Gjennom 38 år har det vist seg at NSR har bærekraft i seg, og landsmøtene har vært og er viktige for å bestemme retningen for og prioriteringen av de oppgaver som står foran oss. NSR er den organiserte del av samebevegelsen, dens spydspiss og dens fornyer. Ved å stille kursen og ved å ha stadig høyere ambisjoner både for det samiske og norske samfunn, beveger vi oss fremover. Ved å fremme stadig nye saker som medlemmene står for, og ved å stille med stadig nye krefter til arbeidet, fornyer vi bevegelsen. Men det er et håndverk. Det er lett å proklamere at vi er slik, men vi må også vise i praksis at vi kan mekanismene – at vi kan håndverket. For fornyelse er viktig. Hvis en organisasjon stivner i bestemte strukturer, og sakene vi fremmer ikke har aktualitet, vil dens betydning raskt reduseres. Det har vi mange eksempler på.

NSR har lagt bak seg et arbeidsomt år. Landsmøtet har tidligere vedtatt at NSR skal delta med full tyngde i valget til Sametinget, og det har vi gjort denne gang også. Det har også vært bra for Sametinget. Uten NSRs deltakelse i sametingsvalgene, tror jeg at Sametingets beslutninger og råd hadde vært dårligere. NSR har gjennom sin brede organisering – med over 20 registrerte lokallag – kanaler for å fange opp strømninger og saker i det sivile samiske samfunn, det samfunn Sametinget er satt til å tjene.

Våre lokallag med rundt tusen medlemmer – gjør en formidabel innsats i sine lokalsamfunn. De driver barnehager, organiserer språkkurs, arrangerer festivaler og andre treffpunkt for samer, gir råd til kommuner og bydeler hvordan man kan bidra til å holde samisk kultur og språk levende. Ved valget denne gang har lokallagene også vist stor arbeidsevne og vilje. Lokallagene har satt sammen valgstyrer i hver krets, avholdt nominasjoner, skrevet valgprogram, klistret frimerker, skrevet leserinnlegg, holdt stand og møtt velgerne på andre måter. Det er en innsats det står respekt av – og som fortjener en applaus!

Og hvilket resultat! I forrige periode hadde vi 14 representanter. Det ble vedtatt at Sametinget skulle utvides med 4 representanter – og i begynnelsen av valgarbeidet vedtok landsstyret at 17 representanter var målet. Denne målsettingen ble nedtonet senere, med begrunnelse at ”vi måtte være realistiske”. Resultatet ble altså 18 representanter! NSR påtok seg også et stort ansvar for å rette opp den skjeve kjønnsbalansen i det forrige sameting. Her også viste våre lokallag og nominasjonsmøter at NSR tar ansvar og nominerte kvinner på topp. Resultatet ble at i NSRs gruppe er det 67% kvinner blant de ordinære representantene. Valgresultatet ble også en fornyelse av sametingsgruppa. 11 av de 18 representantene er nye på tinget. En viktig fornyelse var at en kvinne inntok sametingets øverste posisjon – Aili Keskitalo er den første kvinnelige president på 16 år. En applaus for henne!

Landsstyret er, i henhold til de nye reglene, tillagt ansvar som det sentrale valgstyre. Landsstyret har rekruttert prosjektledere, valgmedarbeidere og tildelt ressurser fra sentralt hold, og forsøkt å organisere arbeidet på best mulig måte. Landsstyret under ledelse av Aili Keskitalo og undertegnede, har forsøkt å gjøre en så god jobb som mulig. Det er sikkert noen som mener at i kunne gjort ting annerledes, men vi tar nå litt av æren for det gode resultatet også. Som en av våre konkurrenter sa det; jeg trodde jeg skulle komme inn på tinget, inntil NSR profesjonelle valgorganisasjon startet sitt arbeid. Vi føler oss ikke profesjonelle hver og en av oss. Men det er klart – når samebevegelsen  har styrke og retning, er vi vinnere. Jeg vil berømme våre frivillige og engasjerte som har gjort en formidabel innsats i valgkampen. Ingen nevnt, ingen glemt.

