!!!!!!!! Dette er NSRs gamle nettside !!!!!!!!

!!! Den nye nettsiden finnes på nsr.no !!!

 RSS feed

Vállje sámegiela!

Utskriftsvennlig versjon ”Forøvrig er det vår mening at Vågsfjord videregående skole, skolested Skånland, skal bestå.”
“Forøvrig er det min mening at Kartago skal brennes” var statsmann Cato den eldres (234-149 f Kr) sluttord hver gang han hadde holdt tale i senatet i det gamle Romerriket. Og dette gjentok han i det utrettelige. Til sist gikk ordene i oppfyllelse. Dette synes også å være Troms fylkes strategi når man stadig vekk foreslår Skånland vgs nedlagt; høstens forslag er femte i rekken.

Publisert: 11.11.2009

Gjentatte nedleggingsforslag tvinger oss også til “Kartago-argumentasjon”. Vi må hele tiden sitere oss selv på at vår lokale videregående skole er svært viktig både for vedlikehold og utvikling av samisk språk, og ellers også fordi de samiske bygdene lider hvis ungdommene må reise bort for å ta videregående utdanning.

 

En av de største utfordringene i dagens samfunn er å tilrettelegge for at kulturer kan leve ved siden av hverandre i fred og forståelse for hverandre. De to tradisjonelle kulturene i staten Norge, den norske og den samiske, er i en særegen posisjon, og vi ansvarer for å vise i daglig virke og gjennom beslutninger at den norske og samiske kulturen er gjensidig likeverdige. I praksis betyr det at samisk språk får en så naturlig plass i samfunnet at det ikke skulle være nødvendig å lette på øyelokkene når man ser eller hører samisk språk. Fram til det er det enda en lang vei. Vi vet hvor vi bor, og vi kjenner til fordommene som har vært mot både samisk språk og kultur. Det tar tid å tilintetgjøre fordommer slik at samisk språk blir en offentlig og naturlig del av samfunnet. Vågsfjord videregående skole er i gang med denne prosessen og begynner så smått å lykkes med dette arbeidet.

 

Det er ikke mange videregående skoler i Troms fylke hvor det undervises i samisk på alle nivå. Den vanligste situasjonen er at enkeltelever her og der får samiskundervisning via nett eller studio. En temmelig ensom og skjult tilværelse, tør vi påstå. Hvorfor skal nettopp samiskopplæring foregå så bortgjemt at faget ikke merkes i skolemiljøet?

 

For noen år siden utnevnte Troms fylkeskommune Skånland vgs, sammen med Nordreisa vgs og Sjøvegan vgs, til satsningsskoler for faget samisk kulturkunnskap. Ved dette fikk det samiske innholdet i skolen et løft. På skolens nettsider kan man fortsatt finne stoff om hvordan skolen løste oppgaven som satsningsskole for samisk kulturkunnskap. Man må også huske samarbeidsavtalen mellom Troms fylke og Sametinget. Denne forplikter fylket å fremme begge tradisjonelle kulturer i Troms, den samiske og den norske. Man må også huske Grunnlovsparagrafen som forplikter de statlige myndigheter, i dette tilfellet fylket i statens sted, å se til at samene får utvikle sitt språk. Vi mener at dette er særlig viktig i et område hvor man knapt finner statlige samiske institusjoner.

 

I vårt område øker interessen for og motet til å bruke samisk. På skolen merker man det ved at antall elever som velger samisk, øker og at samisk høres og ses i skolens hverdag. For elevene med samisk er det trivelig og godt å være en gruppe. Det er tungt å være alene om samiskopplæring. Enkeltelever som har samisk som fag, behøver ikke å ha “samen” som sin eneste identitet.  Samiske ungdommer i likhet med norske ungdommer innehar mange ulike roller i ungdomsmiljøet. Trolig skulle norske ungdommer bli rimelig forfær hvis “norsken” skulle være deres eneste identitet. På Skånland vgs er den samiske delen en selvfølgelig og naturlig del av miljøet.

