Skal etterleve internasjonalt anerkjente menneskerettigheter

All aktivitet både på sjø og land skal etter Sametingets oppfatning også etterleve internasjonal anerkjente menneskerettigheter. Mer konkret må også dette gjelde urfolks rettigheter.

Virksomheter som påvirker samfunnsliv og næringer der de etablerer seg, er forpliktet til å følge internasjonal lovgivning og konvensjoner. Vi ser i dag en rivende utvikling hva gjelder krav til ”sosialt ansvar” på multinasjonale selskaper som opererer i globale markeder.

Verdensbanken har i en årrekke vært utsatt for massiv kritikk for manglende respekt for urfolks rettigheter i sin politikk. Dette har etter hvert resultert i stadig utvikling av bankens politikk. Hovedprinsippet i den nylig vedtatte politikken er at alle aktører skal respektere prinsippet om ”Free, prior and informed consultations” med urfolk i de områder prosjektene berører. Dette er et langt steg i riktig retning. Urfolks krav er at prinsippet skal være i samsvar med nivået i ILO 169 som ville innebære consent i stedet for consultations altså godkjenning ikke konsultasjoner.

Private investeringsselskaper går lenger

Interessant er det imidlertid å observere at store private investeringsselskaper i mange av sine fond går betydelig lenger. Washingtons nest største investeringsselskap Calvert har til eksempel følgende krav på selskapene i urfolksområder:

Calvert søker å investere i selskaper som :

• Respekterer naturen, suverenitet, rettigheter til naturressursene. tradisjonelle urfolksområder, kulturminner, sermonielle- og hellige steder for urfolk

• Fastsetter og gjennomfører retningslinjer som inkluderer det relasjonelle forholdet til urfolk. Retningslinjer med råd om bl.a respekt for menneskerettighter og urfolkenes rett til selvbestemmelse, og tiltak for å sikre prinsippet om ”prior informed concent” i forhold til urfolk

• Støtter positive omtaler av urfolk, inkludert amerikanske indianere og andre urfolk eller etniske grupper, og deres religiøse og kulturelle tradisjoner.

Dette er noe å tenke på for andre selskaper.

Bærekraftig utvikling for de ulike næringene

Sametinget er opptatt av at det biologiske mangfoldet opprettholdes gjennom reguleringer og forskrifter. Krav til en strengere miljøpolitikk vil være økende i takt med utviklingen av nordområdene til en framtidig energiregion. Vi vil stå overfor utfordringer som økt ferdsel og transport, og økt risiko for utslipp og forurensing. De nordlige områdene er spesielt sårbare på grunn av sitt harde klima og skjøre økosystem. Utfordringane omfatter selvfølgelig også den befolkning og de folk som bor i nordområdene.

Utvikling av energiregionen i nord med eventuelle store landanlegg medfører konsekvenser for de som bor i disse områdene og som nyttiggjør seg av naturens resurser. Etableringer av slike virksomheter vil legge beslag på beitearealer for rein både i anleggsfasen og i forhold til tilhørende infrastruktur. Det er viktig å undersøke om det er mulig å legge til rette for energiuttak i området uten at dette går på bekostning av annen næringsvirksomhet og naturmiljøet. Felles bruk av samme områder mellom ulike næringer innenfor rammen av en bærekraftig utvikling, fordrer en bred og grundig gjennomgang av de mulige konsekvensene eksempelvis olje- og gassvirksomheten kan avstedkomme i et sårbart område.

Ved etableringer av energiutvinningsvirksomhet vil situasjonen relatert til reinbeite være bekymringsfull, knyttet til økende omfang av infrastrukturutbygging og arealbruk. Prognosene en støtter seg til vil bidra til økende press på arealbruk, både direkte gjennom anleggsetableringer, men også indirekte knyttet til omfattende sekundær etablering og utbygging som boliger, veier, kraftnett etc. Sametinget mener det er viktig å uttrykke behov for sterkere helhetlige vurderinger og ikke bit-for-bit vurderinger.

