Av Kjersti Myrnes Balto
NSRs 1. kandidat til sametingsvalget i Nordre Nordland
I NOU 1995:6 – Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge – ble det satt fokus på samiske eldre som en gruppe med spesielle behov i møtet med helsevesenet. I denne offentlige utredningen er det skrevet mye bra i kapittel sju om samiske eldre som pasientgruppe. Siden den tid har det vært en utvikling. Blant annet er senter for samisk helseforsking etablert ved Universitetet i Tromsø. Ellers drives det viktige helseprosjekter blant annet i Sør-Troms og Nordre Nordland .Samisk helsefag er i god utvikling mot bedre kvalitet på tilbudet til samiske pasienter, både unge og gamle.
Ikke bare i samiske områder
NOU 1995:6 tar spesielt for seg samiske eldre som lever i samiske områder. Jeg vil ta opp situasjonen for samiske eldre som lever utenfor disse samiske områdene i dette innlegget. Samiske eldre har behov for å bli møtt med samisk språk og fremfor alt dypere referanser til samisk kultur under opphold på institusjoner og sykehus. Målet om å utvikle eldreomsorgen i samiske områder slik at den sikrer samiske eldre en samisk livskvalitet i alderdommen er et godt mål. Ved kompetansebygging på feltet, mer forsking og flere faglige ressurser i form av for eksempel fagfolk, fagartikler og faglige nettsteder, kan også samiske eldre som lever utenfor de tradisjonelle samiske områdene kanskje bli møtt med helsefolk som tar hensyn til den samiske bakgrunnen hos pasienten sin. En god politikk tar forøvrig hensyn til morgendagens situasjon også. Den samiske befolkningen er like mobil som den øvrige befolkningen, og vi vil i fremtiden ha flere samiske eldre også i byene.
Mange utfordringer
Mange tror at problemer av språklig karakter er et forsvinnende fenomen i lys av den kraftige språklige fornorskingen som har pågått. Dette stemmer ikke nødvendigvis. Vi har f.eks. lite kunnskap om demensutvikling og tospråklighet hos eldre. Slik forsking må prioriteres. I det hele tatt er det svært lite skrevet eller utredet om samiske eldres behov i møtet med omsorgstjenester. Eldre samiske mottakere av omsorgstjenester og deres pårørende blir ofte møtt med uforstand i helsevesenet. Vi hører om mange eksempler på overtramp mot den samiske bruker. Det er behov for mer kompetanse for å få til en viktig holdningsendring blant helsearbeidere.
Styrking av senter for samisk helseforsking
”Samiske eldre har respekt for autoriteter, og den takknemligheten de føler over gode levekår i dagens samfunn, gjør også at denne gruppen stiller svært få krav om særskilte tilbud innen eldreomsorgen.” står det i NOU 1995:6. Dette er et tankekors, og arbeidet med å sikre de samiske eldre en god nok omsorg både i og utenfor tradisjonelle samiske områder må fortsette, selv om brukergruppen ikke stiller krav. Styrking av senter for samisk helseforsking med prosjekter som særlig retter seg mot den eldre delen av den samiske befolkningen bør derfor prioriteres i kommende sametingsperiode.
Kontakt: Kjersti Myrnes Balto
kmb@same.net
mobil 41503529
Kommenter denne artikkelen
Tips en venn Gå tilbake