Sametingspresidenten innledet innlegget sitt med å fortelle om sin egen plass i historien; - 17.februar 1981 deltok en ungdom på det nå berømte møtet mellom de samiske organisasjoner og kommunalministeren om Altasaken. Han var preget av stundens alvor, både med hensyn til omstendighetene rundt møtet og dets innhold. Han var med på å sørge for at Samerettsutvalget prioriterte spørsmålet om grunnlovsfesting av samenes rettsstilling og opprettelse av et eget folkevalgt organ for samene. Deretter spørsmål vedrørende rettigheter til land og vann i Finnmark. Lite ante han da, at i dag 22 år etter, som Sametingets president skulle han være saksordfører for Regjeringens forslag til Finnmarkslov i Sametinget, sa Nystø. 

Alta-saken var viktig

Sven-Roald Nystø la også vekt på at utgangspunktet for denne saken var neddemningen av Alta-Kautokeino vassdraget. For de fleste skapte saken vonde minner. Men det er ikke bare vonde minner, for oss og for våre unge er den også blitt et minnesmerke. Dette skulle bli begynnelsen til et langt og grundig arbeid med det som mål at samenes rettigheter i Norge skulle styrkes. Saken var en påminnelse for norske myndighet at den norske staten er grunnlagt også på territoriet til det samiske folket. Saken påminner oss samer at også vi har rett til å være et eget folk, og vi har behov for å styrke vår egen kultur. Derfor var det at Samerettsutvalget ble nedsatt. Det skulle legge et godt grunnlag for framtiden og rette opp tidligere tiders urett som samene har lidd under. Skritt for skritt skulle det samiske folket igjen få anledning til å utvikle sin egen kultur og bøte på sider ved vår kultur som var begynt å forsvinne eller som var forsvunnet. I lovs form skulle det samiske folket få oppreisning for uretten. Samiske rettigheter skulle anerkjennes og innføres i loven, og samtidig skulle det tas hensyn til interessene til de som ikke var samer, sa Nystø.

Viste til Smith

- Samerettsutvalget har lagt fram mange utredninger siden 1980, den første allerede i 1984. tidligere Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, som var utvalgets første leder, har sagt at ”Det er et folks mest grunnleggende menneskerett å få bevare sin egen kultur”. Smith sa også allerede i 1984 at staten gjennom folkeretten er spesielt forpliktet til å styrke samisk kultur og rettigheter knyttet til kultur og næringer. Smith har også senere understreket dette, og han har understreket at samene må gis andre rettigheter enn andre fordi vi er et urfolk fordi vår kultur skiller seg fra andres kulturer. Ved flere anledninger har Smith henvist til rettighetsprinsippene, som beskytter rettighetene til minoriteter og urfolk. Staten må iverksette tiltak som spesielt beskytter urfolks rettigheter til naturressursene, uttalte Nystø.

Samerettsutvalgets 17 årige arbeid

Sven-Roald Nystø, som selv har vært med i Samerettsutvalgets arbeid, understrekte at Samerettsutvalgets arbeid ligger til grunn i denne saken; - I 1997 la Samerettsutvalget fram et lovforslag som sa hvordan utvalget mente at land og vann i Finnmark skulle forvaltes. Utvalget fikk også hjelp fra eksperter i folkerett, som redegjorde for hvilke krav folkeretten setter i forbindelse med samenes rettigheter. Samerettsutvalgets arbeid skulle danne grunnlaget for lovforslaget til den norske regjeringen. 17 års utredningsarbeid skulle også gi regjeringen gode og grundige råd. Utvalget mente at hovedmålet med Finnmarksloven er spesielt å bevare samisk kultur, samiske næringer og samisk samfunnsliv. Samerettsutvalget var ikke noe høringsorgan. Regjeringen hadde selv utnevnt utvalget og bestemt hvilket arbeid utvalget skulle gjøre. Det skulle rette opp den historiske uretten som var årsaken til at det samiske folkets rettigheter ikke var blitt anerkjent i det norske rettssystemet. Det var behov for å redegjøre for hvilke rettigheter samene har, for den historiske bakgrunnen for disse rettighetene og for hvordan disse rettighetene skal styrkes i lovgivningen, forklarte Nystø.

