Viktor Trosten

Global oppvarming og regional matproduksjon

Mange bygdefolk henter i dag inntekter fra annen sysselsetting, men det høstes i de fleste samiske bygder fortsatt vesentlige bidrag til egen husholdning i dag. – Denne utmarksbruken som folk utøver blir etter min mening stadig viktigere fordi det i forbindelse med global oppvarming er sannsynlig at transport av matvarer over store avstander vil bli innskrenket, sier Trosten.

- Jeg tror at store deler av matvareproduksjonen vil være regional i fremtiden for å minske energiforbruket til transport av matvarer over store avstander. I samiske områder har vi kompetanse og tradisjoner for innhøsting av fornybare ressurser. Det er derfor meget viktig at vi viderefører kompetansen til neste generasjon som en tilpasningsstrategi for å sikre større grad av regional matvareproduksjon, sier Viktor Trosten.

Etterlyser forsking og kunnskapsutvikling

Trosten synes det er oppsiktsvekkende at det ikke finnes særlig med forsking på feltet samisk tradisjonell utmarksbruk. Han mener at både Nordisk Samisk Institutt og Sametinget har vært for passive i denne saken. – Jeg er sikker på at vi nå går ei tid i møte hvor det stadig vil bli flere samiske arbeidsplasser i forhold til utmarksbruk og tradisjonell høsting, sier Trosten.

Videre spiller samisk utmarkskultur en sentral rolle som språkbærer og identitetskaper. Viktor Trosten peker på at det gjennom utmarksbruken er utviklet et stort sett av samiske termer og at tradisjonskunnskapen kommer til uttrykk i det rike samiske språket. - Både værtegn og forståelsen av naturen er kløktig utviklet for å kunne tyde naturen og hva naturen fra år til år har kunnet gi. Dette gjelder både multehøsting og høsting av andre typer bær samt fiske i elver og innsjøer som gjennom tidene har utviklet vår forståelse av naturen.

Transportmidler i forbindelse med tradisjonell samisk utmarkshøsting

Trosten sier at tidene har forandret seg såpass mye at for i det hele tatt å kunne drive utmarkshøsting til eget husholdning, så er man nødt til å bruke transportmidler. Det handler både om tiden man har til rådighet og forhold til skoler og arbeid i det moderne samiske samfunnet.

Trosten mener at om man reduserer muligheten til motorisert transport i forbindelse med samisk husholdning, så fjerner man også kanskje den viktigste og kanskje den klareste samiske kulturarven, nemlig samisk identitet, tilhørighet til sine utmarks slektsområder, utmarkskulturspråk og sagn. - Man ødelegger ikke noen av elementer i den tradisjonelle samiske naturalhusholdningskulturen ved bruk av transportmidler på eksisterende utmarkstraseer, slår en engasjert Trosten fast.

Viktor Trosten siterer Per Fokstads ord i anledning av bruk av maskiner og motorer:                                      ”Ofte har jeg hørt fra ”Daza”, som ser ned på oss, at samisk identitet og selvfølelse kommer til å forsvinne når vi tar motormaskiner til bruk, motorsykkel og kjøre med bil. Dette er forferdelige påstander. Slike påstander og ord viser hvor lite de vet om samisk selvfølelse og samisk identitet. Samisk identitet og selvfølelse er i våres hjerter. Det kan ikke noen maskiner ta fra oss. Maskiner og motorer er bare hjelpemidler i våres daglige arbeid og virke. Arbeid og transport blir lettere med maskiner. Mange samer har lært seg å beherske og bruke maskiner. Men motorer og maskiner lager ikke oss til ”daza”. Vi forblir samer både i sinn, tanker og gjerninger selv om vi bruker maskiner og motorer.” (fra ”Giellamet” boka fra 1963 sitat fra side 107)