Buorre beaivvi! Ja bures boahtin sámi beaivái dáppe Allaskuvllas! Lea stuorra illu ja gudni munnje rahpat dán sámi beaivvi, muhto go ii leat dulka dáppe, de mun doalan iežan sártni dárogillii.

God dag! Det er en glede for meg å kunne ønske velkommen til samisk dag ved høgskolen!

Mitt navn er Silje Karine Muotka, jeg er her i dag som representant for Alta sameforening. Jeg er også leder for Norske Samers Riksforbund, som er en av de største samiske hovedorganisasjonene. Mange vil nok kjenne deler av NSRs virksomhet gjennom tidligere sametingspresidenter som Ole-Henrik Magga og Sven-Roald Nystø. Den sittende sametingspresidenten Aili Keskitalo er også fra NSR. Alta Sameforening er et lokallag som har jobbet med samiske saker på et bredt plan, blant annet har foreningen drevet samisk barnehage i mange år. Barnehagen har nå egne lokaler i Altta siida, og der går det et femtitalls samiske barn. Alta sameforening jobber nå med å etablere samisk språksenter i samme lokaler.

Jeg er glad for å få sjansen til å åpne den samiske dagen ved Høgskolen i Finnmark av flere grunner. Blant annet syns jeg det er flott at fadderordningen har tatt initiativ til denne samiske temadagen som en del av åpningen av studieåret. En slik dag gir det samiske her i Alta, og det samiske her på Høgskolen i Finnmark et mer konkret innhold for dere som ikke er så godt kjent med samiske forhold fra før. For dere som selv er samer eller kjent med og knyttet til den samiske kulturen, blir dagen forhåpentlig et skritt videre på den riktige veien med å sikre at det samiske samfunnet styrkes også gjennom for eksempel ytterligere faglig oppmerksomhet. Jeg håper at dagen vekker nysgjerrighet, og at dagen bidrar til å oppmuntre til å jobbe enda mer med samiske emner som en del av det faglige arbeidet.

Det samiske omgir Høgskolen i Finnmark og er en iboende faktor for skolen, og det er faktisk det samiske som i sin tid har begrunnet utbygging av høgere utdanning i Nord-Norge, i alle fall med tanke på lærerutdanningene. ”Seminarium Lapponicum” het utdanningen for ”finneskolemestere” som Thomas Von Westen fikk opprettet i Trondheim for å utdanne lærere som behersket samisk i det herrens år 1717. I denne perioden var det relativ enighet om at samebarn måtte få undervisning på sitt eget språk. Etter hvert kom lærerutdanningen til Nord-Norge- nærmere bestemt Harstad – i form av ”Seminariet på Trondenes” som fikk Stortingets velsignelse i 1821. Seminariet på Trondenes var en forløper for Høgskolen i Tromsø. Spørsmålet om å lære på samisk eller norsk var et tema for mye diskurs, kan man si. Fornorskingslinjen var i alle fall en uttalt politikk fra 1880 og frem til 2.verdenskrig. Noen vil hevde at fornorskingen foregikk lenge etter at myndighetene offisielt forlot sin offensive linje, blant annet som en strukturell prosess som lå forankret, blant annet i grunnutdanningene. I 1959 var det blitt stilt krav om ”en egen utdannelse av lærere i samedistriktene”. Videre ble det i 1972 oppnevnt et utvalg under Anton Hoëm sin ledelse, og utvalget leverte sin innstilling i 1973. Dette regnes som en del av idegrunnlaget for at det i 1973 ble opprettet lærerutdanning i Alta, og det var den første studieretningen i det som skulle bli den planlagte distriktshøgskolen for Troms og Finnmark. Denne historien kan antakelig deler av publikum godt. Innstillingen utvalget kom med i 1973 drøftet for øvrig forholdet mellom samisk skole og samisk kultur:

”Når foreldre og barn tilhører én kultur, skolen en annen, er det selvsagt at lærernes utdanning bør være en annen enn når skole og hjem har samme kulturbakgrunn.” Videre fortsatte de: ”Endelig er det utvalgets samlede oppfatning at behovet for lærere med de særlige kvalifikasjoner utvalget mener lærere her bør ha, vil være tilstede i overskuelig framtid”.

”Særlige kvalifikasjoner” er et begrep som jeg skal ta litt tak i. Visst er det et paradoks at 33 år senere står disse konklusjonene seg relativt godt, etter mitt syn, men jeg syns det kanskje kan være enda mer spennende å forfølge dette aspektet med å se på kunnskaper om samiske forhold og i samisk språk som særlige kvalifikasjoner. I dag så sliter vi fortsatt med å se at kunnskaper om samiske forhold og om og i samisk språk er ”særlige kvalifikasjoner”. For hva skjer når riksmedia tar tak i det faktum at det i nye læreplaner for grunnskolen nå er kommet inn et opplæringsmål om at elevene skal lære ”det samiske alfabetet”? Jo, vi leser i avisa at dette er ”unødvendig” kunnskap, at det ikke inngår i en naturlig sammenheng og at dette kan skape motstand mot det samiske. Det er mange aspekter å ta tak i her, men viktigst av alt er faktumet at det inngår i en sammenheng som er ganske umiddelbar. Det samiske er en av flere betingelser i vår samtid og i våre omgivelser. Egentlig er det en liten anekdote at de nordsamiske bokstavene i og for seg er latinske bokstaver, på samme måte som ”de norske” bokstavene. Når det snakkes om ”samisk alfabet” høres det dramatisk og omfattende ut. ”Må pugge samiske bokstaver” lyste det mot oss fra forsiden på en av Akersgatas publikasjoner. Det finnes mye jeg kunne sagt om denne enkeltsaken, ikke minst er det ganske paradoksalt at det i lulesamisk kun er snakk om to ekstra tegn/lyder.

Det samiske i Alta er ofte gjenstand for polemikk og debatt. Jeg har et inntrykk av at det samiske underkommuniseres kraftig i offisielle og institusjonelle sammenhenger. Ofte blir det samiske presentert som et ”utenfra” element. ”De er innflyttere” fra samiske nærområder. Alta har flere sterke samiske bygder. Sjøsamisk historie er en del av Altas historie. Jeg er sjøsame fra Nesseby, men har også røtter fra dette området på farssiden. I Knud Leems ”Beskrivelser over Finnmarkens Lapper” fra 1767 omtales en fjern forfar av meg. Junthe Egeskal (han bodde på Egeskal), og er oppført som Junthe Iversen i folketellingene. Om han står det: ”En Søe-Lap fra Altens fiord, ved navn Junthe Egeskal, blev givetsviis tilspurgt af en Bergensk skipper, om han kunde gjøre Gan, i.e. fare med troldomskunst? Manden svarede: Nu strax skal du faae min Gan at se, tog derpaa en tend Brand, som brændte på fyrstedet, viftede med den rundt om i stuen, hvor de vare inde, saa at gnistene fløy omkring, og truede at vilde slaae skipperen om Ørene dermed, hvorfor han og hans følge skamfulde passede sig”. I Alta har mange historiske og viktige samiske begivenheter i moderne tid funnet sted. Det er 25 år siden aksjonene i Stilla, hvor planene om å demme ned hele Masi førte til at det ble satt en rekke samiske spørsmål på dagsordenen. Men det samiske og fokus på dette skal ikke begrunnes med historiske og arkeologiske argumenter. Viktigst av alt er det at det samiske er en del av samfunnet her. Det snakkes samisk på storsenteret, man får helsetjenester av samisktalende helsepersonell, når man er på restaurant, frisør eller tar kjøretimer finner du samisktalende ansatte.

Dere har med Høgskolen i Finnmarks nærhet til ”feltet” anledning til å få utdypet mange spennende aspekter som dere garantert vil kunne få bred anvendelse for i andre sammenhenger. I en globalisert verden, blir kunnskaper om kulturmøter en god ballast for å møte yrkesmessige utfordringer. Dere vandrer i et skattkammer med tanke på relevante og gode innfallsvinkler i fagarbeidet dere skal bedrive. Å kaste seg inn i forsking og studiearbeid med slike perspektiver er ett av flere goder dere som fagfolk og studenter har her.

