NSR har bedt om å få komme på denne høringen for å framføre våre motforestillinger mot lovforslaget om ny finnmarkslov. Vi vil innledningsvis uttrykke tilfredshet med at man slår fast prinsippet om at samene, via Sametinget, skal ha en formell plass i forhold til forvaltning av naturressursene i samiske områder. Vi må likevel få understreke vår grunnleggende misnøye med lovforslaget slik det er lagt fram.
Loven sett under ett ivaretar ikke hensynet til samisk kultur, på tross av at utgangspunktet for det utredningsarbeidet som har vært utført i snart to tiår, hadde som formål å nettopp avklare samiske rettighetsforhold i Finnmark og få brakt den faktiske situasjon i samsvar med både hevd på grunnlag av alders tids bruk, folkerett og nasjonale lovbestemmelser som Stortinget tidligere har vedtatt.
Et markant trekk ved lovforslaget er at det vier stor plass til det foreslåtte forvaltningsorganet og regulering av dennes virksomhet, mens rettighetsgrunnlaget, altså rettigheter knyttet til det materielle grunnlaget for samisk kultur, ikke har blitt ivaretatt. Forslaget framstår tvert om, i stor grad som en videreføring av dagens forvaltningsordninger innenfor et nytt forvaltningsorgan.
NSR vil understreke at vi samer aldri har gitt fra oss rettigheter til land, vann eller naturressurser. Det er etter NSRs syn en sentral premiss for vurdering av spørsmål om rettigheter i Finnmark og i andre samiske områder.
Vi ønsker her foran Justiskomiteen å peke på to hovedområder for våre ankepunkter, nemlig 1) spørsmål knytte til folkeretten og 2) hensynet til den samiske befolkningen og lokalbefolkningen generelt. For øvrig viser vi til de skriftlige dokumentene som komiteen har fått for en utdypning av våre øvrige standpunkter til lovforslaget.
NSR finner ikke at forslaget er i samsvar med folkeretten, slik den kan gjenfinnes blant annet i ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966, selv om man fra departementet hevder det motsatte. Våre ankepunkter kan blant annet refereres til:
- formålsparagrafen sidestilles ”allmennhetens” rettigheter med samiske rettigheter og lokalbefolkningens rettigheter, mens folkeretten pålegger staten en plikt til å innføre særtiltak hvis det er nødvendig for å sikre og styrke samisk kultur
- staten beholder ekspropriasjonsretten uten at noen, i henhold til finnmarksloven, vil ha krav på kompensasjon eller erstatning
- eiendomsforholdet synes å være negativt avgrenset, og hvor private eiere vil ha et sterkere rettigheter enn det foreslåtte forvaltningsorganet.
- Identifisering av tradisjonelle samiske landområder mangler
- loven gir ikke særlig rettsvern, heller ikke mot framtidige lovbegrensninger mht naturressurser som lokalbefolkningen måtte ha råderett over
- Sametinget / samene har ikke vært en del av prosessen fram mot lovforslaget
Når det gjelder det sistnevnte så vil vi vise til at Svartskogdommen (Kåfjord kommune i Nord-Troms) signaliserer et tidsskille i forhold til hvordan domstolene vurderer samiske eiendomsrettigheter. Vi kan imidlertid ikke se at denne dommen er tatt hensyn til i lovforslaget. I den forbindelse vil vi peke på at istedenfor at rettsforholdene i Finnmark blir avklart, så legges det i lovforslaget opp til at rettighetshavere, individuelt eller på gruppenivå, må bringe enkeltsaker inn for domstolene for å få avklart eiendoms- og bruksrettigheter.
Loven synes å være en konstruksjon som ikke ivaretar rettigheter til verken den samiske befolkning eller lokalbefolkningen for øvrig i fylket. Lovforslaget åpner tvert om etter vårt syn opp for at alle EØS-borgere i tillegg til alle norske borgere, skal ha de samme rettighetene som den lokale befolkning til å utnytte bestemte naturressurser. Man vil kunne forutsi at lokalbefolkningen i realiteten vil kunne bli fortrengt fra egne områder, og grunnlaget for samisk levemåte vil dermed også reduseres. Vi vil i den forbindelse peke på at lokalbefolkningens rettigheter til enkelte naturressurser faktisk vil stå svakere enn rettighetene til befolkningen i stats- og bygdeallmenningene i Sør-Norge.
Det er gitt uttrykk for at lovforslaget skal være et verktøy for å håndtere påståtte konflikter mellom fylkets ulike etniske grupper. Dette står i skarp kontrast til den nærmest unisone avvisning av lovforslaget som Sametingets folkemøter har synliggjort, en avvisning som kommer til uttrykk fra alle folkegrupper i fylket og som begrunnes nettopp i at våre tradisjonelle er truet. Det ser ut som om det er i ferd med å gå opp for flere og flere at lovforslaget åpner opp for at allmennheten for øvrig, det vil si befolkningen utenfor Finnmark, skal ha de samme rettigheter som fylkets befolkning.
For NSR er det av vesentlig betydning at vi står solidarisk med fylkets befolkning i denne saken. Etter vårt syn er rettighetene basert på samenes rettigheter som urfolk, men under denne urfolksparaplyen skal lokalbefolkningens rettigheter sikres for hele Finnmark.
Med dette som utgangspunkt ber NSR om at lovforslaget, slik den foreligger i dag, ikke vedtas. Vi ber om at man søker å komme fram til en lov som viser at man har tillit til fylkets befolkning og den samiske befolkning. I en slik prosess ønsker NSR å bidra på en konstruktiv og fruktbar måte for å finne fram til gode løsninger.
Kommenter denne artikkelen