Jeg syns dette innlegget går langt ut over anstendighetenes grenser, og en ansvarlig redaktør burde holde sitt fag og sin avis for god for slike nedrige innlegg. Det som særlig vekker oppsikt er uttrykket ”harvet over ei samejente”. Videre sidestilles det å harve over ei samejente med å kjøre over en rein, eller var det motsatt (det vil si harve over en rein og kjøre over ei samejente). Dette er ikke ironi, det er regulær trakassering. Ikke bare avslører det et kritikkverdig kvinnesyn, men den dype forakten som kommer til uttrykk i forhold til samiske kvinner i særdeleshet er skremmende. ”Spøken” her går faktisk ut på at samejenta ikke er mer verdt enn et dyr.

Den samiske kvinneorganisasjonen Sámi NissonForum (SNF) har i møte med likestillings- og diskrimineringsombudet i Karasjok 7.juni 2006 tatt opp en del av leserbrevene i Finnmarks-avisene til debatt med ombudet. Sámi NissonForum uttalte på møtet at det ikke kan aksepteres at samiske barn og unge må oppleve daglig sjikanering av sin egen etniske identitet og kulturbakgrunn i norske medier. Jeg stiller meg bak denne uttalelsen fra SNF, og vil vise til overnevnte som en del av en mer strukturell problematikk, hvor balansegangen tydeligvis har en tendens til å bli for tung å opprettholde. Altaposten må være klar over at denne formen for trakassering vekker ubehagelige assosiasjoner til regimer som man ellers ikke vil sammenligne seg med. Slik retorikk er et yndet verktøy i undertrykking, enten på etnisk eller annet grunnlag.

Altaposten har som en del av den fjerde statsmakten, et særlig ansvar. Dette ansvaret kommer til uttrykk i blant annet ”Vær varsom – plakaten”. Jeg mener at spesielt punkt 1.5 hvor pressens ansvar for å beskytte grupper mot overgrep og punkt 2.1 som omhandler redaktørens personlige ansvar burde føre til at innlegg som overnevnte ikke kommer på trykk.

NSRs leder Silje Karine Muotka