Bakgrunn:
Finnmarkseiendommen er etablert med hjemmel i Finnmarksloven, hvor det heter i formålsparagrafen (§ 1):
"Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv."
I avtalen om samarbeid i Sametinget for valgperioden 2005-2009 mellom NSR (Norske Samers Riksforbund) og Samefolkets parti, Senterpartiet, Flyttsamelista i Kautokeino og lista Samer bosatt i Sør-Norge, heretter kalt samarbeidspartene, heter det:
"Ved opprettelsen av Finnmarkseiendommen er det viktig å markere at etableringen dreier seg om en ny institusjon. Det omfatter også lokalisering av funksjoner. Når Sametinget eventuelt vurderer en lokalisering av Finnmarkseiendommens administrasjon, skal Porsanger som lokaliseringsalternativ vurderes særskilt."
Sametinget fulgte 07.12.05 opp avtalen med å vedta i sak 56/05 om oppnevning og lokalisering av Finnmarkseiendommen:
"Sametinget foreslår Porsanger som hovedadministrasjonssted til Finnmarkseiendommen. Sametinget forutsetter at Finnmarkseiendommens styre foretar de nødvendige prosesser som må til når det gjelder å finne den videre organisasjonsmodell som vil være det beste for Finnmark."
Styret i Finnmarkseiendommen vedtok 07.-08.02.06 enstemmig at:
"Etablering av Finnmarkseiendommen er et resultat av en langvarig rettighetsprosess i Finnmark. Etableringen betyr også et nytt forvaltningsregime som tar over forvaltning av land og vann i Finnmark.
Styret vedtar som prinsipp at hovedadministrasjonen for Finnmarkseiendommen legger til Porsanger, det innledes en prosess med sikte på å gjennomføre dette.
Styret tilbyr alle ansatte i Statsskog overgang til FE med nåværende lønn, arbeidsplass og faglige oppgaver.
Alle nye stillinger som opprettes og som hører til under hovedadministrasjonen etableres i Porsanger.
I samarbeid med de ansattes organisasjoner skal styret etablere overgangsordninger/løsninger som ivaretar de ansattes rettigheter.
Det etableres snarest en in formasjonstjeneste.
Vurdering:
Det er i ettertid stilt spørsmål om hvorvidt Styret i FE’s vedtak er i samsvar med Sametingets vedtak.
NSR som organisasjon eller som Sametingsgruppe har ikke som arbeidsform å behandle alle saker som FE-styret har behandlet. Spesielt fordi FE er grunn-/rettighetsforvalter og Sametinget og Fylkeskommunen er offentlige myndighetsutøver, noe som innebærer at hver av partene må ha respekt for de ulike rollene virksomheten har. Imidlertid er lokalisering av hovedadministrasjonen for FE av interesse for Sametinget, all den tid Tinget har gitt et klart råd i saken.
NSRs Landsstyre og NSR parlamentariske lederskap har således valgt å uttale seg i saken, i spørsmålet om FE’s vedtak er i strid med Sametingets vedtak, og samarbeidsavtalen mellom NSR og sine samarbeidspartnere i Sametinget.
Vedtak:
NSR er glad for at styret i Finnmarkeiendommen legger til grunn for sitt arbeid at etableringen av Finnmarkseiendommen er et nytt forvaltningsregime som tar over forvaltning av land og vann i Finnmark. NSR tar det som gitt at styret i FE legger opp til at virksomheten ikke skal være en ren videreføring av Statsskogs virksomhet.
NSR er også fornøyd med at styret i FE har vedtatt som prinsipp at hovedadministrasjonen for Finnmarkseiendommen legges til Porsanger og at det innledes en prosess med sikte på å gjennomføre dette.
NSR har full tillit til de sametingsoppnevnte styremedlemmene i FE, og at de i styret vil arbeide for å gjennomføre Sametingets råd om lokalisering av hovedadministrasjonen til Porsanger, fullt og helt.
Sametinget har også rådgitt FE’s styre at de bør sette i gang prosesser for å finne en organisasjonsmodell til beste for Finnmark. Denne prosessen er nå startet av FE.
NSR konstaterer at det fra samisk hold er uttrykt skuffelse over at ikke alle stillinger etableres i Porsanger fra første dag. NSR mener imidlertid at en må gi styret i FE arbeidsro for å finne en mest mulig hensiktsmessig organisering og prosess, hvor hensynet til de ansattes rettigheter og foretakets behov for kompetanse ivaretas.
En viktig forutsetning for avklaring av hvilke rettigheter de ansatte i Statsskog Finnmark har, er en felles forståelse av Finnmarkslovens §§ 49 og 11. NSR ber Sametinget i samarbeid med Finnmark fylkeskommune og Justisdepartementet om å avklare eventuelle usikkerheten i lovparagrafene.
Når det gjelder behov for kompetanse minner NSR om at for å oppfylle lovens formål med at grunnen skal forvaltes "særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv" (§ 1 i loven), må de ansattes kompetanse være tilsvarende.
Kombinert med at Finnmarkseiendommen er en ny grunnforvalter, er det sterke grunner til at en ved hovedadministrasjonen i Porsanger lyser ut og besetter alle stillinger som blir vakante for å bygge opp et sterkt kompetansemiljø, hvor også hensynet til lovens formålsparagraf er godt ivaretatt.
NSR konkluderer med at FE’s styrevedtak ikke er i strid med Sametingets vedtak eller samarbeidsavtalen.
NSR mener for øvrig at når det gjelder samisk rettighetskamp er Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark, som er under utarbeidelse, en svært viktig sak som bør prioriteres fra samisk hold.
Dearvvuođaiguin / Med vennlig hilsen
Martin Urheim
NSR jođiheaddji/leder
+47 995 06 195
Kommenter denne artikkelen