Mattias Åhrèn jobber som menneskerettighetsekspert for Samerådet. Den norske regjeringens forslag til finnmarkslov får ham til å se rødt i sommervarmen. - For meg er det grunnleggende problemet med finnmarksloven at den ikke skiller mellom samer og ikke-samer. Og dermed skiller den heller ikke mellom rettighetene til de to folk, sier Åhrèn.

Kolonisasjonspolitikken fortsetter

Mattias Åhrèn mener at forslaget til finnmarkslov er en fortsettelse av kolonisasjonspolitikken. Det begrunner han først og fremst i at regjeringen ikke vil erkjenne at det finnes to ulike folk i Finnmark. Og der samene i egenskap av å være urfolk faktisk, i følge internasjonal rett, har rettigheter som den ikke-samiske befolkningen ikke har.

Kan ikke behandle likt

- Regjeringen ønsker å behandle alle som bor i Finnmark som like. Det strider mot et grunnleggende prinsipp i internasjonal rett. Retten å ikke bli diskriminert innebærer nemlig ikke bare at like tilfeller skal behandles likt, men også at ulike tilfeller skal behandles ulikt. Om Norge ikke kan se det, men behandler alle som bor i Finnmark på samme måte, så går man mot det grunnleggende prinsippet i internasjonal rett. Dette kan ha enorme konsekvenser for den samiske befolkningen, advarer Åhrèn.

Truer den samiske identiteten

Åhrèn mener at for at urfolket skal kunne bevare sin kultur og sin identitet, så er det viktig at statsmaktene skiller mellom urfolket i landet og resten av befolkningen. Man må ha tydelige grenser mellom urfolket og resten av befolkningen. - Finnmarksloven er ikke bare farlig for de rettighetene som den ikke erkjenner for samene, men for den samiske identiteten som sådan, understreker Åhrèn.

Mange "Svartskoger" i Finnmark

Hva er ditt råd til  Sametinget i Norge?

- Vi har hatt to gjennombrytende dommer i norsk høyesterett de senere årene, nemlig Selbu-saken og Svartskog-saken. Jeg er ganske sikker på at det finnes mange "Svartskoger" i Finnmark, der den samiske tilstedeværelsen er like sterk som i Manndalen. Jeg kan ikke se at høyesterett skal fatte en annen beslutning i Finnmark enn de gjorde i Svartskog-saken. Spesielt dersom man bruker den samme argumentasjonen som høyesterett brukte i Selbu-saken, der de faktisk tar et stort hensyn til tradisjonell samisk bruk av området, påpeker Mattias Åhrèn.

Politisk umulighet

Åhrèn mener at med bakgrunn i disse to dommene så bør man saksøke den norske stat, i hvert fall i deler av Finnmark. - Det må vel nesten være en politisk umulighet å drive igjennom et slikt lovforslag om grunnforvaltningen i Finnmark, dersom det senere viser seg at store deler av det området som loven skal gjelde for er gjenstand for rettstvister, sier Åhrèn.

Saksøk gjerne i morgen

Du mener altså at man bør saksøke staten før Stortinget behandler saken?

- Ja, så tidlig som mulig. Gjerne allerede i morgen. Målet må jo være å stoppe loven. Dersom man har disse saksøkningene som ligger og venter, og man henviser til Svartskogen og Selbu-saken, så vil nok Stortinget se at det er en ganske stor sjanse for at det går likens i Finnmark. Da vil de ha en lov som ikke stemmer overens med dommer i området, noe som vil være en helt umulig situasjon for staten, mener Åhrèn.

Sametinget må bruke all sin kraft

Mener du Sametinget selv skal saksøke staten?

- Nei, det må være alle de som er rettighetsbærere som går til sak. Altså innbyggerne i de respektive områdene. Men Sametinget må støtte disse rettssakene, og legge mye av sin kraft i å støtte dem. Sametinget kan for eksempel identifisere hvilke områder som egner seg best for å drive rettsprosesser i.  Deretter bør Sametinget hjelpe dem som går til sak finansielt og også med andre ressurser. Jeg vil mene at det blir veldig vanskelig for det norske Storting å drive igjennom en slik lov, dersom de har en rekke saksøkninger som venter. Det er en åpenbar risiko for at loven blir i strid mot hva høyesterett sier i sine dommer om hvem som egentlig eier jorden og naturressursene i Finnmark, sier Åhrèn.

Gå til sak i flere områder

- Juridisk vil det sikkert være bedre å fokusere kun på ett område som man går til sak på, slik at man kan legge alle sine ressurser i det og gjøre det ordentlig. Men nå trengs det også en politisk markering. Da mener jeg at det er bedre å i allefall velge et par områder, gjerne i ulike deler av Finnmark, hvor man går til sak. På denne måten får man en tydelig politisk markering som viser at denne loven ikke står i overenstemmelse med de eierrettighetene som råder i hele Finnmark, slår Åhrèn fast.