.

Det kan passe og reflektere over at NSR har arbeidet for samesaken siden 1968, og av de 40 årene har vi vært i posisjon på Sametinget i 17 år. Det betyr at vi har lengre erfaring med å arbeide for saken utenfor Sametinget, enn vi har opparbeidet i posisjon på Sametinget. Vår identitet er med andre ord ikke fundert på makta i sametingssammenheng, selv om vi har vært i posisjon lenge. Mange snakker enda om de debattene som ble ført i 1989 hvor man gikk til det skritt å stille til sametingsvalg. Jeg mener det i seg var et riktig valg og at NSR har arbeidet godt på Sametinget i disse årene. Vi har oppnådd mye gjennom denne kanalen, noe som i seg selv er et håndfast bevis på at dette veivalget gav resultater. Det er fortsatt er mange saker som vi må arbeide bedre med for fremtiden. NSR består av mange sterke og ressurssterke samiske miljøer og mennesker. Våre medlemmer er ikke bare solskinnspassasjerer. Vi er vant til å ”ordne opp”, og vi stiller opp både i dugnad, språksaken, kultursaken og i politikken. Parlamentarisk leder Aili Keskitalo og sametingsgruppa har utviklet klare strategier og påfølgende taktikk for hvordan vi skal arbeide for å oppnå tillit i nytt valg. Ett er i alle fall klart: vi trenger solide allianser med både politiske grupperinger og sterke samiske interessegrupper for å oppnå et styringsdyktig alternativ for en ny posisjon på Sametinget. Jeg har stor tro på at vi skal greie dette. Det er derfor jeg tror på oss frem mot neste valg. Vi skal fortsatt ha en sterk, tydelig og ledende rolle på Sametinget fremover, og det tror jeg at både lokallag og medlemmer samt tillitspersoner er enige om.

NSR oppnår resultater
Hvordan er det med de ytre oppfatninger av NSR og det arbeidet som vi gjør? Vi har lest i avisa at det er de som mener at NSR ”må bekjempes”. Det er lansert flere metoder i denne sammenhengen. Storstilt innmelding i samemanntallet fra ”moderate samer” og andre lignende strategier er fremmet i leserbrevs form. Det hersker etter min mening mange myter om NSR og det arbeidet som vi gjør. En stor myte er at vi har bidratt til ”særrettigheter” for samene. Jeg kan ikke si at jeg opplever at jeg har ”særrettigheter” som same. Oftest er det nettopp følelsen av manglende rettigheter som man reflekterer over. De fleste samiske foreldre opplever det daglig. Vi kan ikke ta for gitt det som er en selvfølge for majoritetsbefolkningen. Ofte må vi sende ungene på skolen uten at de får vite noe om egen historie og kultur. De steder hvor ungene faktisk får noe som kanskje kan minne om et likeverdig tilbud om skole på samisk og med utgangspunkt i egen historie og kultur kritiseres ofte dette som ”segregasjon” – noe farlig som må ”bekjempes” – for er ikke dette kommet alt for langt allerede? Egne barnehager – egne skoler – dette er ”bevisene” på samiske særrettigheter. Det kan ikke være tvil om at det er nødvendig for den samiske kulturs mulighet til utvikling at man har likeverdige tilbud til samiske barn. Jeg blir skremt over den åpenbare historieløsheten som eksponeres i leserbrevs form, ja også det vi opplever at fremtredende samfunnsdebattanter – folk som skal ta vare på alles interesser i roller som stortingsrepresentanter – fremmer i forhold til samiske spørsmål. NSR skal derfor stå trygt på nettopp de grunnleggende forventningene vi har i forhold til utviklingen av det samiske samfunnet. Er disse reaksjonene så sterke fordi vi nettopp lykkes med å utvikle samfunnet? Jeg tror nettopp at vi makter å drive frem endringer og gjennombrudd ved at vi er tydelige. Slik skal det fortsette fremover også.

