Vi har vært igjennom et spennende år med valg av nytt sameting. Mange nye representanter står klare til å gjøre en innstats for det samiske folk. I det arbeidet som skal utrettes er det viktig at vi har fokus på å legge et grunnlag for hva vi ønsker å bringe videre til våre barn og unge. Jeg tar fatt på min oppgave i denne sammenheng med ærefrykt over den tillit som er gitt meg, og med stor respekt for alle som har gjort det mulig å komme dit vi har kommet i dag.
Året 2005 har vært preget av at det er 100 år siden Norge ble en selvstendig nasjon. Med det fikk Norge en ny kongefamilie som også har tjent samefolket. Vi gratulerer kongehuset med de familieforøkelsene de har hatt i løpet av året som gikk. Kongehusets tilstedeværelse ved åpningen av Sametinget har vært med på å sette viktige saker på dagsorden.
Men unionsoppløsningen førte også til at grensen mellom Norge og Sverige ble mer lukket enn den hadde vært før. Dette ga utfordringer til et folk som bor i flere land, og som har drevet næring og hatt slektsskapsbånd på tvers av riksgrensene. For samefolket er det viktig at vårt samarbeid kan gå på tvers av landegrensene. Et viktig bidrag er utkastet til Nordisk samekonvensjon som nå foreligger. Hvis alle, både fra statenes side og samisk side, tar det nødvendige ansvaret kan konvensjonen gi et bedre grunnlag for å opprettholde og utvikle samiske lokalsamfunn i de nordiske landene.
Kunnskapsformidling er et sentralt tema for Sametingets arbeid. I alle kulturer har utdanning og forskning vært avgjørende for samfunnsutviklingen. Kunnskap om egen historie og opplæring i og på eget språk er spesielt viktig. Tidligere generasjoners kunnskap og verdier ligger lagret i språket vårt, som dermed er en nøkkel til både fortiden og framtiden.
Når det gjelder retten til opplæring i og på samisk, og retten til et utdanningssystem som ivaretar samiske barns identitet og det samiske samfunnets kompetansebehov, er vi dessverre fortsatt ikke kommet langt nok. Sametinget ønsker den myndigheten som trengs for å kunne tilby samiske elever en samisk skole.
For at det samiske språk fortsatt skal høres i framtida, må vi bringe det videre til neste generasjon. I mange områder er samisk i ferd med å tape i forhold til majoritetsspråket. Det er derfor gledelig at Tysfjord, som den første lulesamiske kommunen, nå blir med i forvaltningsområdet for samisk språk. Sametinget ønsker flere kommuner inn i språkforvaltningsområdet.
Sametinget har i mange år arbeidet for å få til en konsultasjonsordning med sentrale myndigheter. Det er derfor gledelig at det i året som gikk ble inngått en avtale om konsultasjoner. Sametinget har med dette oppnådd en helt ny posisjon. Det er også inngått samarbeidsavtaler med flere av fylkeskommunene i Norge.
Jeg har tro på at konsultasjonsordningen og samarbeidsavtalene vil føre til at flere tar ansvar for det samiske samfunnsutviklingen, og at vi får en større helhet i vårt politiske arbeid. Det forrige Sametinget har med dette beredt en grunn vi nå kan bygge videre på.
Etter en spennende og krevende prosess ble finnmarksloven vedtatt i Stortinget i mai 2005. Vedtaket om finnmarksloven markerer slutten på et langvarig arbeid for samers rettigheter, men også starten på mange nye utfordringer vi nå skal ta tak i. Sametinget skal være med på å forvalte loven gjennom den nye institusjonen Finnmarkseiendommen.
Det er viktig å prioritere arbeidet med å sikre sjøsamenes rettigheter til fiske, marine ressurser og bruken av sjøarealene. For samer bosatt utenfor Finnmark fylke er rettighetene fremdeles uavklarte. Sametinget har derfor store forventninger til utvalget som skal utrede bruk og forvaltning i samiske bruksområder utenfor Finnmark fylke.
En annen gruppe Sametinget ønsker at det rettes fokus mot i år er østsamene. Det er viktig at de blir inkludert og representert i Sametingets arbeid. Sametinget vil derfor arbeide videre med å sikre etableringen av Østsamisk museum.
Det har i mange år vært arbeidet for å få på plass en erstatningsordning for samer som mistet skolegangen sin på grunn av andre verdenskrig. Vi er fornøyde med at staten har erkjent sitt erstatningsansvar for denne gruppen.
Men vi erfarer nå at saksbehandlingstiden for erstatningssøkerne er alt for lang. Dette er en situasjon som er uholdbar og uverdig for dem det gjelder, og vi krever at norske myndigheter setter av mer ressurser til behandling av disse søknadene.
Sametinget har i forkant av valget gjennomført en rekke tiltak for å styrke kvinners representasjon i vårt folkevalgte organ. Vi har i dag et parlament med 51 % kvinner.
Dette er enestående på verdensbasis og det er et stort framskritt for det samiske demokratiet. Det innebærer at organisasjoner og partier – og ikke minst – de samiske velgerne – har tatt ansvar. Kvinner og menn skal ha like muligheter til å delta i politisk arbeid. Det er mitt håp at Sametinget nå kan gi et enda større engasjement i likestillingsarbeidet som er rettet både mot Sametingets virksomhet og mot det samiske samfunnet.
Det er med stor bekymring vi nå er vitne til en global miljø- og klimaendring. Verdens urfolk er spesielt sårbare for slike forandringer i naturen. Vi samer har likevel bedre forutsetninger for å bli hørt i det globale samfunnet enn mange andre urfolksstemmer. Det er mitt håp at det internasjonale samfunn forstår konsekvensene, og at vi alle i fellesskap kan komme fram til løsninger som møter klimaproblemet på en effektiv måte.
Jeg ønsker alle et godt og velsignet nytt år!
Kommenter denne artikkelen