!!!!!!!! Dette er NSRs gamle nettside !!!!!!!!

!!! Den nye nettsiden finnes på nsr.no !!!

 RSS feed

Vállje sámegiela!

Forventninger i samepolitikken
Sametingspresident Aili Keskitalo hadde klar tale i forbindelse med sameminister Bjarne Håkon Hansens besøk i Karasjok 17.04.07. - Regjeringsapparatet må møte Sametinget som likeverdig samarbeidspartner og ikke en brysom særinteressegruppe, sa Keskitalo.

Publisert: 18.04.2007

Norge er kanskje det landet i verden som har den tydeligste stemmen i kampen for urfolk og minoriteter verden over. Vi er i front i forsvaret for menneskerettigheter og i FN-systemet regnes vi som forkjemper for utviklingen av et stadig sterkere internasjonalt rettssystem, først og fremst innenfor rammen av folkeretten.

Fra et urfolksperspektiv er det lite å klage over når det gjelder norsk utenrikspolitikk. Derfor er også våre forventninger til norske myndigheter generelt og til prinsippmeldingen spesielt svært høye.

Noe av det farligste norske myndigheter kan gjøre er nemlig å tale et språk utenlands og et helt annet innenlands. Den atferd og politikk norske myndigheter forventer at andre land skal ha, må den selv levere overfor samefolket, ut fra den erkjennelse at den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk, det norske og det samiske.

Per i dag eksisterer det en ubalanse. I den senere tid har vi opplevd å bli møtt med vrangvilje, obstruksjon og avtalebrudd fra norske myndigheter i sentrale konsultasjonssaker.

Kjære statssekretærer. Vi er nødt til å finne ut av uføret sammen. Vi kan ikke leve med en situasjon hvor det samiske folk møtes av embetsverk og politikere i Oslo som om vi skulle ha vært en særinteressegruppe, uten de spesielle rettighetene som følger at folkeretten og ILO-konvensjon 169, som Norge for øvrig var det første land i verden til å ratifisere. Jeg vil derfor bruke denne anledningen til å sette dere inn i situasjonen.

Konsultasjonene mellom sametinget og Stortinget om Finnmarksloven endte med et kompromiss alle parter syntes var bra. Våre historiske rettigheter til land og vann ble anerkjent og gjort til norsk rett. Vi fikk på plass et godt forvaltningsregime og vi fikk etablert en prosess for identifikasjon av eierskap til land og vann i Finnmark. Regjeringen Bondevik erkjente i ettertid at de kunne ha gjort et bedre jobb for hva angår konsultasjoner med Sametinget før saken ble sendt til Stortinget. Derfor ble det inngått en formell konsultasjonsavtale mellom den daværende regjeringen v/ statsråd Erna Solberg og sametinget v / president Sven-Roald Nystø.

Denne avtalen følges ikke opp av regjeringen Stoltenberg.

I arbeidet med strukturmeldingen for fiskeflåten var det åpenbart at konsultasjonsavtalen ble brutt. Konsultasjoner skal være reelle og formålet med dem er å komme frem til en omforent løsning. Det kan jeg vanskelig se er tilfellet når statsråden fremmer meldingen uten å ha overholdt sin egen protokollførte lovnad om å utarbeide et notat der det redegjøres for hvordan strukturtiltakene kan påvirke samiske interesser, og hvordan meldingen skulle oppfylle folkeretten. Regjeringen feilinformerte derfor Stortinget. Stortingsmeldingen gir ikke det riktige bildet av konsultasjonen, verken prosess eller posisjoner. Jeg reagerer spesielt på innføringen av avskriving på kvotekjøp og strukturering av fiksflåten mellom 1-15 meter. Dette betyr kort fortalt, at stadig mer rikdom og større utbytte forfordeles de få aktørene som allerede tjener seg rike på fellesskapets fiskeressurser. Dette er stikk i strid med Sametingets politikk, og i strid med det som tjener befolkningen langs kysten på lang sikt. Her var Sametinget tydelig i sin tilbakemelding til departementet, men uten at regjeringen tok hensyn til det.

Noe liknende skjedde også i arbeidet med ny reindriftslov. Sametinget krevde at den nye reindriftsloven skulle gjelde med de begrensninger som følger av ILO- konvensjonene nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Heller ikke her fikk Sametinget gjennomslag, og det til tross for at det var nettopp dette vi ble enig med norske myndigheter om når det gjaldt finnmarksloven. Vi håper dette ikke betyr at den sittende regjeringen ønsker å gå på tvers med det brede politiske forliket vi oppnådde i arbeidet med finnmarksloven.

Vi forventer en helt annen holdning fra regjeringens side i arbeidet med de viktige sakene som nå kommer frem mot sommeren. Jeg er likevel svært bekymret, fordi regjeringen både i arbeidet med ny minerallov og i arbeidet med en ny havressurslov har gitt sterkt uttrykk for at de vil avgrense lovarbeidet mot samiske interesser og rettigheter med den begrunnelsen at det foregår utredninger i Samerettsutvalget og Kystfiskeutvalget som vil være relevante å se til. Det regjeringen ved en slik framferd risikerer å gjøre er med overlegg å bryte både internretten og folkeretten med henvisning til at dette skal ivaretas i ulike utredninger, utredninger som til og med ikke har disse spørsmålene som hovedtema i sitt mandat. Regjeringen er til enhver tid forpliktet til å se til at samene sikres de rettighetene som følger av folkeretten, slike tiltak kan ikke skyves ut i ubestemt tid i påvente av utredninger, samtidig som nye lover og tiltak gjennomføres.