Fra fornorskningstiden til i dag

- Fornorskningspolitikken påførte det samiske folket store skader. Mange mistet sin samiske identitet. Noen forlot det samiske samfunnet fordi de følte at det samiske ikke var anerkjent eller bra. Men nå ser vi at det samiske endelig er begynt å bli synlig igjen. Variasjonene og særegenhetene ved det samiske folket er også begynt å bli stadfestet og anerkjent. Igjen er det akseptert å snakke samisk på skolen. Vi har fått lover som beskytter samiskundervisninga til barna. Vi har et forvaltningsområde for det samiske språket. Sametinget ble opprettet og den norske Grunnloven fikk en tilleggsbestemmelse som sier at norske myndigheter skal legge forholdene til rette for at samene selv skal kunne styrke og utvikle vårt språk, vår kultur og vårt samfunnsliv. Her  bør man legge merke til at det er samene selv som skal styrke og utvikle sin kultur. Myndighetene skal legge forholdene til rette for at samene selv skal kunne bevare sin kultur. Dette står i landets Grunnlov § 110a. Grunnloven er Norges øverste lov og skal være grunnlag for andre lover, sa Sven-Roald Nystø.

Presidenten synes at den historiske forankringen er viktig ved behandlingen av rettighetspørsmålene. Dersom man ikke har i minne den historiske bakgrunnen, da vil Finnmarksloven ikke bli noe annet enn enda en ny lov som vi samer må følge og som ikke anerkjenner våre egne rettigheter og våre interesser, mente han.

4. april offentliggjorde den norske regjeringen ny Finnmarkslov, 23 år etter Alta-saken, 6 år etter at Samerettsutvalget fremmet sitt lovforslag.

Samene har aldri underskrevet

Sametingspresidenten la videre vekt på at Sametinget hele tiden har hatt tillit til at regjeringen klart skulle følge Samerettsutvalgets forslag og legge vekt på rådene fra folkerettsekspertenes denne saken. Det skulle også legges vekt på samiske sedvaner og rettsoppfatninger. Disse ble utredet særskilt og klargjort i 2001. Alle utredningene underbygger det som samene selv allerede visste - nemlig at samene har egne rettsskikker og egne tradisjonelle rettigheter. Samene har aldri underskrevet noe dokument hvor vi gir bort våre landområder til norske myndigheter. Vi vet at det i andre land ofte har vært slik at urfolket har kommet til å skrive under på slike papirer. Da den såkalte Lappekodicillen kom i 1751, anerkjente myndighetene at samene har særlige sedvaner og særlige samiske næringsveier og rettigheter. Finnmarksloven, som legges fram i 2003, sier ikke et ord om samiske sedvaner og om rettsoppfatninger. Etter Sametingsrådets oppfatning er dette lovforslaget et skritt tilbake, ikke noe skritt framover i forhold til å styrke våre rettigheter, sa en skuffet president. 

Verden har endret seg mye

Verden har endret seg mye siden Samerettsutvalget ble påbegynt. Internasjonalt har De forente nasjoner igangsatt viktige arbeid med formålet å styrke urfolks rettigheter. ILO-konvensjonen nr. 169, som gir minimumskrav i forhold til urfolks rettigheter, ble sluttført i 1989, og Norge var det første landet som underskrev konvensjonen. FN har nå også en arbeidsgruppe som skal lage en egen FN erklæring om urfolksrettigheter. Disse arbeidene forplikter de norske myndighetene å tilpasse sin egen samepolitikk til det internasjonale nivået. Norge har lenge vært et av de landene som arbeidet iherdig for å styrke urfolkenes rettigheter.

Regjeringen bryter med forpliktelser

Når Sametingsrådet nå legger fram sitt forslag overfor Sametintet, så er grunnlaget for også dette forslaget at regjeringens forslag bryter med de forpliktelsene som norske myndigheter har overfor det samiske folket. - Dette påpeker vi klart når vi ser at konklusjonene og rådene til Samerettsutvalgets folkerettseksperter ikke er tatt hensyn til i lovforslaget. Vi har hatt juridiske granskninger som viser at ILO-konvensjonen blir brutt gjennom denne loven. I forslaget til vedtak viser vi til noen hovedsider der dette lovforslaget ikke er forenlig med folkeretten, og hvor regjeringen ikke har fulgt folkerettens minimumskrav slik de framkommer av blant annet ILO-konvensjonen, sa Nystø.

Også Sametinget har ansvar

Sametingspresidenten viste til at regjeringen har ansvar for å legge forholdene tilrette for at det samiske folket selv skal kunne styrke samisk kultur. Dette er slått fast i Grunnloven. Men Sametinget har også et ansvar. Sametinget har ansvar for å sikre at vi ikke selv bryter eller svekker internasjonale overenskomster. Sametinget har ansvar overfor andre urfolk. Det som Sametinget uttaler i denne saken, vil påvirke utviklingen av urfolks rettigheter også i andre land. Dersom Sametinget aksepterer en lov som ligger under FNs krav, så vil det gi et galt signal til verden utenfor. Da har Sametinget sagt at vi aksepterer at urfolk ikke skal ha egne rettigheter. Rettigheter som tilhører folket.

