Det samiske folk møter mange utfordringer både når det gjelder språk og kultur, og også når det gjelder generell samfunnsutvikling. I Varanger/Várjjat erfarer vi at vi til tross for språklov og institusjonalisering av samisk språkbruk, ikke klarer å hindre at arenaer for aktivt samisk språkbruk minker. Det er en realitet at barn og unge ofte velger bort samisk. Fornorskningen og andre verdenskrig har også vært med på å påvirke dagens eldre, slik at de har følt på kroppen at samisk språkkompetanse ikke var noe verdt i storsamfunnet. Til tross for dette står samisk språkbruk fortsatt sterkt særlig innen primærnæringene, og det er blant annet derfor man bør oppmuntre samisk ungdom til å gjøre seg nytte av yrkesopplæring og gå inn i primærnæringen hvor også språket står sentral. Da mener vi både samisk husflid (duodji), reindrift og også fiske og jordbruk.
Unjárgga sámiid searvi/Nesseby sameforening mener det er viktig å legge vekt på følgende momenter når man drøfter hvordan avkastningen av Samefolkets fond skal brukes:
Barn og unge: rekruttere til de samiske barnehagene, etablere attraktive samiskspråklige tilbud, det skal være tøft å snakke samisk;
Dokumentere tradisjonell samisk kunnskap for kommende generasjoner: ivareta de eldres tradisjonskunnskap, legge til rette for positive opplevelser og fremme kunnskap blant den yngre generasjonen;
Lærlingeordninger i primærnæringene, både innefor fiskeriene, jordbruket, utmarksbruk, samisk husflid og reindrift – hvor samisk språk står sterkt.
Vi tror at man ved bruk av nevnte metoder og tiltak både kan heve statusen til samisk språk og kultur, samtidig som man ivaretar og viser respekt for de eldre. Det vil være viktig både å dokumentere tradisjonskunnskap og samtidig formidle kunnskap til dagens generasjoner gjennom språket. Samisk kultur skal ikke befinne seg utelukkende på museum, vi må samtidig bruke ressurser på å gjøre samisk til et tøft språk.
Et konkret eksempel er Isak Saba senteret i Unjárga/Nesseby som arbeider aktivt for lokal samisk språkbruk knyttet til primærnæringer og samisk husflid.
På denne måten samler og ivaretar Isak Saba senteret både tradisjonskunnskap og viser respekt for de eldres kunnskap og kompetanse – den samme kunnskap og kompetanse som myndighetene i fornorskningstiden stemplet som mindre verdt. For eksempel kan jeg nevne som et konkret eksempel boka “Unjárgga gákti/Samekofter i Nesseby” hvor Isak Saba senteret ved sitt prosjekt fokuserte på eldre bilder av samekofter og samtidig arrangerte koftesømskurs. Ungdom fikk anledning til å lære sykunst av eldre erfarne syersker som fikk anledning til å vise sin kunnskap til de unge. En slik type aktivitet er utadrettet og folk i bygda får omsider føle at den kunnskaper de sitter inne med blir verdsatt – for det er en følelse som skolen dessverre ikke maktet å gi.
Et annet konkret eksempel er prosjektet EALÁT hvor reindriftsamers kunnskap og forskning går hand i hand. På denne måten vekkes folks interesse for å diskutere for eksempel snøterminologi og værmerker på offentlige arenaer, mer en tilfellet var tidligere.
Kontakt:
Sametingsrepresentant og leder for Nesseby sameforening, Gunn-Britt Retter (NSR), mobil 91359222
Denne artikkelen på samisk
Kommenter denne artikkelen
Tips en venn Gå tilbake