I forbindelse med mineralloven skal vi bli tatt på alvor, fordi dette handler faktisk om retten til land og vann og om hvem som skal bestemme over ressursene – noe som egentlig ble avgjort i forbindelse med finnmarksloven. Når det gjelder havressursene vil vi foreslå et forvaltningsmessig samarbeid mellom det norske og samiske folk. Det kan ikke være slik at folkeretten ikke skal gjelde på sjøen. Vi vil i denne sammenheng også peke på at andre land følger nøye med norske myndigheter i dette spørsmålet, blant annet fordi Norge har vært et foregangsland når det gjelder havrett.

For ett og et halvt år siden forelå forslaget til nordisk samekonvensjon. Vi har forståelse for at det tar tid å stokke beina landene imellom. Men nå begynner det å haste. Norske myndigheter må også her fremstå som pådriver for å få plass det som folkeretten krever, og jeg forventer at regjeringen velger å ha en holdning som innebærer en aktiv vilje til å utvikle og styrke samenes folkerettslige situasjon. Vi forventer at en omforent løsning ligger på bordet til ministrene for signering i løpet av året.

Konsultasjonsordningen setter krav til regjeringen og departementene. Det er ikke slik at Sametinget kan kalles inn av embetsverket i 17 forskjellige departementer for å bidra som en faglig ressurs i deres arbeid. Konsultasjonsordningen innebærer at vi er forhandlingspartner for regjeringen og vår felles oppgave er å sikre at det samiske folks interesser blir hørt og tatt hensyn til. Regjeringen må utøve ledelse som sikrer at interessene til det samiske folk integreres i politikkutviklingen. Vi ønsker å møte et samlet regjeringsapparat som tar hensyn til våre synspunkter og behov, og ikke bli stoppet av saksbehandlere som vurderer om det vi bidrar med er faglig relevant eller ei – uten at det foreligger politiske føringer fra regjeringen. Vi representerer et folk, også i forhold til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 1, og forventer at dette legges til grunn i den kontakten vi har med norske myndigheter.

En sak som også kommer opp i prinsippmeldingen handler om Sametingets rettslige og budsjettmessige stilling. Sametinget har tre funksjoner. Først og fremst er det Samefolket i Norge sin folkevalgte forsamling, dernest er det sekretariat for politisk ledelse, og endelig er det et forvaltningsbyråkrati. Det er etter mitt skjønn ikke mulig å fylle disse funksjonene uten å ha en viss grad av rettslig og politisk uavhengighet til den norske staten. Samefolkets rettslige stilling vis a vis det norske folket reguleres gjennom internasjonal rett og nasjonal lovgivning. Det er ikke snakk om en uavhengighet som folk. Vi er både Samer og Nordmenn og tilfreds med det. Dette er snakk om at Sametinget ikke kan stå i et forhold til staten tilsvarende en kommune eller en fylkeskommune. Vi er ikke et forvaltningsnivå. Etter mitt skjønn bør vi organiseres rettslig selvstendig og forhandle med norske myndigheter om budsjettene og oppgavene. Jeg har vanskelig for å se at dette skulle være kontroversielt og antar at vi kan komme til en enighet om dette før høsten.

Avslutningsvis vil jeg si at den største samepolitiske utfordringen er å beholde troen på at det nytter. Finnmarksloven var et langt lerret å bleke, tok store ressurser og tappet mye krefter. En organisasjon som våres med små ressurser sammenlignet med Regjeringsapparatet og Stortinget, kan kun lykkes hvis den blir møtt med velvilje, forståelse og aksept for at den norske stat og det norske folk må ivareta interessene til det samiske folk. Vi er i samme båt og vi tilbyr oss å dele på roinga, men da må regjeringsapparatet stokke beina og møte oss som en likeverdig samarbeidspartner og ikke en brysom særinteressegruppe. 

Sametingspresident Aili Keskitalo, Tlf. 78474000 / 97129305

Pressebilder (foto: NSR)

Denne artikkelen på samisk





Kommenter denne artikkelen   
NSR i media
Flertallet imot at Sametinget tar over reindriftsforvaltningen
Same eller ikke - hvem bestemmer?
Dyr i drift eller dyrebar?
– Reinspikka rasisme
– Ikke norske flaggets dag

 

Sist kommenterte artikler

20 års kamp for samiske stedsnavn i Skånland kommune
  • SAMER!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
NSRs historie
  • Bokep Online Fardad
  • På tide å oppdatere?
Samisk hus i Oslo jubilerer
  • Grafikken
  • Jubileumsgrafikk
  • Misbruk av sameflagget

 

Norgga Sámiid Riikkasearvi
Norske Samers Riksforbund

Postboks 173 - 9521 KAUTOKEINO
Tlf.: +47 78 48 69 55 * Fax: +47 78 48 69 88 *
nsr(a)nsr.no
Mobil: +47 988 50 273 - Org.nr: 971 481 463

 

Layout: Heaika N. SKum
Webløsning:
Interkodex A/S