- Vi behøver et klart rettsgrunnlag å bygge loven på. Spørsmålet om retten til land løses ikke med dette lovforslaget. i og med at det ennå rår slik usikkerhet i forhold til hovedspørsmålet, så kan loven umulig gi Sametinget slike muligheter som vi er tilkjent gjennom Grunnloven, understrekte Nystø.

Umistelige rettigheter

- Vi må ha en forsikring for at det er tilstrekkelige naturressurser her i Finnmark for at samiske næringer skal kunne utvikle seg, og at naturgrunnlaget for samisk kultur på ingen måte utarmes. De som investerer sine midler i virksomheter som vil kunne skape arbeidsplasser for Finnmarks befolkning, de må også vite hvilke rettsforhold vi har her. Så lenge det råder en usikkerhet, så vil det være vanskelig å utvikle næringslivet i fylket. Sametinget har hele tiden jobbet iherdig for samenes rettigheter, være seg rettigheter for innlandssamene eller for kystsamene. Dette har vi strevd for fordi vi mener at samene har umistelige rettigheter til land og vann, fortalte Nystø.

- Grunnlaget for disse rettighetene ligger både i norske og internasjonale rettssystemer. Sikring av rettighetene ville også sikre at fylkets naturressurser skal komme de til gode som bor her, uansett etnisitet. Vi vet at samene og andre deler av befolkningen her har hatt nære vennskapelige forhold med samarbeid og fordragelighet som hovedformål og redskap. Vi må ikke glemme de gamle selvbergingsmåtene og samarbeidsformene selv om vi lever i en moderne tid. Disse gamle samarbeidsformene fungerte og fungerer ennå noen steder i Finnmark, hvorfor skulle vi ikke klare oss selv også i dag? spurte Nystø.

- Finnmarksloven må ha tilstrekkelig forankring i de historiske realiteten som danner bakgrunnen for lovforslaget. Dette for at loven skal kunne gi svar på dagens utfordringer, og danne grunnlaget for en utviklende framtid. Regjeringens forslag sikrer ikke dette, konstaterte Nystø.

Tilfredsstiller ikke folkerettens krav

Sametingspresidenten mente at lovforslaget ikke tilfredsstiller kravene i folkeretten som berører anerkjennelse, styrking og definering av samiske rettigheter, slik som ILO-konvensjonens artikkel 14 krever. Lovforslaget innfører heller ikke høvelige ordninger i forhold til behandlingen samenes arealkrav, slik ILO-konvensjonens artikkel nr. 14 krever. Løsninger som loven angir i arealrettighetsspørsmålene er at samene må gå til rettssak dersom de skal få stadfestet deres rettigheter. Dette er på ingen måte tilfredsstillende i og med at det i folkeretten er klare krav om at staten selv skal identifiserer samiske områder og opprette et eget organ som skal forvalte slike saker.

Bestemmelse som avler strid

Urfolk skal ikke behøve å gå til domstolene, det er jo det som ligger bak tanken til ILO konvensjonens krav. Disse sakene skal løses på en høveligere måte som ikke påfører enda flere konflikter mellom samene og de norske myndighetene. Bestemmelsen i Finnmarksloven som sier at det er Finnmarkseiendommen som skal saksøkes, etter at loven har trått i kraft, er en skremmende bestemmelse. En slik bestemmelse avler strid. Vi har ikke noe uoppgjort med finnmarkseiendommen. Det er med staten. Bestemmelsen må være i strid med ILO konvensjonens 169. Bestemmelsen vil fungere slik at mulighetene for å gå til sak mot staten er svært begrenset med hensyn til tid. Og hvem tør i dag gamble på at det er tale om mer tid enn over årsskiftet 2003/2994. Jeg gruer meg til den tid da tidspunktet for å kunne gå til sak mot staten begynner å ta slutt. Det vil være en fallitterklæring for regjerningen og Storting, om sametingspresidenten må oppfordre samer å gå til rettsak mot staten for sine rettigheter. Og for å gjøre det helt klart: Det vil bli gjort dersom det er nødvendig, uttrykte en meget klar sametingspresident!

- Men ennå er det tid. Regjeringen har ikke brukt sin tid til dette. Men den lovgivende forsamling Stortinget har ennå tid. Derfor er min intense oppfordring: Vedta ikke lovbestemmelser som i seg selv er konfliktdrivende, og som tvinger oss til domstolene! Ta disse ut av loven, oppfordret Nystø.   