Det sies at det ved Høgskolen i Finnmark produseres mye faglig hvor samiske/flerkulturelle aspekter er tatt inn som en premiss i fagarbeidet. Det stemmer antakelig. Likevel har nok Høgskolen i Finnmark en vei å gå når det gjelder overordnet politikk i forhold til samiske emner. Jeg er glad for at rektor har tatt til orde for å gi tilbud om grunnopplæring i samisk språk til studenter og ansatte. Det mener jeg burde vært en selvfølgelighet her. Institusjoner man liker å sammenligne seg med, har for lengst en definert policy for å jobbe med det samiske i egen organisasjon. Ett eksempel er blant annet ordninger for faglige ansatte med mulighet til å lære seg samisk og ellers strukturert innsats for å jobbe med det samiske på et overordnet nivå. Å kunne lese om studietilbudene på samisk på nettsidene er for eksempel en helt grunnleggende ting. Jeg tenker på samiske studenter og ansatte, og spør meg om i hvilken grad man som individ kan kjenne at Høgskolen i Finnmark er en høgskole som samer kan assosiere seg med? Svaret på dette bør være at Høgskolen i Finnmark er en utdanningsinstitusjon som er inkluderende også i denne sammenhengen. Når man tenker tilbake på at samiske forhold i sin tid var et vektig element i å bygge ut høyere utdanning her i regionen, er det spesielt at det ser ut til at man i dag har havnet i et slags vakuum, hvor høgskolen på en måte både tar og ikke tar en aktiv rolle i forhold til samiske emner. Det blir uryddig og inkonsekvent, og dette er et felt å jobbe videre med. Alta Sameforening og Altta Siida med de tilhørende miljøene vil antakelig kunne være en av flere samhandlingspartner for høgskolen i dette arbeidet.

At høgskolen spiller en viktig rolle i forhold til utdanning av og for samer, kan det ikke herske tvil om. Sykepleieutdanning og reiselivsfag er eksempler på fag hvor det i undervisning må inngå oppmerksomhet mot samiske forhold. Ja, jeg vil tro og håpe at det er tilfellet for langt de fleste fag som høgskolen gir tilbud om. De samiske samfunnene er ofte det vi kan kalle norsk periferi. Å sikre adgangen til utdanning og å sikre god tilgang på relevante fagkrefter er sentralt for videre utvikling av de samiske samfunnene.

Jeg skal avslutte denne lille innledningen med å anskueliggjøre noen forhåpninger. Jeg mener det samiske er en sterk og viktig drivkraft som påvirker både Norge som nasjon og verdenssamfunnet – for eksempel i forhold til internasjonalt arbeid innenfor FN, blant annet i form av FNs mye etterlengtede urfolkskonvensjon som nå er under sluttbehandling. Ole-Henrik Magga var den aller første lederen av FNs permanente forum, og som leder i FN-systemet var han på nivå med Gro Harlem Brundtland da hun ledet WHO. Den samiske drivkraften endrer og utvikler samfunnet vi lever i på mange måter, vi får nå anledning til rettferdig rettsutvikling og spennende nye muligheter for ordninger med større grad av lokal forvaltning. Dette er spennende handlingsrom for oss, selv om det er en tid hvor vi også har en viss grad av usikkerhet som følge av endringene vi opplever. Vi befinner oss midt oppe i denne tiden med brytninger og endringer. Det samiske er en beveggrunn for endringene vi opplever, og derfor noe som vi bør søke når vi skal forklare og forstå. I dag skal dere få høre dyktige fagfolk fra dette kunnskapsmiljøet. Dere kan spise samisk mat i kantina, og hygge dere før studieåret tar til. Jeg håper den samiske dagen ved Høgskolen i Finnmark vokser seg mye større enn seg selv, og at det samiske med rette kommer inn som en bærebjelke i det kunnskapsgrunnlaget som her bygges dag for dag.

 Ha en riktig fin samisk dag!

 Takk for oppmerksomheten.