Ungdomsutvalgets arbeid bør også nevnes spesielt. Ungdomsutvalget var pådrivere for innføring av sametingsvalget i skolevalgene, de deltok under valgene og sørget for at NSR ble vinnere! Ungdomsutvalget har også tatt initiativ til manntallskampanjer, valgseminar og andre seminarer om aktuelle temaer, bl.a. samisk seksualitet til høsten. Uten ungdommen stopper NSR. Rekruttering av nye ungdommer til NSR og styrking av ungdomsarbeidet har Landsstyret foreslått skal prioriteres i virksomhetsstrategien.

Makt uten innhold er meningsløst. NSR har gått til valg på et program, som er blitt til gjennom en omstendelig prosess, og som inneholder  mål, verdisyn og saker på mange viktige området i det samiske samfunn. Vårt program er imidlertid ikke statisk – vi må stadig fylle på med nye syn basert på vårt verdigrunnlag. Det er derfor vi har satt opp to viktige saker på landsmøtet i år; forslaget om nordisk samekonvensjon og nordområdepolitikken. Begge saker vil bli grundig drøftet i morgen. Vi er svært glade for at ekspertkomiteens leder Carsten Smith har tatt seg tid til å komme og presentere komiteen forslag til konvensjonstekst. Takk for det!

Vi er også glade for at Regjeringens nordområdeutvalg –Aarbakkeutvalget – er representert med Audhild Schanche – og at hun skal legge frem hva utvalget arbeider med. Det gleder vi oss til å høre! Vi har satt våre beste folk til å komme med forslag til hva vi skal mene i sakene; Sven Roald Nystø og Gunn Britt Retter. Jeg tror vi vil få god debatt i morgen.

Landsmøtet skal også ære to personer som har vært og er viktige for utviklingen av det samiske samfunn. Hvem det er vil vi få vite i morgen før og under middagen. Jeg røper vel ikke for mye når jeg sier det er kjente navn.

Jeg har vært heldig som har fått møte på Sametinget i året som har gått. Saksomfanget og arbeidskravet til tinget er stort. Våre representanter på tinget og vår gruppeledelse under ledelse av Jánoš Trosten gjør en stor og uegennyttig innsats for å skape et bedre samfunn. Våre egne rådsmedlemmer Aili, Jarle Jonassen og Randi Skum og de vi samarbeider med; Johan Mikkel Sara og Terje Tretnes nedlegger et stort arbeid i få gode vedtak og å gjennomføre disse. Det var naturlig for NSR å samarbeide med disse to og to andre enkeltlister på grunn av erfaringer fra tidligere samarbeid og nærhet i politiske program, og med erfaringene så langt mener vi at det var et riktig valg.

Arbeidet på Sametinget har i perioden vært dominert av innføringen av Finnmarksloven. Det er en stor rettighetsreform – en landreform som vi før har bare lest om liknende fra andre urfolkssamfunn. Denne endringen, og ansvaret med å forvalte land og vann i Finnmark, skal vi gjøre på en måte som sikrer samisk kultur og næringsgrunnlag. Det er grunn til å takke alle de som gjort sin innsats for å få gjennom loven; fra vår side har tidligere sametingspresident Sven Roald Nystø gjort et særs godt arbeid.

De som tror at alt arbeidet med Finnmarksloven er gjort nå, tar feil. Det er nå det begynner. Det er når implementeringen av loven gjøres at en ser om den fungerer etter hensikten. Det er allerede blitt bråk om sametingsflertallets midlertidige retningslinjer for endret bruk av utmark. Det er som forventet. Fornyelse og bevegelse skaper ofte smerte. For å sikre at forvaltningen er i samsvar med rettighetstilstanden må det stilles strenge krav til saksbehandlingen i de organ som konkret skal forvalte grunnen i Finnmark. Hva er poenget med formålet i loven, hvis det ikke skal gjennomføres på en måte som reelt sikrer at hensynet til samisk kultur og næringsveier ivaretas?