Må se grundigere

Sven Roald Nystø mente at man i forarbeidet til lovforslaget må se grundigere på den folkerettslige internasjonale utviklingen, og også få inn rettigheter til fiske i de store vassdragene som Alta-, Tana- og Neidenelva. Fiskerettighetene er spesielt viktige i forbindelse med dette lovarbeidet – fiskerne bør ha mulighet til å fremme sine krav direkte overfor staten, men deres rettigheter må også slås fast ved lov. Rettighetene til de små båtene må nå styrkes, det er ikke tid til å vente på flere utredninger.

- De fastboendes og de andre samenes næringer og bruksmåter, og da spesielt kombinasjonsnæringene og de tradisjonelle naturutnyttelsene, må spesielt slås fast ved lov. Dette mangler i regjeringens lovforslag, påpekte Nystø, og fortsatte: - I tillegg må den østsamiske kulturen og det østsamiske samfunnslivet ivaretas. Dette mangler i lovforslaget.

- Det er rimelig å anerkjenne og lovfeste jordbrukerne sin rett til å la buskapen sin beite i fylkets utmark, slik loven foreslår. I loven og i forarbeidene må man forvisse seg om at beiteretten for buskap har et selvstendig rettsgrunnlag i alders bruk og rettsoppfatning, slik at uklarheter i den forbindelse blir oppklart. Staten er forpliktet i henhold til folkeretten og til norsk intern rett til aktivt å virke til at det i alle disse nevnte rettighetene sikres viktig grunnlag for å sikre mangfoldigheten i samisk kultur også i framtiden. I lovens formuleringer, i forarbeidet og i virkeområdet skal dette derfor komme fram, sa Nystø.

Forankres i grunnsynet

Nystø krevde at lovens formål skal forankres i det grunnsynet at det spesielt skal sikre samisk kultur, og dermed også naturgrunnlaget for samisk kultur med næringer og samfunnsliv. Det skal også sies klart i loven at ved uenighet skal folkerettens bestemmelser om urfolk gå foran lovens bestemmelser, og Sametinget skal gis besluttende innflytelse i forbindelse med inngrep og bruksendringer av grunn i fylket.

- I forbindelse med forvaltningen av naturressurser i Finnmark må man også gi egne rettigheter til lokalbefolkningen om å motsette seg fullstendig naturinngrep når det er behov for det og ønskelig. Det er et rimelig krav at Finnmarks befolkning skal kunne dra nytte av beskyttelse etter vanlige erstatnings- og ekspropriasjonsrettslige bestemmelser. Videre er det naturlig å la lokalbefolkningen få nytte av og erstatning for inngrep i forbindelse med bruk av lokale ressurser, mente Nystø.

Reindriftas beiteområder må beskyttes bedre

Sven-Roald Nystø uttalte at Sametinget er positiv til at lovforslaget anerkjenner reindriftas spesielle rettigheter, slik som landets Høyesterett allerede har slått fast i Selbu-saken. Men lovforslaget beskytter ikke reindriftas beiteområder godt nok. Staten kan ennå ved ekspropriasjon ta beiteområder fra reindrifta. Det er meget viktig og virkelig nødvendig at reinbeiteområdene sikres bedre enn regjeringens forslag.

Legger igjen med tom pengesekk

Nystø sa videre at loven skal legge forholdene tilrette for at forvaltningen av Finnmark bygger på klare rettsgrunnlag, og det er en forutsetning at det økonomiske grunnlaget for forvaltningen sikres. Staten skal ikke bare la Finnmark bli igjen med tom pengesekk. Forvalterne skal ha en grunnforståelse for og kompetanse i samisk kultur, gamle sedvaner, naturforståelse forholdet mellom folkegruppene i fylket.

- Staten må gi forvalterne av naturressursene tillit å en ordinær måte til å organisere sitt eget arbeid og ta ansvaret for sin egen virksomhet, understrekte Nystø.

Medfører virkninger for andre stater

Presidenten synes at loven skulle ha fulgt ILO-konvensjonens krav. På den måten ville rettighetsspørsmålene kunne bli løst andre steder enn i retten. Det norske lovarbeidet i denne forbindelse vekker internasjonal interesse og medfører virkninger også for andre stater og spesielt for andre urfolk. Spesielt overvåkes det om Norge lojalt følger folkerettens urfolksrettslige bestemmelser eller ikke. Norges behandling av denne saken betyr mye for landets omdømme i det internasjonale samfunnet. Dette ansvaret bør Norge påta seg mye klarere enn det som kommer fram i forbindelse med forslaget om Finnmarksloven.