Spennende NSR-år
Vi står på terskelen til et nytt år. I år skal vi markere 40-års jubileum i Kautokeino 24.-26. oktober 2008. Jeg vil allerede varsle saker som vi skal se dominere den offentlige debatten i året som kommer. Spørsmålet om samisk selvbestemmelse kommer opp i kjølvannet av en større konferanse om selvbestemmelse som Gáldu arrangerer i samarbeid med Nordisk Samisk Institutt og Samisk Høgskole i Alta på nyåret. Hva ligger i SPR art 1 om alle folks rett til selvbestemmelse? (FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter) Hvordan kan vi finne gode modeller innenfor egen kontekst i forhold til at samene skal oppnå selvbestemmelse som folk? Spørsmålet om samisk selvbestemmelse er et spørsmål som er aktualisert nettopp som følge av folkerettens utvikling på feltet. Det er resultatene av felles prosesser som gir god utvikling i saken. For NSR er dette en debatt som vi både burde være synlige og førende i etter min mening. Det henger nettopp sammen med formålsparagrafen vår. Jeg vil peke på at debatten er både teoretisk og ganske utilgjengelig, så det er krevende å gjøre dette engasjerende for alle.

Det vil bli debatt om kystfiskeutvalgets forslag når dette legges frem i februar. Den debatten er også svært viktig for oss. Samtidig skal hele NSR jobbe med forslagene som Samerettsutvalget2 har lagt frem i desember. SOL arbeider med å utvikle et studiehefte om forslagene, det er hele 1300 sider som ble lagt frem etter seks-sju års arbeid i utvalget.

Spørsmålene om samiske læremidler kommer fortsatt til å være svært viktige. Er tiden kommet for et brudd med de politiske visjonene som ligger til grunn for den politiske retning Sametinget har ført de siste periodene hva angår samiske læremidler? Målet har vært tilpassede samiske læremidler, utviklet av samiske lærebokforfattere på samisk, trykket av samiske forlag for samiske skoler og elever. Det er et mål som vi sikkert alle kan slutte oss til, men er situasjonen nå et uttrykk for en grunnleggende kapasitetsbrist? Er kapasitetsspørsmålet virkelig nå så presserende at man må gå for simultanoversetting av ”norske verk” som den eneste løsningen hvor vi kan oppnå læremidler på samisk i henhold til intensjonene i Kunnskapsløftet som vil resultere i at vi får ”noe å arbeide med” så snart som mulig? Det er i fall en konklusjon som vil være avslørende nok. Er det kortere temahefter som er en løsning? Vil mer økonomiske midler løse problemene? Jeg tviler sterkt på at en overføring av ansvarsområdet i seg selv vil avhjelpe situasjonen slik sametingsrådet har antydet i en avis. Jeg skal ikke konkludere her, bare si at dette er en viktig debatt. Reformkåte stortingsrepresentanter har stor unnlatelsessynd i denne saken. De stadig tilbakevendende nasjonale skolereformene setter den samiske skolen i vanskelige dilemmaer. Det er også Sametingets ansvar at man ikke har fått sentrale myndigheter med på felles løp for å avhjelpe læremiddelsituasjonen. Sametingsråd Jørn Are Gaski lover nye læremidler i løpet av to år. Det er ambisiøse mål. NSR skal i alle fall ikke hemme det sittende sametingsrådet i dette målet, vi skal være både ansvarlige, konstruktive og gode støttespillere i saken. NSR har stor interesse i at dette målet kan bli til sannhet. Jeg tror likevel ikke Sametinget kan evne dette løftet helt alene. Kunnskapsminister Solhjell må også svare på utfordringen, helst med noen konstruktive bidrag. Skoleeiere må ville prioritere innkjøp av samiske læremidler også. Vi må hjelpe dem å prioritere dette gjennom å holde fokus på saken.

En annen viktig sak er at Sametinget allerede i februarplenum å drøfte de to statlige samiske videregående skolene og eierskap. Jeg mener at ansvaret med å være skoleeier er svært viktig for Sametinget. Ikke bare vil dette være realpolitiske spørsmål, men det vil også være saker av stor betydning for det samiske samfunnet. Engasjement i skolenes linjetilbud, elevgrunnlag og videre utvikling engasjerer bredt.

Dette året får som sagt NSR i eget 40-års jubileum en god sjanse til å drøfte nettopp spørsmålet om egen ideologi i lys av hva vi har vært, hva vi er og hva vi ønsker å være. Jeg har forhåpninger om en fruktbar debatt hvor vi også går opp nye veier, noe som er nødvendig for å utvikle NSR som organisasjon for nye generasjoner samer. Vi skal vedta et miljøpolitisk program i Kautokeino, vi skal vedta valgprogrammet for neste Sametingsvalg og kåre NSRs presidentkandidat. Jeg ser frem til et aktivt år med en vital og spennende 40-års jubilant.

Takk for oppmerksomheten!