Birger Nymo:

NSRs grunnsyn er at samene aldri har gitt fra seg noen rettigheter, hverken til land, vann eller naturressurser, i forhandlinger, ved salg eller andre overdragelser. Den samiske eiendoms-, besittelse- og bruksretten ligger der, som den har gjort i tusner av år. Samene bebor hele Finnmark, både kyst og innland, men det finnes også andre folkegrupper i Finnmark. På dette grunnlag skal vi behandle finnmarksloven.

NSR som andre grupperinger i Sametinget har behandlet lovproposisjonen. Og NSRs grunnsyn er godt kjent. I Sametinget er det adskillige større nyanser i synet på rettighetsproblematikken. Dette må vi også legge til grunn i den videre behandlingen.

Etter at regjeringen la frem sitt forslag om "Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark", har det vært avholdt folkemøter både på kysten og på innlandet. På disse folkemøtene har det dannet seg et helt annet bilde enn det tradisjonelle konflikt bildet i Finnmark. Det har blitt tegnet et bilde av en uløselig etnisk konflikt mellom oss samer og den øvrige befolkningen i Finnmark. Dette har også vært rejeringens syn, jamfør lovutkastet. De etniske konfliktene viser seg å ikke være så dominerende som antatt. Folkemøtene har vist et annet bilde. Et mer nyansert bilde. Nemlig en konflikt mellom sentrale norske myndigheter og hele Finnmarks befolkning. Dette bildet må vi også ha i minne i den videre behandlingen.

Samene er landets urfolk. Dette er ikke et diskusjonstema, men noe vi kan fastslå nok en gang. I den forbindelse har staten Norge et særlig historisk ansvar for den brede samekulturen, fordi dette er samenes historiske hjemland, og fordi vår kultur er svekket ved den tidligere fornorskningspolitikken. Dette er også erkjent både i nasjonal og internasjonal rettstenkning.

Grunnlovens § 110a.

ILO konvensjonen nr. 169.

FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Disse lover og konvensjoner kjenner denne sal meget godt, og de samme lover og konvensjoner må være retningsgivende for vårt arbeid.

Når det gjelder selve lovforslaget, så er det bare å istemme det syn som de aller fleste forfekter. En skuffelse. Ja ordet mareritt er også brukt. Hvordan er det mulig for den norske regjering å legge frem et slikt forslag? Lovforslaget viser at regjeringen ikke har kjennskap hverken til den samiske befolkning eller befolkningen forøvrig i Finnmark. Lovforslaget viser en total arroganse overfor den samlede befolkning i Finnmark, og for samenes del fortsetter undertrykkelsen. Jeg tillater meg, møteleder, å stille spørsmål om hvor har regjeringen samepolitiske rådgiver vært i dette arbeidet.

Regjeringen har kastet vrak på intern norsk lovgivning. Regjeringen har kastet vrak på folkerettens prinsipper slik disse er beskrevet i internasjonale konvensjoner, og som Norge har ratifisert; ILO konvensjonen nr. 169 og FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som i dag er inkorporert i norsk lov.

Lovforslaget er heller ikke i samsvar med de moralske- og politiske forpliktelsene staten Norge har for sitt urfolk, og som man skal kunne forvente av et demokratisk og sivilisert land. Lovforslaget har ikke forankring i de forarbeider som er gjort i forkant. Lovforslaget har ikke forankring i nasjonal lovgivning. Lovforslaget har ikke forankring i folkerettens prinsipper.

Jeg må også vise til de juridiske betenkninger som juridiske eksperter har kommet med i etterkant av lovforslaget. Disse juridiske betenkningene er heller ikke nådig mot regjeringens lovforslag.

Fra NSRs side kan vi ikke akseptere det fremlagte lovforslaget slik det foreligger.

Geir Tommy Pedersen:

"I had a dream"

Den som sa disse berømte ord var Martin Luther King som kjempet for de sortes rettigheter i USA. Jeg skal ikke si at jeg har hatt en drøm men det er lov til å drømme, som de fleste av dere drømmer, om et annet samfunn, nemlig drømmen for det samiske folk. Men desverre som mange andre drømmer er det sånn at når man våkner på morgenen og møter den sanne virkelighet, er det at man tenker, det var desverre bare en drøm.

Av og til så har man mareritt og våkner opp og tenker, heldigvis var det bare en drøm. Jeg venter fortsatt på å våkne fra dette marerittet som allerede har vart i flere uker, nemlig finnmarksloven. En lov som er så uvirkelig at det mest av alt kan betegnes som et mareritt. Jeg må si at jeg ennå ikke er sikker på om jeg drømmer, men befinner meg i et annet århundre med Darwinisme, kolonimakt og "høye herrer nede i Oslo".

Vårt ansvar som folkevalgte, som er gitt tillit av det samiske folk, bærer et tungt ansvar i denne saken. Vi bærer et ansvar på vegne av et fremtidig samisk samfunn og kommende generasjoner. Det betinger at vi alle i disse dagene anstrenger oss til det ytterste for å komme frem til et felles vedtak.

Finnmarksloven danner grunnlag for samerettsutvalgets videre arbeid. Det har konsekvenser for resten av Sápmi, for andre urfolk, for den ikke-samiske befolkningen, for alle samer.

Jeg konstaterer at justisdepartementet ikke er her i dag. De har avslått med at de er ferdige med saken. Ferdige med saken? Det er jo nå det begynner! Dette er starten. Og med en slik start, hvordan skal det da ende? Hvor er stortingsrepresentantene som skal behandle saken? Hvor er statsministeren? Hvor er sentrale media? Det virker som om hundeloven er mer interesant for politikerne og media.

Det overordnede prinsippet må være likeverd mellom to folk. Norge er grunnlagt på territoriet til to folk; samer og nordmenn. Det må være utgangspunktet. Og jeg vil presisere - fra vår side har det aldri vært snakk om en egen stat!

Med et enkelt pennestrøk skapte man en helt ny virkelighet. Er det mulig? Jeg klyper meg fortsatt i armen for å sjekke om det bare er en drøm. Jeg frykter at vi, det samiske folk, får en lov tredd over hodet på oss. Jeg oppfatter finnmarksloven som nok et stort svik overfor det samiske folk, overfor Finnmarks befolkning, overfor Nord-Norge og overfor andre urfolk. Jeg ber derfor innstendig om at loven sendes tilbake til regjeringen.

Klemet Erland Hætta: