Vil sikre en god samisk skole for alle samiske elever.
Sametingspresident Aili Keskitalo sa i sin tale til Norske Samers Riksforbunds landsmøte 2006 at det å ta tilbake utdanningssystemet er minst like viktig som retten til land og vann. NSR mener at det samiske barnets identitet og det samiske samfunnets verdier og behov skal være kjernen i det som skal bli en god samisk skole for alle samiske elever. I dag er det store regionale forskjeller i undervisningstilbudet samiske elever får. Den samiske skolen er i utvikling og bygges opp dag for dag.

Skoleverket var et av de aller mest effektive verktøyet i fornorskingsprosessen. Det fører til et særlig ansvar for kunnskapsminister Øystein Djupedal, men også for skoleeiere. De ulike skoleeierne nærmer seg ansvaret for samiske elever på en ytterst ulik måte. Skoleverket i mange områder er fortsatt er en arena hvor samisk historie og samfunn usynliggjøres og blir oversett, særlig utenfor de samiske kjerneområdene. Det er mange og sammensatte grunner til at samiske emner blir behandlet stemoderlig. For det første er mange norske læreres kunnskaper om samiske forhold mangelfulle. For det andre hersker det en akutt læremiddelmangel.

Kunnskapsløftet fordrer en samisk læremiddelreform
Landsmøtet i Norske Samers Riksforbund har vedtatt at det skal satses på et samisk læremiddelår. Samiske barn og ungdom mangler fagspesifikke læremidler på alle nivå og innenfor de fleste fag. De nye læreplanene fører til krav om nye læremidler, noe som gjør at de samiske læremidlene som faktisk finnes, må revideres eller muligens skrives om. De større norske fagbokforlagene har forberedt seg på Kunnskapsløftet ved at de allerede gir tilbud om nye læremidler fra skolestart i år. Små samiske forlag har ikke anledning til å legge stor egenrisiko i produksjon av lærebøker, blant annet fordi samiske bøker omsettes på et langt smalere marked.

Reform betyr forbedring for norske elever, ikke nødvendigvis for de samiske elevene
Den samiske skolen, som er under utvikling og oppbygging, blir særlig berørt av de omfattende skolereformene som det norske skoleverket er gjenstand for hvert tiende år. Menneskelige og økonomiske ressurser som burde og kunne gått til samisk fagutvikling suges inn i jobben med reformer og nye læreplaner. De samiske læreplanene kommer langt senere enn øvrig planverk, og er undergitt form og innholdskrav fra Kunnskapsdepartementet. Samiske læreplaner som skal iverksettes fra høsten er til høring i skrivende stund med frist for uttalelser pr. 15.oktober. Dette er selvsagt en uutholdelig situasjon for samiske lærere, elever og foresatte. Samiske forlag har på ingen måte anledning til å ha læremidler klare ved skolestart, vi har jo ikke samiske læremidler i alle fag fra før engang. Dette rammer de samiske elevene, som allerede er en utsatt gruppe i den norske skolen, på en dramatisk måte.

Kvalitetsmessige læremidler – også når det gjelder samisk innhold!
Reformen har naturligvis positive konsekvenser, i alle fall når man tar for seg elevgruppen som helhet, uavhengig av bosted og etnisk tilhørighet. De nye læreplanene inneholder samiske kompetanse- og opplæringsmål, noe som blant annet er nytt for eksempel på videregående nivå. Det er derfor et viktig ansvar for både politikere, skoleeiere, skoleledere og faglærere over hele landet å sikre at de nye læremidlene som anbefales brukt ovenfor elevene inneholder oppdatert kunnskap og god kvalitativ kunnskap om samiske forhold. Kunnskapsdepartementet har bevilget 400 millioner kroner til skoleeiere som kommuner og fylkeskommuner for å satse på nye læremidler. Fagbokforlagene som allerede har klart nye læremiddelsett vil stille sterkt i konkurransen om å få solgt sine produkter, men hvis samiske emner ikke er tatt med, må skoleeiere og faglærere styre utenom produktene.

Samiske læremidler vil styrke samiske elevers forutsetninger
Kostnadene med utvikling og innkjøp av nye læremidler som følge av Kunnskapsløftet vil nok beløpe seg til godt over en milliard norske kroner. Kostnadene til utvikling av nye samiske læremidler for hele skoleverket vil også være omfattende. Det er uakseptabelt at de samiske elevene ikke får oppdage kunnskapens verden gjennom læremidler på eget språk. NSR vil nå prioritere et større løft på læremiddelsiden med et samisk læremiddelår. I tiden frem til dette året må det legges ned store menneskelige, institusjonelle og økonomiske ressurser i å jobbe med læremidler, finansiering og kompetanseheving. En koordinert innsats fordrer sterkt samarbeid mellom myndigheter, fagmiljøer og forlag. Læremiddelutvikling er både komplekse og tidkrevende prosesser. Politisk må satsningen handle om å sikre rammebetingelsene for det samiske læremiddelløftet.