 

Den kulturelle delen av skolen i nærmiljøet er også verd å nevne. Tornesamisk på norsk side er en truet dialekt. De sterkere dialektene lenger nord påvirker daglig. Det er få samiske institusjoner som arbeider med lokalt språk. Derfor er skolens språkopplæring vindskjul mot både fornorskning og dialektutsletting. Det burde være både i fylkets og Sapmis interesse å verne om denne dialekten som hard fornorskning nesten utslettet.

 

Skolen er et samlingssted for samisk ungdom, og virker således positivt på og har vært en støttepilar i ungdommenes identitetsforvaltning i et flerkulturelt miljø. Vårt lokale samiske miljø har opplevd skolen som en positiv del i arbeidet for å synliggjøre og alminneliggjøre det samiske. Mange samiske ungdommer opplever at skolen har gitt dem god bør i deres eget arbeid med å bli samiskspråklig. Uten denne skolen spres markasamisk ungdom til ulike byer.

 

Omtrent for ti år siden, i tiden omkring Samefolkets dag, diskuterte den ene og den andre lokale kommunestyre samiske veiskilt og institusjonsskilt på oppfordring fra vår sameforening. Kommunepolitikere fant det ene kreative argumentet etter det andre for å forklare sin motstand mot samiske skilt. Omtrent samtidig satte rektor på Skånland vgs opp områdets første samiske offentlige skilt og oppfordret kommunene til å gjøre det samme. Vi trenger Vågsfjord videregående skole, skolested Skånland både som hjelp i statusheving av språket og i alminneliggjøring av samisk språk blant ungdommene i vårt flerkulturelle nærmiljø.

 

Til slutt blir spørsmålet hvem fylket planlegger for. En klok kommuneplanlegger i en nordnorsk kommune sa, etter at politikerne hadde beklaget at hans planforslag ikke var cool nok, at man forplikter å planlegge og tilrettelegge for den befolkningen og bosettingen man faktisk har. Kloke ord. Vi minner om at Troms fylke har mange bygder, fiskevær og spredt bosetting. Folk har slått seg ned i fjordbotner, på øyer, i fjellbygder og markebygder. Man har funnet og finner fortsatt levebrød utenfor byer og sentrum, og man bør fortsatt få lov til å bo på disse stedene. I tillegg har fylket vært flerkulturell og flerspråklig mange hundre år før våre sentrale myndigheter begynte å snakke om det flerkulturelle samfunnet som en rikdom for menneskeheten.

 

Vi oppfordrer fylkesrådet i Troms å legge følgende til grunn for sin skoleplanlegging; hvem bor i fylket, hvor bor de, hvor bør man fortsatt få mulighet å bo, fylkets geografi og klima, fylkets bosettinger og næringsveier, og ikke minst ha i minnet sitt ansvar for språklig likeverd. Ut fra dette får man forklare kostnader og overføringsbehov for regjeringen i stedet for å spise av smulene som finnes i bygdekommunene.





Kommenter denne artikkelen    Tips en venn  Gå tilbake
NSR i media
Flertallet imot at Sametinget tar over reindriftsforvaltningen
Same eller ikke - hvem bestemmer?
Dyr i drift eller dyrebar?
– Reinspikka rasisme
– Ikke norske flaggets dag

 

Sist kommenterte artikler

NSRs historie
  • På tide å oppdatere?
Samisk hus i Oslo jubilerer
  • Grafikken
  • Jubileumsgrafikk
  • Misbruk av sameflagget
NSR går imot kollektiv avstraffelse
  • Rådet kopierer NSR

 

Norgga Sámiid Riikkasearvi
Norske Samers Riksforbund

Postboks 173 - 9521 KAUTOKEINO
Tlf.: +47 78 48 69 55 * Fax: +47 78 48 69 88 *
nsr(a)nsr.no
Mobil: +47 988 50 273 - Org.nr: 971 481 463

 

Layout: Heaika N. SKum
Webløsning:
Interkodex A/S