Avisa Ságat har i et misforstått solidaritet med motstanderne av retningslinjene brukt ord som de ikke har belegg for. Det burde avisen holdt seg for god for. Avisen har også gått i mot at Sametinget skal bruke penger på samiskspråklige aviser, med henvisning til at de fleste samer forstår norsk. Avisen har virkelig ikke forstått hva samebevegelsen står for. Vi er her for å kjempe for samisk språk og kultur – ikke det norske. Den har mange hjelpere – også blant samer.

Et av de sitatene som har gjort mest inntrykk på meg er denne jeg ikke har funnet kilden til, og som jeg fritt memorerer: Urfolk er jordens hukommelse. I deres viten om naturen ligger kilden til kunnskapen om hvordan moder jord skal behandles.

I denne enkle setningen ligger et stort dyp og over den er det en stor hvelving. Den beskriver vårt ansvar, både om å ta vare på tradisjonskunnskap, at vi må kommunisere den, men også til at vi må praktisere den, noe som jeg vet at vår parlamentariske leder er opptatt av.

Setningen gjelder her hjemme – og i andre urfolksområder i verden. I dette perspektivet er jeg glad for initiativet for at det norske pensjonsfondet skal gå ut av Aracruz – der striden står om 11.000 hektar indiansk land, og hvor NSR-representant Kirsti Guvsam har bidratt til å få saken frem. Jeg vil også nevne prosjektet Pascua Lama i Chile, hvor et kanadisk selskap skal ødelegge isbreer og vannforsyninga til indianerne i området, og hvor det pågår en epost-kampanje i disse tider som vi kan delta i.

Vanskeligst er imidlertid praktiseringen når vi kommer til hjemlige trakter. Olje- og gassutvinningen rett utenfor vår kyst og i viktige oppvekstområder for fisk, og utvinning av mineraler i samiske områder er tunge og vanskelige saker, hvor hensynet til miljøet – både naturmiljø og det menneskelige miljø må ivaretas. Når det gjelder olje og gassutvinning i Barentshavet er miljøteknologien kommet langt og dersom det kan etableres mekanismer som sikrer at det samiske samfunn får tildelt verdier – skal dette telle til fordel for prosjektene.

Når det gjelder mineralutvinning på land – foregår det i alle samiske områder - i Sverige, Finland, Norge og Russland. Dette sakskomplekset er egnet til å ta opp på et allsamisk nivå. Kan for eksempel Samisk Parlamentarisk Råd få utarbeide felles standarder for samisk involvering i arbeidet – og i vurdering av konsekvensene? Kan det lages en Code of conduct – en minstestandard - for mineralselskapenes opptreden?

Det er mange saker som står foran det landsstyret som skal velges på søndag. Men det er også et tilfredsstillende arbeid. Dette landsstyret har fremmet forslag til en treårig strategi i stedet for ettårige virksomhetsplaner. Det nye landsstyret må selvfølgelig få sette sine farger på dokumentet, men jeg tror det er viktig å ruste organisasjonen for det arbeidet som ligger foran oss. Lokallagene i NSR må fungere optimalt og det må legges til rette for det. På sentralt hold må vi stille spørsmål om det er nødvendig med så mange organisasjonsnumre, styrer og regnskapsførere. Vi må ha en struktur som inviterer til bevegelse fremover. Og som inspirerer til fornying. Så skal vi gjenta suksessen ved neste sametingsvalg.

Før neste valg skal vi imidlertid markere at NSR er 40 år. Det skjer i 2008. Rundt landsmøtet dette året bør det legges opp til en skikkelig markering. For det er en livskraftig organisasjon som har rund dag.

Gjennom alle disse år har NSR vært en viktig bidragsyter til urfolksarbeidet i Norge og på allsamisk og internasjonalt nivå gjennom Samerådet. Vi har bidratt til å heve standarden for urfolks rettigheter og konkrete arbeid i Norge, Norden og i FN-systemet. Det er således et viktig arbeid NSR gjør, ikke bare for oss selv, men også for å heve standarden og malen for hvilke forhold verdens 320 millioner urfolk lever under.