!!!!!!!! Dette er NSRs gamle nettside !!!!!!!!

!!! Den nye nettsiden finnes på nsr.no !!!

 RSS feed

Vállje sámegiela!

Utskriftsvennlig versjon NSR-leders tale på FNs urfolksdag 9. august 2007
På FNs urfolksdag 9. august ønsker NSRs leder Silje Muotka å minne om de vanskelige kår som urbefolkningen i Australia lever under og anmoder Sametinget om å engasjere seg via norske utenriksmyndigheter og FN.

Publisert: 08.08.2007

Dagen ble innstiftet for 13 år siden i 1994, og vi har nå tatt fatt på FNs andre urfolkstiår. FNs permanente forum for urfolkssaker er et viktig forum for verdens urfolk i FN systemet. FNs mål for urfolkstiårene har dreid seg om flere forhold. Arbeidet med FNs urfolksdeklarasjon har blitt oppgitt som et av de viktigste målene, og er også et av de viktigste målene for oss i det internasjonale arbeidet som vi bidrar til på forskjellig vis. Hovedmålet har vært å styrke internasjonalt samarbeid for å løse utfordringene som urfolk møter i forhold til menneskerettigheter, fattigdom, miljøet, utvikling, utdanning og helse. Det er viktig å engasjere seg i internasjonale urfolksspørsmål for oss samer. Etter min mening er det mange grunner til at det er viktig.

Solidaritet
Den aller viktigste grunnen er solidaritetsperspektivet slik jeg ser det. Verdens urfolk lever i i svært mange tilfeller under ekstremt press og belastning. Forfølgelse, undertrykking, systematiske brudd på menneskerettigheter, mangel på tilgang til utdanning er blant noen av de utfordringene som spesielt urfolk er utsatt for på verdensbasis. Samene på norsk side er blant verdens ressurssterke urfolk, og for oss er det dermed mulig å gi bidrag til verdens urfolks situasjon gjennom å holde fokus på internasjonalt urfolksarbeid. Vi har etter min mening en sterk moralsk forpliktelse til nettopp dette. Vi har erfaringer å berette om. Samiske demokratiseringsprosesser, rettighetskamp og internasjonalt urfolksarbeid kan være historier til inspirasjon og diskusjon for andre urfolk. Slik sett kan våre erfaringer representere et bidrag i andres utvikling mot selvbestemmelse og selvråderett som folk.

Lære av hverandre
Vi samer har også mye å lære, og det er ikke tvil om at internasjonal rettsutvikling også har hatt betydning for oss. Menneskerettstenkingen gav utslag i form av at grunnleggende rettigheter for enkeltmennesker ble fastslått i mange områder i verden. Samene har hentet både kraft, inspirasjon og ideer fra tilsvarende rettighetsprosesser i Canada og New Zealand.  La meg fortelle litt om mine egne erfaringer med internasjonalt urfolksarbeid gjennom NSR. Både som leder av ungdomslokallaget og senere ungdomsutvalget i NSR erfarte jeg at kontakt med andre urfolksgrupper var viktig for de aktive medlemmene i styrene og utviklingen av vår politikk og holdninger i urfolksspørsmål. Ikke bare var det mange som ønsket om å dra ut for å representere, men de engasjerte fikk nye perspektiver på egne forhold etter et besøk hos andre urfolk. Jeg har også selv opplevd å besøke andre urfolk i faglige sammenhenger – noe som jeg mener utvider perspektiver og inspirerer til nye arbeidsmetoder og innfallsvinkler.

Vanskelige forhold i Australia
Jeg skal benytte denne markeringen av FNs urfolksdag til å ta opp forholdende for urfolk i Australia. Den australske statsministeren John Howard har gjentatte ganger markert seg med en politikk som er svært negativ for urfolk i Australia. Jeg er dypt sjokkert over nyhetene om at Howard i sommer har innført det jeg vil kalle unntakstilstand i urfolksområder i Australia. Blant annet er det utstedt alkoholforbud og forbud mot porno samt at sosialstønaden skal begrenses. Regjeringen Howard har også ansvar for å foreslå tvangsundersøkelser av urfolksbarn med henvisning til de sosiale problemer i urfolksområder i Australia. Den direkte foranledningen er en rapport kalt ”The little children are sacred”. Rapporten peker på alvorlige utfordringer hva angår alkoholmisbruk, arbeidsløshet og fattigdom i urfolksområder i Australia. Det er antakelig slike forhold som har resultert i nedbryting av kultur og omfattende seksuelt misbruk av barn i følge rapporten.

