Av Randi A. Skum,

NSRs 1.kandidat i Midt-Troms

Norske Samers Riksforbund-NSR har gjennom mange år arbeidet politisk for å få anerkjennelse av samene som et eget folk, bl.a med det formål å bedre samenes livsvilkår. Selv om dette arbeidet har vært tidkrevende, har det både vært nødvendig og viktig i utviklingen av det samiske samfunn og ikke minst i forhold til enkeltmennesket. 

I møtet med helsevesenet er vi ofte sårbar. I livsløpet fra fødsel til død har mange nær kontakt med helsevesenet, og det er med stor tillit vi legger vårt liv og vår helse i helseinstitusjonens hender. I helse- og omsorgstjenesten påligger det et stort ansvar m.h.t også å hjelpe de som snakker et annet språk, eller som ut fra kulturelle forutsetninger har en annen forståelse av sykdom, helse og helbred.

Noen av sykehusene i Nord-Norge har gjennomført viktige løft når det gjelder tjenester på samisk. Herunder kan nevnes samisk skilting, tilbud på samiske dagsaviser ved enkelte avdelinger, muligheter for å få samisk lærer ved sykehusskolen på UNN, sykehustolk m.m. Dette er bra, men Norske Samers Riksforbund (NSR) mener at det fortsatt gjenstår mye arbeid før samiske pasienter har et likeverdig behandlingstilbud.

Desentralisert struktur en nødvendighet

Vi som bor i Nord-Norge nyter godt av spesialkompetansen ved Universitetssykehuset i Tromsø. For oss i Midt-Troms betyr det at vi kan få hjelp med meget sammensatte problemstillinger i eget nærmiljø. Slik er det ikke for alle i de samiske områdene.

For mange samiske pasienter er det fortsatt lang reise til nærmeste behandlingssted, noe som medfører at pasienten må forlate sitt nærmeste nettverk. Det å ha personale og sjelesørgere som snakker samisk og har kulturforståelse kan være med på å lette en allerede vanskelig situasjon.

Dette byr på særlige utfordringer for styret i Helse Nord med tanke på å beholde og vitalisere den desentraliserte strukturen ved våre helseinstitusjoner. Ytterligere satsning på telemedisin i utredning og behandling vil være svært viktig i forhold til utfordringen med lange avstander, men også med muligheten til å skaffe autorisert tolk.

Kunnskap om samiske forhold må inn i grunnutdanningen

Situasjonen i dag er at det er mangel på helsepersonell som snakker samisk eller har kunnskaper om samisk kultur. Det er derfor et mål for NSR at kunnskap om samisk kultur skal inn som en obligatorisk del i alle helsefaglige grunn – og videreutdanninger. For de som befinner seg i en livskrise, ved sykdom eller ved livets slutt, er det å føle trygghet i behandlingssituasjonen og få snakke sitt eget språk av stor betydning. Samisk språk og kulturkompetanse hos helsepersonell er spesielt viktig fordi det er i møtet mellom den enkelte helsearbeider og pasienten at grunnlaget for tillit og et godt behandlingsresultat legges.

Kommunehelsetjenesten under press

For urfolksbyen Tromsø er det skremmende lesing at de eldre er en kasteball mellom sykehuset og kommunen. Samemanntallet har økt med 2254 personer, og det er i de bynære områdene antallet har økt mest. I Tromsø er det mangel på pleietilbud til de eldre, og dette gir grunn til bekymring. Prognosene tilsier at vi vil få stadig flere eldre, og den såkalte eldrebølgen innebærer også stadig flere samiske og samisktalende eldre. Det haster derfor med å finne gode løsninger både for de eldre som bor her nå, og de kommende generasjoner.

Jeg anser det derfor som viktig at helsearbeidere som pr. i dag jobber innenfor helsesektoren i kommuner med samisk befolkning, gis opplæring i samisk kultur. I forhold til Tromsø kan det eksempelvis være en ide å ha ”vennskapsbyer/bygder” i det samiske kjerneområdet, og organisere språkkurs og hospitering for helsepersonell til samiske institusjoner. Som eksempel kan nevnes den kulturelt tilrettelagte sansehagen ved Helsesenteret i Karasjok, som utgjør et godt tilrettelagt tilbud til samiske eldre og spesielt demente som kan være til etterfølgelse andre steder.

Koordinering for likeverdige helse- og sosialtjenester

Sametingets visepresident Ragnhild Lydia Nystad (NSR) har gjort en betydelig innsats for å sikre et likeverdig helse- og sosialtilbud for samer. Det er nå klart at det vil etableres et koordinerende organ for samiske helse- og sosialsaker. Instansen skal være et viktig bindeledd mellom Sametinget, Helse- og omsorgsepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Jeg har store forventninger til dette kontaktforumet i den kommende sametingsperioden. Dette er en konkretisering av ansvarsforholdene og en mulighet for kvalitetssikring og faglig arbeid.

Samisk helsefag er et felt i utvikling, og det er behov for mer undervisning, fagutvikling og forskning knyttet til problemstillinger rundt samisk helse. Helsesektoren trenger fagfolk, og satsning på både grunnutdanning og forsking vil gi viktig samfunnsmessig avkastning og ha stor menneskelig betydning.

Ved sykdom og lidelse er det spesielt viktig å bli møtt med respekt og verdighet, anerkjennelse og forståelse i forhold til egen kultur. Norske Samers Riksforbund – NSR vil derfor fortsette å arbeide for at helsevesenet ivaretar sin forpliktelse overfor den samiske befolkning.