Urfolksinteresser må ivaretas

Fravær av sivile organisasjoner og et fungerende demokrati kan virke til at menneskerettighetene, både de økonomiske og sosiale så vel som sivile og politiske rettigheter, kan påvirkes negativt av olje- og gassutvinning. Skjev fordeling av kontroll over energiinntektene kan dessuten sterkt forverre forholdet mellom ulike etniske grupper og mellom sentrale myndigheter og lokalsamfunn. Det er viktig å understreke at urfolksrettigheter er menneskerettigheter, og at selv om Norge er et rikt land og på mange områder et velutviklet demokrati, så står Norge overfor svært store utfordringer i å sikre samisk kultur og samisk demokratisk innflytelse over samenes livssituasjon og utvikling.

I utforminga av Norges olje- og gasspolitikk bør det tas høyde for en nærmere vurdering av urfolksinteresser på en bredere måte. Dette ut fra problemstillingen at olje- og gassvirksomhet utenfor de samiske områder kan utløse særlige folkerettslige forpliktelser overfor det samiske folk når disse ressursene planlegges tatt i bruk. I tillegg er det viktig ut fra generelle urfolkshensyn sett i et grenseoverskridende perspektiv, spesielt overfor Russland. Det er en stor utfordring både for Noreg, men også norske oljeselskaper å utvikle en felles standard og policy overfor urfolksinteresser i tillegg til standarder med hensyn til miljø, sikkerhet, teknologi og fiskerier. Utviklinga av den framtidige olje- og gassvirksomheten i Barentshavet og i Russland for øvrig, stiller særlige krav til operatører, transportører og statene. 

Derfor er Sametingets standpunkt at:

1. I utviklingen av Norges olje- og gasspolitikk bør det foretas en vurdering av urfolksinteresser på en bredere måte. Dette er spesielt viktig i landets nordområdepolitikk. Norske oljeselskaper bør oppfordres til å utvikle egne standarder for urfolksinteresser i tillegg til teknologi, sikkerhet, miljø og fiskerier. Dette også med sikte på norsk deltakelse i framtidig olje- og gassvirksomhet på russisk side i Barentshavet.

2. Når det gjelder utviklingen av den maritime politikk i nord, må de enkelte land og Den europeiske union (EU) respektere den internasjonale rettsutviklingen innen urfolksretten, og stille krav til maritime aktører som kommer i kontakt med urfolk å rette seg etter disse. Et bra eksempel er hvordan British Gas har utviklet sin urfolkspolitikk.

3. Norge bør stille som krav til  at i henhold til ILO 169 så kreves det at man følger prinsippet om “Free, Prior and Informed Consent” i alle saker som direkte berører urfolk.

4. All sjøtrafikk, offshoreaktivitet og alle industrielle prosjekter i nordlige havområder må følge de strengeste miljøkrav, på grunn av de harde klimatiske forhold og områdenes sårbarhet.

ILO-konvensjonen nr. 169 legger begrensninger for Statens myndighet  med hensyn til utnyttelse av naturressurser  og gir klare føringer for involvering av Sametinget i forbindelse med gjennomføring av utbygginger som har konsekvenser for det samiske folket. Det er viktig at all energiutvinningsvirksomhet skjer i samsvar med nasjonale- og internasjonale urfolksforpliktelser. Det finnes også andre folkerettslige instrumenter og erklæringer som skal sikre urfolks medvirkning og innflytelse over politikkutformingen i nordområdene.

Sametinget i Norge vil i framtiden søke å ta ansvar for å påvirke myndighetene til å ivareta urfolkenes interesser gjennom blant annet krav om helhetlige konsekvensutredninger og konsultasjoner med urfolk som berøres av de fremtidige energiprosjektene. I denne sammenheng viser vi til Sametingets avtale om konsultasjoner med den norske regjeringen, som ett eksempel på hvordan det kan gjøres.