”Sametinget” lagt ned
Selvstyreavtaler er også satt midlertidig ut av spill i den siste uka i juni i år, og Howard regjering har brukt militæret for å ta kontroll over 60 urfolkssamfunn. I 2004 la forøvrig statsminister Howard ned ATSIC (Aboriginal and Torres Strait Islander Commission) som kan sammenlignes med Sametinget her hos oss. ATSIC hadde da fungert i 14 år.

Utfordringer i forhold til landareal*
Urfolksledere og andre peker på at det har vært gjort flere forsøk på å kjøpe urfolk ut fra egne områder i Australia i Howards virkeperiode. Også i Australia er spørsmålet om mineraler og mutinger aktuelt, og i The Northern Territory er det aktive mineralselskaper som ønsker å utvide virksomheten. Statsminister Howard regjering ønsker å lagre radioaktivt avfall i The Northern Territory. Området har videre store uraniumsforekomster. Urfolksrettigheter til egne landområder som er fastslått gjennom blant annet bruk og tilstedeværelse i egne områder i uminnelige tider og common law er dermed en påviselig ulempe for regjeringens planer for utnyttelse av området. Kritikere peker på at denne agendaen både har vært klart uttrykt og søkt gjennomført i Howards virketid.

Ta i bruk egne ressurser
Ingen barn skal måtte oppleve seksuelt misbruk, og det er viktig at urfolkssamfunnene får anledning til selv å ta opp dette temaet. I slike saker må urfolk selv ha en sentral, aktiv og ansvarlig rolle i arbeidet for å bekjempe misbruk av barn. Nasjonale myndigheter må være en medspiller i arbeidet for å iverksette virkningsfullt arbeid for å sikre at urfolksbarns rettigheter ivaretas på beste vis. Statsminister Howards politikk er etter min mening rasistisk motivert, grovt krenkende og særs paternalistisk innrettet ovenfor urfolk i Australia. Han utnytter kynisk rapporten ”Little children are sacred” for å erklære unntakstilstand, og sette selvstyreordninger ut av spill ved å koble sammen alvorlige problemstillinger som overgrep mot barn med selvstyreordninger. Howard antyder at slike problemstillinger følger som direkte resultat av urfolks selvstyreordninger, noe han på ingen måte har påvist verken i rapporten eller på annen måte. De massive problemene som urfolk i Australia møter, er etter all sannsynlighet ikke skapt som en del av selvstyreordninger og lokal urfolksforvaltning. Problemene kommer som følge av langvarig systematisk og særs brutal assimileringspolitikk, som selv i dag kommer til uttrykk på mange vis.

Tidligere statsminister i Australia Paul Keating tok opp hva som var det sentrale spørsmålet for regjeringen å vurdere i urfolksspørsmål i den såkalte Redfern talen: 'We failed to ask the most basic of questions. We failed to ask - What if this were done to us?”

Sametinget bør engasjere seg
Jeg har nå helt klare forventninger til at Sametinget vil ta opp denne saken på kommende plenum. Målet må være en fellesuttalelse fra samenes folkevalgte organ som gir klart uttrykk for at man ikke på noen måte kan akseptere den brutale fremgangsmåten Howards regjering har lagt seg på. Sametinget må i dialog med norske myndigheter sikre at spørsmålene tas opp av den norske utenriksministeren i dialog med Australske myndigheter. Videre forventer jeg at også Samerådet tar opp emnet så snart som mulig i form av vår status som NGO i FN systemet, men ikke minst også som en del av arbeidet som skjer i FNs permanente urfolksforum.

Sámegillii





Kommenter denne artikkelen    Tips en venn  Gå tilbake
NSR i media
Flertallet imot at Sametinget tar over reindriftsforvaltningen
Same eller ikke - hvem bestemmer?
Dyr i drift eller dyrebar?
– Reinspikka rasisme
– Ikke norske flaggets dag

 

Sist kommenterte artikler

20 års kamp for samiske stedsnavn i Skånland kommune
  • SAMER!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
NSRs historie
  • Bokep Online Fardad
  • På tide å oppdatere?
Samisk hus i Oslo jubilerer
  • Grafikken
  • Jubileumsgrafikk
  • Misbruk av sameflagget

 

Norgga Sámiid Riikkasearvi
Norske Samers Riksforbund

Postboks 173 - 9521 KAUTOKEINO
Tlf.: +47 78 48 69 55 * Fax: +47 78 48 69 88 *
nsr(a)nsr.no
Mobil: +47 988 50 273 - Org.nr: 971 481 463

 

Layout: Heaika N. SKum
Webløsning:
Interkodex A/S