NSR ser ingen forskjell mellom at Sametinget øker kostnadene eller at Sametinget lar være å spare på utgiftene. Resultatet blir det samme i begge tilfellene, det koster penger at sametingsrådet trekkes ut av plenum. Wilhelsen selv mener at ”… hvis sametingsrådet ikke hadde blitt trukket ut av plenum ville Sametinget fått en besparelse på budsjettet for 2010.” Og dette er jo fakta NSR og Ap er enige om. Men der stopper kanskje også enigheten og den felles forståelsen av hvordan penger brukes, eller spares for den del. Besparelsen Wilhelmsen sikter til ved en reduksjon i antall sametingsrepresentanter fra 43 til 39 i 2009 skulle gi besparelser både for slutten av 2009 og for alle budsjetter fra og med 2010. Men dette framkommer ikke noe sted, altså har man unnlatt å fortelle om en besparelse. Denne besparelsen, i størrelsesoden opptil 250.000 kroner pr. representant pr. år, er likevel for lengst spist opp ved at Sametingsrådet er trukket ut av plenum og at det er kommet inn fem representanter som erstatning for disse i plenumssalen.

Jo, demokrati koster, det vet vi. Og NSR skal være med på å støtte opp om et sterkt og funksjonsdyktig folkestyre. Vi må likevel være redelige i forhold til å fastslå hva det koster. Denne gang viste det seg at utgiftsøkningen gikk med til å styrke arbeidsvilkårene til Ap-koalisjonen alene, uten at man finner balansen i forbedring av også opposisjonens tilgang til arbeidskraft. Og det beklager NSR på det sterkeste.

----------

Wilhelmsens innlegg kan leses her