I et møte i Kåfjord formannskap i forrige uke stemte Frode Lervoll (KrF) og Siv Nina Myrvoll (IKB) mot at Senteret for Nordlige folk (Riđđu) skulle få støtte til et joikeprosjekt. Frode Lervoll begrunnet dette med at han er i mot å gi støtte til alt som har med joik å gjøre. Leder i Gáivuona Sámesearvi, Tor Mikalsen, reagerer sterkt på dette. - Hvor lenge skal vi måtte høre historien om den fulle samen som joiket, spør Mikalsen. Tor Mikalsen er også sametingsrepresentant for NSR i Nord Troms.

Malplassert med skrekkbilder

- Det er helt malplassert å trekke fram skrekkbilder om fulle folk på 1950-tallet når man diskuterer støtte til prosjekter for barn og unge i 2007, sier  Tor Mikalsen. Han påpeker at de fleste forbinder i dag joik med gode musikkopplevelser fra konserter som f.eks på Riddu Riđđu festivalen. - Når skal et slikt foreldet bilde vike plassen for joiken slik den er i dag? spør Mikalsen.

- Vi har nå mange unge joikere som er kjempeflinke, sier Tor Mikalsen. Joik et moderne kulturuttrykk som brer om seg, og for noen blir det et levebrød. - Joik har også blitt en kulturell eksportartikkel fra Nord-Norge. Artister som Mari Boine, Adjagas og Vajas har stor suksess internasjonalt, påpeker Mikalsen.

Kunnskap for at fordommer skal forsvinne

- Frode Lervoll i KrF er selv et bevis på at det trengs undervisning i hva joik er.I Framtid i Nord 20.02 sier han følgende om joik "Det er uforståelig og nærmest håpløst å skjønne hva som foregår". Det er nettopp når man får lære om joik i skolen at man skjønner mer og at fordommer forsvinner, sier Mikalsen.

Når det gjelder påstandene om at det aldri har eksistert joik i Kåfjord, mener Mikalsen det bare er spekulasjoner. - Som musikkforskeren Ola Graff sier er det stor sannsynlighet for at det har vært joik her også før fornorskninga satte inn, avslutter Tor Mikalsen