Samerådet uttaler at våre nedarvede rettigheter til våre landområder bygger på tilstedeværelse gjennom uminnelige tider og kontinuerelig bruk på det meste av den Fennoskandinaviske halvøy samt Kola. Store deler av Finnmark Fylke i Norge er områder der samene frem til i dag har vært nærmest enerådende i bruken og utnyttelsen av ressursene.

Samerådet uttaler videre at de  ikke kan se at regjeringen gjennom dette lovforslaget har innfridd den avtalen som ble inngått mellom samiske ledere og den norske regjeringen i 1981. Denne avtalen innebar at man skulle gjennomføre en grundig utredning av samiske rettigheter, og at forslag til løsninger på landrettighetsspørsmålet skulle bygge på resultatet av det arbeidet.

Regjeringen avslutter en 23 år lang prosess med hemmelighold og ensidig utvikling av et forslag som er langt utenfor de krav både nasjonal og internasjonal rett tilsier. Både nasjonal og internasjonal rett har slått fast at våre rettigheter må anerkjennes på selvstendig grunnlag både på individuelt og kollektivt nivå, mener Samerådet.

Samerådet fremhever ni punkter ved regjeringens forarbeid og lovforslag som uakseptable:

1. Regjeringens forslag innebærer ingen anerkjennelse av samenes rettigheter til sine områder. Som en konsekvens av dette er lovforslaget et brudd på internasjonal retts krav til ikke-diskriminering.
2. Regjeringen har gjennom sitt sololøp i sluttfasen av prosessen brutt reglene i ILO-konvensjon nr. 169 Artikkel 6.2 og 7.1 gjennom at prosessen forut for forslaget ikke er gjennomført med sikte på enighet mellom regjeringen og samene.
3. Regjeringen unnlater å identifisere landområder som samene skal ha anerkjent eiendoms- og besittelsesrett til etter ILO 169 Artikkel 14.2.
4. Regjeringen beholder kontrollen over naturressursene i området, og legger mer vekt på å beskytte utenforståendes rettigheter til området enn samiske rettigheter.
5. Regjeringen foreslår en utvidet ekspropriasjonsadgang uten kompensasjon.
6. Regjeringen unnlater å anerkjenne sjøsamenes rettigheter i kyst- og fjordområdene.
7. Regjeringen unnlater å anerkjenne samiske rettigheter til mineralske ressurser.
8. Regjeringen gir ikke reindriften et tilstrekkelig vern mot inngrep.
9. Regjeringen plasserer ansvaret for den såkalte konflikten mellom samer og nordmenn i Finnmark utelukkende på samene.

I følge Samerådet gir lovforslaget sterke assosiasjoner til tidligere lovgivning vedrørende samene der hovedmålsettingen var å beskytte storsamfunnets interesser mot samenes rettigheter, og bryter fundamentalt med den utviklingen norske myndigheter har yndet å vise til innenfor urfolkspolitikken.

Uttalelsen fra Statssekretær Jørn Holme i Justisdepartementet er nok dekkende for holdningen til rettighetsspørsmålet i regjeringen når han ved presentasjonen av lovforslaget 04.04.03 i Tana uttalte at:

”Men det som er viktig å presisere er at Finnmark og ikke minst indre-Finnmark, med de fantastiske naturressursene, er for alle. Det vi har gjort med dette lovutkastet er at vi har gitt særrettigheter til alle i Finnmark.”

Samerådet uttaler at de på vegne av verdens urfolk er svært skuffet over at Norge velger å sende signalet om at det er helt i orden å stadfeste en stats kolonisering av urfolksområder. Norge har med dette forslaget valgt å svikte verdens urfolk og sender signalet til verdens stater om at det er akseptabelt å videreføre en assimileringspolitikk og fortsatt diskriminering av urfolk, og signaliserer at nasjonalstatene skal slippe å gi urfolk eiendoms- og besittelsesretten til sine hjemområder, mener Samerådet.