Hilde Nyvoll stiller i samme avisartikkel også spørsmål til om det er behov for museumspersonell å inneha høy kompetanse i forhold til den jobben de skal gjøre. Dette er høyst oppsiktsvekkende utspill fra et sametingsråd som både signaliserer at man ikke tar den samiske historien på alvor, ei heller ivaretakelsen og forvaltningen av den samiske kulturarv.

Hodeskaller skal tilbakeføres
Fra samisk hold har det vært stilt krav om at de samiske hodeskaller skal tilbakeføres Finnmark hvor disse har sitt utspring fra. Kravet om tilbakeføring bunner på et prinsipp om at menneskelige levninger skal håndteres med den respekt som kreves, spesielt med tanke på hvordan disse i sin tid havnet i Oslo. Saken har utgangspunkt i en mørk side ved norsk forskninghistorie hvor forskningsetikk var ikke-eksisterende.

Skammelig forskningshistorie
Innsamlingen av samisk skjelettmateriale skjedde så sent som til 1930-årene i regi av  Anatomisk institutt, hvor samiske graver regelrett ble skjendet i forskningens navn. Åpning av graver og bortføring av levninger i forskningøyemed er etter NSRs syn et skammens kapittel i norsk forskningshistorie.

Jeg antar rådsmedlem Hilde Nyvoll kjenner til hvordan hodeskallene i sin tid faktisk endte opp i kjelleren på Anatomisk institutt. Når hun likevel mener at det kanskje er best at skjelettmaterialet  forblir i Oslo, er dette et signal om at AP gir sin aksept til forskernes fremferd i samiske områder til tross for at denne form for innsamling av forskningsmateriale både er, og alltid har vært ulovlig. Nyvolls uttalelser innebærer etter mitt skjønn også en aksept av et faktum at forskningen hadde klart rasistisk aspekt. 

Forfedres gravsteder ble gravd opp
På bakgrunn av sakens forhistorie har NSR alltid hatt en klar formening om at samisk skjelettmateriale skal tilbakeføres Finnmark på verdig og respektfull måte. Dette har også med respekt ovenfor de mennesker som opplevde at deres forfedres gravsteder ble gravd opp. Vi mener det er uetisk å forske på et materiale som er innhentet på ulovlig vis, noe som bør ha betydning for den framtidige bruk. Vi mener derfor at samisk sjelettmateriale ikke har noe på museum å gjøre, men bør tilbakeføres Finnmark  med det formål å begraves på ny.   

Avhengig av kunnskap og kompetanse
Det er også grunn til å kommetere Nyvolls spørsmål ang. hvorvidt det er behov for å stille høye kunnskaps- og kompetansekrav til de som skal ivareta og forvalte samisk historie gjennom musévirksomhet. På lik linje med ivaretakelse av norsk historie, skal den samiske ivaretas og forvaltes på en betryggende og god måte for framtiden. Dersom de samiske muséene skal kunne bære sin viktige rolle som forvalter og formidler av vår kulturarv, er vi faktisk avhengig av at de som jobber der har grundig kunnskap og kompetanse innenfor sitt område.

Sametingsrepresentant Randi A. Skum, Norske Samers Riksforbund

Denne artikkelen på samisk