Regjeringens lovforslag anerkjenner ikke samenes behov og rett til spesiell rettsbeskyttelse av sin kultur og sine næringer når de konkurrerer med andre interesser. Dette følger verken intern- eller folkerettslige bestemmelser, som staten er bundet til, minnet Nystø om.

- Sametingsrådet er redd for at når samiske rettighet ikke anerkjennes, så vil det påvirke framtidige generasjoners muligheter til å utøve sin kultur og sitt levesett, sa han.

På ingen måte akseptabelt

Helhetsbildet som står igjen av regjeringens lovforslag er at det på ingen måte er akseptabelt, verken folkerettslig eller etter norsk internrett. Man kan ikke bare endre loven noen steder, den må behandles i sin helhet for at aspektene som Sametinget nå påpeker, blir avklart og behandlet i lovskriften. Sametinget og samiske organisasjoner må delta I utformingen av nytt lovforslag der samiske synspunkter kommer fram. Det understrekte presidenten fra Sametingets talerstol.

Må endres radikalt

Regjeringens lovforslag må endres radikalt på grunnlag av grundige faglige vurderinger før man kan vedta en lov som følger folkeretten urfolksrettslig, og som anerkjenner samiske rettigheter. Sametinget konstaterer at det må føres brede samtaler I forbindelse med folkeretten før man kan vedta en slik lov angående naturgrunnlaget for samisk kultur, og som har som mål at man gjennom konsultasjoner skal få til et slikt lovgrunnlag som også Sametinget kan slutte seg til, uttalte Nystø.

Må sees i flere perspektiver

- Finnmarksloven skal ses i et historisk, samtidig og et framtidig perspektiv. Til det historiske perspektivet tilhører at Norge har forlatt sin fornorskningspolitikk, lagt et nytt prinsipielt grunnlag for sitt forhold til den samiske befolkning, grunnlovsfestet samenes rettsstilling i landets konstitusjon, vedtatt en samelov, opprettet Sametinget og lovfestet og støttet på andre måter viktige sider ved samenes språklige, kulturelle og utdannelsesmessige rettigheter, sa Nystø.

Skal bedre situasjonen og rette opp urett

- Nå gjelder det de materielle rettighetene. Naturgrunnlaget for samisk kultur med næringer og samfunnsliv. Samiske rettigheter som også vil styrke rettighetene til den øvrige befolkning. Finnmarksloven må ha forankring i disse nevnte realitetene i vår nære historie. Den må ha forankring i vår historie langt tilbake i tid. Finnmarksloven skal bidra til å rette opp en historisk urett. En urett som er en del av landets tidligere fornorskningspolitikk. Noe som vår nåværende statsminister på vegne av landet har bedt samene om unnskyldning for. En unnskyldning som er viktig i den forsoningsprosessen mellom staten og samene, som vi står midt i. Regjeringens forslag til finnmarkslov har ikke tilstrekkelig historisk forankring, heller ikke et tilstrekkelig innhold til å kunne bli den del av den forsonende kraft vi trenger, når det gjelder spørsmålet om rettigheter til land og vann. Forsoningsarbeidet blir dermed stående i stampe. Det fortjener ikke samene, den øvrige befolkningen i Finnmark og heller ikke landet, tvert om, slo Nystø fast!

Sikkerhet for kommende generasjoner

- Finnmarksloven er heller ikke svaret på dagens utfordringer når det gjelder nærings- og samfunnsutvikling. Forslaget skaper ikke sikkerhet. Den sikkerhet som skal til for at vi alle, på tvers av etniske, geografiske, næringsmessige og andre grenser, kan si at nå kan vi alle løfte i flokk når det gjelder nærings- og samfunnsutvikling. Sikkerhet for at framtidige generasjoner med kraft kan overta der den nåværende generasjon avslutter, understrekte Nystø.

Se fremover

- Det er mange som gir uttrykk for skuffelse over Regjeringens forslag til finnmarkslov. Det er forståelig. Og vi skal ikke gi opp. Nå gjelder det å samle krefter overfor Stortinget. De har mulighetene til å foreta de nødvendige og grundige endringer som etter vår mening må foretas i Regjeringens forslag. Staten og samene har ennå muligheter til i felleskap å kunne legge bak oss beklagelige historiske hendelser, og bygge opp et nytt forhold. En fornyelse der forsoning, fornyelse, likeverd og partnerskap skal være sentrale mål.  Sametingsrådet mener at vi derfor må søke å få et bredest mulig flertall bak Sametingets vedtak i saken, avsluttet sametingspresident Sven-Roald Nystø i sitt innlegg.