Norske myndigheter innfører en ny skolereform før det samiske samfunnet har kommet i havn med den forrige – det gjelder spesielt hva angår læremidler. Hele den samiske skole har fortsatt lang vei å gå før læremiddelsituasjonen kan sies å være tilfredsstillende, det gjelder for alle nivå i undervisninga og alle de samiske skriftspråk det undervises i.

NSR ser med bekymring på at det tar for lang tid å få en tilfredstillende samisk læremiddelsituasjon – dette er en uholdbar situasjon for det samiske samfunnet. Det samiske undervisningsmiljøet må arbeide hardt for å komme i havn med en reform som hele tiden i tid ligger i etterkant av den norske.

Det er behov for et krafttak når det gjelder utviklingen av samiske læremidler, derfor ble det på NSRs landsmøte i juni fremmet en resolusjon om et Samisk læremiddelår. Visjonen er å sette av et helt år for å fokusere på og ferdigstille mest mulig samiske læremidler. Med gode forberedelser og god nok finansiering, har vi tro på at det vil la seg gjennomføre.

For å kunne gjennomføre visjonen om et samisk læremiddelår er det en del utfordringer som må avklares politisk. Det handler om finansiering, planlegging og strategier for å motivere til samisk læremiddelutvikling.

En mulighet er å investere avkastningen fra Samefolkets fond som en slags
egenandel for satsningen på et løft i utviklingen av samiske læremidler. Det er naturlig at staten bidrar med resten slik at  vi oppnår at Kunnskapsløftet resulterer i en bedre samisk skole blant annet ved en tilfredstillende samisk læremiddelsituasjon. I tillegg kan vi jobbe for sponsormidler for stipend for forfattere av samisk barne- og ungdomslitteratur.

God planlegging er viktig for å gjennomføre et læremiddelår. Det vil kunne ta 3-4 år å planlegge satsningen. Det er viktig å avklare behovene, bla.a gjennomføre kursing av læremiddelutviklere og forberede forlagene (også ikke-samiske). En bredt sammensatt styringskomite bør koorinere planlegginga, under ledelse av Sametingets utdanningsavdelig, i tillegg bør det være representanter fra de forskjellige nivåene i skolevesenet, forskjellige språkområdene, lærere, forlag og representanter fra lærer- og elevorganisasjoner. Det viktigste er at medlemmene i styringsgruppa representerer engasjement, gnist og har som felles mål å motivere til et samisk læremiddelløft.

Det samiske samfunnet står ovenfor mange utfordringer. Et sterkt fokus på den samiske skolen for å styrke og sikre den samiske kulturen for framtida er nødvendig. Med god og målrettet planlegging – bør vi kunne kalle skoleåret 2009/10 for et samisk  læremiddelår – og at vi i 2010 kan si at: “ja, nå er vi godt på vei, vi har lært masse og har et system på plass for å fortsette å produsere læremidler etter behov”. Gjør til slutt oppmerksom på at læremiddelåret er tenkt som et tillegg og skal ikke fortrenge allerede igangsatte og planlagte læremiddelprosjekt.